Apekopper er forslått klassifisert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Etter at leder for verdens helseorganisasjon WHO «Director General» Tedros Adhanom Ghebreyesus som ikke er lege, på grunnlag av en mindretallsavgjørelse med 6 mot 9 stemmer bestemte seg for at det skulle erklæres en verdensomspennende helsekrise som følge av apekopper. 

Forslaget om å ta apekopper inn i forskriften som en allmennfarlig smittsom sykdom, fremmes i Norge etter at 57 er antatt syke med apekopper, i samråd med LHBT-miljøet og sexarbeidere

Den eventuelle endringen anføres å skulle gi oss «rettigheter». Det vil si at vi ved en eventuell antagelse om at noen er smittet, vil de etter smittevernloven kapittel 5, §§ 5-1 følgende være forpliktet til å underkaste seg undersøkelse, smittevernveiledning og isolasjon.

Når det gjelder vaksiner argumenteres det i høringsforslaget for at allerede eksisterende vaksiner mot utryddede kopper og medisiner begge utprøvd på dyr kan brukes mot apekopper. Ingen av alternativene er tilgjengelige per nå, og kan gis til oss som en rettighet, om apekopper defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom. Slik vil helsemyndighetene ta i bruk tilstrekkelige virkemidler i en tidlig fase, i stedet for å måtte iverksette mer inngripende tiltak senere. Ifølge departementet haster dette som følge av WHOs kriseerklæring og fordrer derfor en forkortet høringsfrist på to uker (i stedet for det normale som er tre måneder).

Departementet unngår elegant å nevne ‘tvangsvaksinering’ eller ‘vaksineplikt’, som ligger der som et mulig tiltak ved allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven § 3-8. Samt det medfølgende kravet til forholdsmessighet i § 1- 5. Som begge omfattes av høringen.

I stedet fremmes det som en rettighet under rett til nødvendig smittevernhjelp, uten å nevne § 3-8 som hjemler «plikt til å la seg vaksinere». Vi har allerede rett til nødvendig helsehjelp og smittevernhjelp jf. smittevernloven § 6-1 første ledd. Klassifisering som «allmenfarlig» etter andre ledd gir også «rett til» «vaksiner, informasjon» og annen nødvendig smittevernhjelp som «forebyggende hjelp».

I smittevernloven § 1-3 første ledd nr. 3 er en allmennfarlig smittsom sykdom definert som «en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader». Ingen av de fire kriteriene synes å være oppfylt her, med til nå 57 antatt smittede. Etter forarbeidene kreves en forholdsvis høy terskel for å klassifisere en smittsom sykdom som allmennfarlig smittsom sykdom. I forarbeidene, Ot.prp.nr.91 (1992-1993), bygd på «generell og internasjonalt anerkjent viten om den enkelte sykdoms smittsomhet og den utbredelse den eventuelt kan få i en befolkning som ikke er beskyttet på kunstig vis» (side 122). Departementet mener det er høy risiko for bli smittet med apekopper, som innledningsvis i høringsutkastet smitter ved; «Direkte kontakt med utslett, sår- eller kroppsvæsker, inkludert ved seksuell kontakt og kyssing − indirekte kontakt via: kontakt med klær, håndklær eller sengetøy som har vært brukt av en smittet person − gjenstander, overflater og avfall som har vært i direkte kontakt med sår- og kroppsvæsker fra den smittede − dråpesmitte, via hosting eller nysing fra en smittet. For at dråpesmitte skal forekomme kreves det vanligvis tett nærkontakt over lengre tid (timer)». Så med mindre man har langvarig dråpeutveksling, seksuell kontakt eller deler håndklær og sengetøy. Så er vel risikoen lav? Risikoen forutsetter at man utøver disse aktivitetene aktivt med smittebærere? Så det kan blant annet unngås ved å bruke eget sengetøy og håndkle. Noe som er ganske vanlige, enkle og lavterskel tiltak som man kan gjøre for å unngå at dette skulle utarte seg som allmenfarlig smittsomt. 

Det er uklart om det til nå er dokumentert «alvorlige eller varige skader», som departementet vurderer at apekopper «kan» kan gi.

Litt lenger ned, nederst på side 12 i høringsutkastet skriver departementet at; «Apekopper er vanligvis en selvbegrensende sykdom som for de fleste ikke krever behandling.» Hvordan kan det samsvare med det ovennevnte, sett i lys av kravet til forholdsmessighet i smittevernloven § 1-5, og mulighet for vaksinetvang i § 3-8, som begge departementet elegant unngår å nevne? Hvor 8 % ifølge det europeiske smittevernbyrået (ECDC) anføres å ha krevd innleggelse, og for øvrig 2-4 ukers sykdom kan nok ikke tiltak anses forholdsmessig.

Departementet anfører videre om potensiell belastning på helse- og omsorgstjenesten; «Det vil også kunne utgjøre en belastning for helsetjenesten dersom sykehusopphold medfører behov for isolering og andre krevende forholdsregler. Vaksinering av risikogrupper (både risiko for smitte og risiko for å bli alvorlig syk) for å holde sykdommen under kontroll, vil være en belastning for helsetjenesten.» 

Departementet sier videre at; «De belastninger som vil oppstå for helsetjenesten hvis apekopper blir endemisk, kommer i tillegg til den belastning helsetjenesten har per i dag som følge av innlagte pasienter med covid-19 og økt antall pasienter fra Ukraina innlagt på norske sykehus.» Det bør i så tilfelle tas med i betraktningen at ifølge FHI er de fleste innlagte og som døde av eller med covid-19 vaksinert med to eller tre doser, noe som gjør at begrunnelsen for å vaksinere av hensyn til helsetjenesten bortfaller. Camilla Stoltenberg viste ved et arrangement på Frogner kino den 27. 04.2022 til at det er helt vanlig at folk som er litt over 80 år dør, og at det er noe vi må regne med. I motsetning til tidligere argumentasjon for å få barn til å ta vaksine for å redde bestemor på over 80 år.

Så følger et avsnitt med nærmest ville antagelser om hvordan apekopper kan få «så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen», som fare for behov for ytterligere vaksiner. Isolasjonsbehovet anføres å være både 3-4 og 2-4 uker, for å unngå smitte til andre og forebygge mot smitte. Departementet anfører at det kan forebygge mot å smitte sårbare ved å klassifisere som allmennfarlig smittsom sykdom, blant annet på grunn av smittesporing; «Ved at apekopper klassifiseres som allmennfarlig smittsom sykdom vil dette kunne oppnås, jf. kapittel 3 hvor det redegjøres for konsekvensene av slik klassifisering». Her nevnes altså kapitlet med vasksinetvang, uten å nevne selve tvangen, og en eventuell omgåelse av kravet til forholdsmessighet.

Nå har vi nettopp vært i gjennom en lignende tilstand for landet, med covid-19 som en allmenfarlig smittsom sykdom. Legemiddelverket kan melde at fra vaksinasjonen startet i Norge 27. desember 2020 og frem til 14. juni 2022 er det mottatt 59 630 meldinger om mistenkte bivirkninger etter koronavaksinasjon, 38 579 (65 %) av disse er behandlet. Av disse er 6 418 (17 %) av de 38579 (65%) innkomne meldingene klassifisert som alvorlige.

20220616 Rapport over meldte bivirkninger av koronavaksine.pdf (legemiddelverket.no)

Det er ikke påvist større overdødelighet av covid-19 i Sverige hvor det var svært begrensede tiltak sammenlignet med Danmark. Samtidig har overdødeligheten i Norge økt betraktelig etter oppstarten av vaksineringen. Vi har også fått se en del pussige oppslag om nye tilstander som krybbedød for voksne/Sudden Adult Death Syndrom (SADS) og mange nye anførte årsaker til hjertetrøbbel som vi ikke hadde før vaksineringen, som ensomhet, klima-endringer, kaldt vær, varmt vær, snømåking, solstormer, hagearbeid og dusjing.

Vi bør unngå å gjøre den samme feilen en gang til, som også ved svineinfluensavaksineringen som forårsaket narkolepsi blant annet hos barn. Vi bør derfor unngå at avgjørelsen tas av et mindretall som ivaretar vaksineindustriens økonomiske hensyn foran folks helse, en avveining som følger av kontrakten mellom Pfizer og EU om covid-19 vaksinene. 

I tillegg kommer det faktum at det ved omklassifisering av apekopper kan oppstå situasjoner der det jf. smittevernloven § 8-1 blir straffbart å ikke vaksinere seg, også med mRNA vaksiner som f.eks. Pfizer selv i sine kontrakter sier at de ikke kjenner langtidsvirkningene av. Det er noe som ikke ville være forenlig med de etiske retningslinjene som følger av Nürnbergkoden og Helsinkideklarasjonen hvor personlig ansvar for utøvd press og manglende innhenting av informert samtykke ikke kan fraskrives ved å vise til at man har fulgt ordre fra andre.

Ordningen med koronasertifikat jf. smittevernloven kapittel 4A, er samtidig med på å presse fram en tvang om å ta stadig nye vaksinedoser for å kunne delta i samfunnet. Vi bør unngå å overkjøre forholdsmessighetsvurderingen og snikinnføre vaksineplikt, noe som krenker Nürnbergkoden, Helsinkideklarasjonen, menneskerettighetene og naturrettslige rettigheter.


Departementet ber om tillatelse til å bruke tvang mot oss. Det sier vi nei til.

Derfor bør vi si nei til å ta apekopper inn som en allmennfarlig smittsom sykdom.

Legg igjen en kommentar