Våre henvendelser til Koronakommisjonen

Foreningen Lov og Helse er av den klare formening at håndteringen av pandemien i Norge er nødt til å bli gjenstand for en meget streng evaluering, som avstedkommer et oppgjør som står i forhold til det store alvoret i det som har skjedd. Men hvem som skal stå for evalueringen, og det påfølgende oppgjøret er faktisk ikke et helt enkelt spørsmål. 

Politiet, som vanligvis regnes som organet som tar seg av lovbrudd, har selv stått for lovbrudd i hele pandemien. I tillegg er forståelsen av at politietaten er til for den norske befolkning relativt lite utbredt i politi-systemet, og holdningen, enten den er uttalt og bevisst eller mer ubevisst, om at politiet rett og slett er den til enhver tid gitte myndighet og regjerings eget organ er den som preger systemet. At det i stor grad er slik får vi bekreftet fra våre medlemmer fra politietaten, selv om det naturligvis er en rekke enkeltpersoner i politietaten som ikke har denne forståelsen. I tillegg må man se på politiets øverste ledelse som en mer politisk sfære enn noe annet. Ut ifra ovennevnte forståelse av politiets rolle i samfunnet og at ledersjiktet i praksis i stor grad er en politisk sfære oppstår det fort en (uformell) interessekonflikt når norske politikere og embedsmenn gjør beslutninger som er grove lovbrudd. Bryter norsk regjering lovene, med den konsekvens at folks økonomi forverres eller regelrett knuses, at småbedrifter går konkurs, at folk blir syke og dør i industriell skala ved å rulle ut en vaksine som har vært åpenbar svindel fra første dag, og deretter dekke over det hele – hva skal politiet da gjøre? Politiet er jo ifølge sin egen forståelse undersåtter av dem som står bak alt dette, og ledelsen er også sammenfiltret med det samme samfunnssjiktet (topp-politikken og embetsverket). Alt dette er trolig en av grunnene til at det er «lunken vilje» i politi-systemet til å etterforske «makten», selv om enkeltpersoner kan være ivrige nok. Leverer du inn en anmeldelse på din “lokale” politistasjon mot en maktperson i politikken, for de mest soleklare og beviselige alvorlige lovbrudd, blir den henlagt på sekundet. Dette er det mange som har erfart, for eks. ila. pandemien.

Ser vi så på den politiske opposisjon og Storting har vi jo noe av det samme problemet; disse har nemlig vært medskyldige absolutt hele veien gjennom pandemien, og er delaktige i de samme lovbruddene. Dermed må man dessverre også se bort fra disse ved tanke på et eventuelt oppgjør. Og generelt sett er begrepet «politisk opposisjon» i Norge et nesten rent nominalistisk begrep. Hvert fjerde år får vi et bytte mellom en Høyre-dreid regjering eller en AP-dreid regjering, med de respektive følgepartiene («diltepartiene»). Og begge fløyer og alle «diltepartier» representerer nesten nøyaktig de samme overordnede politiske retningene, også angående pandemi-håndteringen, og avvikene og uenighetene er enten kosmetiske eller dreier seg om småsaker. Noen har kalt det for et politisk-industrielt kompleks, og andre ynder å bruke det enda mer nedlatende begrepet «politisk kartell». Vi mener at disse formuleringene dessverre til dels er beskrivende og treffende, og således en grunn til at man ikke kan feste mye/noe lit til såkalt politisk «opposisjon» angående spørsmålet om pandemi-oppvask og oppgjør.

Når det gjelder pressen, som en gang tilbake i historien kanskje i hvert fall delvis hadde en funksjon som “vaktbikkje” mot makthaverne, er problemet i dag at pressen i praksis fremmer «de mektiges» og myndighetenes interesser. Dette er jo heller ikke spesielt rart, for det er jo «de mektige» som eier og/eller kontrollerer pressen, og myndighetene som kjøper pressen (pressestøtten). Pressens rolle som propaganda-verktøy for «de mektige» og myndighetene har de årvåkne lagt merke til i mange år, men det ble skrikende åpenbart under pandemien. Pressen er nå nesten rene “narrativ-spinnere” og virksomheten blir likere og likere Hollywood for hvert år. Når det konkret gjelder pandemien er pressen på samme måte som nevnt lenger opp dermed også medskyldige, og viser nå nærmest helt åpent at de har som sin primære oppgave å dekke over for ovennevnte organer og ovennevnte lovbrudd.

Hvem kan man da feste lit til? Koronakommisjonen som ble opprettet i april 2020, kunne kanskje vært det organet som gjorde den jobben som politiet, politisk opposisjon og presse ikke vil gjøre. Selv om mange er skeptiske til kommisjonen – blant annet skeptiske til om de egentlig er uavhengig som det hevdes, og om de egentlig har et reelt ønske (eller mandat?) til å gjøre den jobben tilstrekkelig grundig og dyptgående – så kom i hvert fall kommisjonen med noe substansiell kritikk mot pandemi-håndteringen. Selv om kritikken naturligvis burde vært flere ganger hardere, og bredere, ble det blant annet konkludert med at norske myndigheter hadde gjort brudd på Grunnloven. Dette er jo meget alvorlig, men det mest i øyenfallende og pussige her er at dette ikke har fått/får noen konsekvenser (!).

Uansett, Koronakommisjonen burde går langt hardere til verks og Lov og Helse har kontaktet dem to ganger med tanke på ytterligere evaluering, kritikk og mulig oppgjør relatert til pandemi-håndteringen.

Her er vår første henvendelse, sendt 08. juli 2022:

Kostnad-/nyttevurdering når det gjelder iverksatte koronatiltak

Et innspill til Koronakommisjonen fra Foreningen Lov og Helse (heretter: LoH).

Det foreligger per i dag to rapporter fra Koronakommisjonen. LoH har gått gjennom disse to rapportene og merket seg de anførsler som måtte finnes om slike kostnads-/nyttevurderinger. Men all den stund kommisjonen fortsatt er i arbeid i henhold til det/de mandat(er) den er tildelt, er det etter LoHs mening sannsynlig at de mest oppdaterte tall ikke kommer til å foreligge før kommisjonen kommer med sin rapport nummer 3. LoH er klar over at det trolig er en umulig oppgave å frembringe helt eksakte tall, men det antas at kommisjonen har nærmest ubegrenset tilgang til de tall som til enhver tid finnes.

LoH mener at det må være riktig i alle fall å vurdere mulige straffe- og/eller erstatningsrettslige reaksjoner mot etater og personer som kan ha forvoldt skade overfor sammenslutninger og/eller enkeltpersoner både økonomisk og medisinsk.

LoH tillater seg med dette å komme med et innspill til Koronakommisjonen om at den foretar en vurdering av kostnads-/nytteverdien av de tiltak især norske myndigheter iverksatte under den såkalte «koronaepidemien» som varte fra våren 2020 og fortsatt i noen grad gjelder.


LoH vil selvsagt forsøke å bidra med flere detaljer og svare på spørsmål hvis kommisjonen ønsker dette.

LoH ber om en bekreftelse på mottak.

Vi fulgte opp med en ny henvendelse den 10. oktober 2022

Henvendelse nr.2 til Koronakommisjonen

LoH viser til sitt første innspill til den siste Koronakommisjonen (heretter kalt «K3»), datert 8. juli 2022 og bekreftet mottatt av K3 den 25. juli 2022 etter en del purringer og frem-og-tilbake-kommunikasjon. Vi ønsker å gi innspillet et forhåpentlig klargjørende tillegg.

I vårt første innspill skrev vi blant annet følgende:

«LoH mener at det må være riktig i alle fall å vurdere mulige straffe- og/eller erstatningsrettslige reaksjoner mot etater og personer som kan ha forvoldt skade overfor sammenslutninger og/eller enkeltpersoner både økonomisk og medisinsk».

Vi mener at LoH selvsagt skal gjøre hva vi kan for å finne frem til mulig skyldige/ansvarlige hva gjelder brudd på Grunnloven, straffe- og erstatningsregler samt å gjøre hva vi kan for å legge et profesjonelt grunnlag for å fremme eventuell straffetiltale og/eller erstatningssøksmål. Men LoH er en forening som består av frivillige som arbeider gratis, og det er ingen medlemsavgift, og vi har ikke annonser i de publikasjoner vi offentliggjør. Derfor er våre ressurser svært små. Vår kompetanse innenfor de nevnte juridiske emner er rimelig gode, men vi tror imidlertid at K3 rår over betydelig flere ressurser, og at den langt lettere enn LoH kan kreve opplysninger fra involverte.

LoH vil selvsagt om nødvendig forsøke å bidra med flere detaljer og svare på spørsmål hvis kommisjonen ønsker dette.

LoH ber derfor om at K3 i sitt arbeid og i sin rapport vurderer og utreder mest mulig hvem som bør stilles til ansvar og grunnlaget for dette.

LoH ber om en bekreftelse på mottak.

Legg igjen en kommentar