Er du kun prisgitt helsemyndighetenes svar på helse?

Eller har du et immunforsvar som virker? 

Nå har FHi`s Camilla Stoltenberg og vår alles Espen Nakstad spådd en høst full av covid, influensa og til og med kikhoste. Det er ifølge dem bare å spenne seg fast og booke tid på nærmeste legekontor, slik at du kan få 4. eller 5. dose med covid-vaksine og de anbefalte shots av influensa-vaksinen i samme slengen.

Tradisjonelt tok man en vaksine for å slippe å bli syk, man fikk for eksempel ikke hepatitt etter å ha tatt vaksine mot det. Det var også en frivillig sak mellom deg og legen din, og ikke gjenstand for ytre sosialt press fra venner og myndigheter.  I dag tar man vaksine som en borgerplikt for landet sitt, eller for mormor, til tross for at mormor allikevel blir syk og smitter videre (ref). 

Denne nye generasjonen vaksiners hensikt (såkalte mRNA -vaksiner), er altså ikke å hindre sykdom eller smitte, men å gi deg et «mildere forløp». Hva et mildere forløp innebærer kan jeg ikke si, påstanden er så vidt jeg kan forstå rent anekdotisk, tatt i betraktning alle de covid-syke som nå ligger på sykehus, og som har tatt de anbefalte dosene sine (Ukerapport uke 45). Men om vi skal tro på helsemyndighetene er du uansett prisgitt disse vaksinene. For ditt eget immunforsvar er ifølge dem ikke godt nok. 

PÅ 70 tallet forklarte den nåværende «Hvitehus-legen» Anthony Fauci oss at dersom du har hatt influensa eller en annen sykdom, så trengte du IKKE ta vaksine. Da var du faktisk å anse som immunisert, og med en varighet som sjelden gikk ut på dato (Rumble). I dag har Fauci tydeligvis endret syn på dette, og resten av verdens ledere med ham. Nå er det kun vaksiner som kan redde folkehelsa, til tross for at bortimot alle nå har gått igjennom sykdommen. 

Gjennom pandemien har dette blitt det etablerte syn, og dermed får du ingen informasjon fra helsemyndighetene om hvordan du selv kan styrke helsen din og på den måten øke sjansene for å holde deg frisk. Tvert imot blir vi som forsøker å fremme et godt kosthold og en sunn livsstil kalt for «skamløse opportunister» (ref Ingeborg Senneseth i kommentarfeltet på Facebook) akkurat som om det er mye penger å tjene på å anbefale folk å spise et råvarebasert kosthold. I motsetning til vaksiner, som tydeligvis er et rent tapsprosjekt (Tall for andre kvartal, Pfizer).

Dagens krisemaksimerende medier forteller deg gang på gang at du er prisgitt de kommende vaksinene, og gjør til og med narr av de som våger å ymte frempå om fordelen med sunn mat og vitamintilskudd. De har ikke kunnskap nok til å forstå sammenhengen mellom et friskt menneske og dets iboende IMMUNFORSVAR.

Vet du hvordan immunforsvaret ditt fungerer, hvordan det kontinuerlig jobber for å holde deg frisk og rask, satt sammen av utallige smarte celler i et intelligent system?

Ordet immun betyr «fri for». Et menneske som er immun mot et smittestoff vil ikke bli påvirket eller syk av det. Det vil si at fremmede organismer som bakterier og virus som stadig prøver å trenge inn i kroppen, blir avvist av et sinnrikt forsvarssystem, nemlig kroppens immunforsvar. Immunforsvaret hindrer at disse organismene får mulighet til å etablere seg og dermed skape sykdom. 

For at immunforsvaret ditt skal kunne fungere trenger kroppen å få i seg den rette næringen. Proteiner, antioksidanter, vitaminer, mineraler og sporstoff jobber sammen om å gi ditt immunforsvar den rette sammensetningen for å kunne forsvare nettopp deg fra ting i den ytre verden, som ikke bør få tilgang til din indre verden. 

Gjennom kontakt med jord, luft, dyr og andre mennesker blir kroppen til stadighet utsatt for mulige inntrengere. Immunforsvarets oppgave er å bekjempe alt det det oppfatter som fremmed og potensielt farlig. Dette gjelder både mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og protozer (encellede dyr) og parasitter. For menneskehetens overlevelse er det viktig at immunforsvaret er godt tilpasset slik at det kan forsvare kroppen mot å utvikle sykdommer som disse uønskede mikroorganismene fører med seg. 

Immunsystemet består av to hoveddeler som samarbeider om kroppens forsvar. 

Det medfødte immunforsvaret og det ervervede immunforsvaret

Det medfødte immunforsvaret reagerer raskt, selv om kroppen ikke tidligere har blitt utsatt for den aktuelle mikroben. Det betyr at denne delen av immunforsvaret alltid står klar til å hindre nye mikro-organismer i å trenge inn i kroppen og uskadeliggjøre de som greier å komme seg inn gjennom kroppens ytre forsvarsbarriere. Dette forsvaret er vi født med, det vil si at det ikke har blitt utviklet i møte med nye mikrober. Dette er den viktigste delen av immunforsvaret ditt, og det spiller for eksempel en stor rolle i forsvaret mot kreftceller. 

I motsetning til det medfødte immunforsvaret vil det ervervede immunforsvaret aktiveres når nye mikrober og parasitter invaderer kroppens vev. Dette immunforsvaret består av lymfocytter (hvite blodceller) og lymfocyttprodukter som blant annet antistoffer.

Denne delen av immunforsvaret gjenkjenner tidligere virus og sykdommer og kaster dem ut før det får sjansen til å gjøre kroppen syk. 

Disse to delene av immunsystemet ditt samarbeider og utfyller hverandre. Du er avhengig av at både det medfødte og det ervervede immunforsvaret fungerer som det skal for å holde deg frisk.

Hvilken rolle spiller mikro-organismer for ditt immunforsvar?

Der det finnes liv finnes det store mengder ulike organismer, men det er bare noen få som har evnen til å fremkalle sykdom, såkalte patogene mikro-organismer. Disse inkluderer bakterier, sopp, virus og encellede dyr. 

Organismene har et vidt spekter av metoder for å komme inn i vertskroppen, noen kan feste seg på intakt hud, mens andre trenger åpne sår eller en annen form for nedsatt forsvarsevne for å kunne etablere seg, og noen kommer inn i kroppen med mat eller drikke. 

Virus er DNA eller RNA (nukleinsyre) pakket inn i en proteinkappe. Virus har ikke cellemembran og mangler enzymer som er nødvendige for stoffomsetning, vekst og reproduksjon. Virus må derfor invadere levende vertsceller og ta kontroll over cellens enzymapparat for å reprodusere seg. Virus blir derfor ofte referert til som dødt. Bakterier derimot er levende celler som kan reprodusere seg uten hjelp fra andre celler. Det er derfor antibiotika (imot liv) virker på bakterieinfeksjoner, men ikke på virussykdommer. 

Som regel vil immunforsvaret gjøre jobben sin og fjerne inntrengerne uten at kroppen får skader. 

Hva er microbiome, og hvordan kan det holde deg frisk?

Microbiome betyr “små livsformer” og kan beskrives som den normalflora av bakterier som kroppen din består av. Den viktigste funksjonen til microbiomet er å stoppe andre skadelige mikroorganismer i å slå seg ned på og i kroppen din. Det vil si at normalfloraen er kroppens første forsvar mot infeksjoner. Om du har forstyrrelser i normalfloraen så kan det lede til sykdom. Et mangfold av tilstander, fra overvekt, angst og auto-immunsykdommer har sammenheng med microbiomet. Når microbiome består av nyttige bakterier så holder du deg frisk. De programmerer blant annet ditt immunsystem og gir næring til cellene.

Men det kan også komme patogenere (sykdomsfremkallere) inn i ditt microbiome. Om de dårlige bakteriene får vokse seg store og overtar så kan du bli syk. Siden industrialiseringen av jordbruket har flere og flere dårlige/patogene bakterier blandet seg med og overtatt microbiome. Veldig mange lider i dag av et eller annet problem med fordøyelsen. Dette er et tegn på at microbiome er ute av balanse og at patogenere har overtatt. Maten vi spiser er nærmest næringsløs, og både vi og husdyrene våre er utsatt for store mengder antibiotika, som ikke bare dreper de dårlige bakteriene, men også de gode. 

Er virus livsfarlig for alle?

Mangfoldet av virus på jorden kalles viromet. Virus er ikke bare avgjørende for økosystemet på kloden, det regulerer også bakteriefloraen din og beskytter deg mot sykdom! Virus er altså ikke bare utelukkende farlig for deg. 

Microbiome ditt kommuniserer med viromet. Viromet kan beskrives som en enorm genetisk database som dekker jordkloden, og som har vært her siden tidenes begynnelse. Vi kommer faktisk i fra viromet, og viromet er her for å støtte vår tilpasning til jordkloden.  Viromet består av genetisk materiale, men ikke i fra levende organismer. Liv stråler faktisk ut fra denne genetiske informasjonen.  For å overleve ser menneskekroppen alltid etter tilpasninger til utvikling i miljøet, og viromet er en stor del av denne utviklingen. 

Det betyr at virus ikke er imot menneskeheten, men er her for å sørge for at menneskeheten utvikler seg og tilpasser seg endringer i miljøet. 

Viruset fungerer som et dataoppgraderingsprogram som tilpasser mennesket til endringer i miljøet det lever i. Det vil si at ditt immunforsvar utvikler seg og blir «bredere» etter at det har blitt utsatt for et virus. Du blir på en måte oppgradert. 

Om du ikke blir syk, eller får svake symptomer når du får et virus i kroppen, så kan det være fordi du allerede er «oppgradert».  Immunforsvaret ditt har allerede sett dette viruset og gjort de nødvendige tilpasninger.  Når vi ser mennesker som blir veldig syke så er det noe galt i deres immunforsvar som tillater at sykdom får oppstå. Dette kan være svakheter i kroppens systemer som andre bakenforliggende sykdommer, men alvorlig sykdom kan også oppstå fordi immunforsvaret allerede er skadet av medisiner og giftstoffer fra vann, mat og drikke. Vi får i oss utallige giftstoffer gjennom luften og miljøet vi omgir oss med. 

Vi må spille på parti med naturen!

I kjølvannet av vår rovdrift på planeten har vi kommet helt ut av balanse. Vi tar resursene rundt oss for gitt og lever i frykt for sykdom som kan skade oss. 

Mennesket tar for stor plass i naturen, vår måte å leve på gir ikke rom for mangfold av dyr og planter med et friskt og sunt økosystem. Vi må forstå at vi ikke kan fraskrive oss det ansvar vi som mennesker har for egen helse og for vårt miljø.

Det betyr ikke at vaksiner ikke kan ha sin plass, men at vaksiner ikke ALLTID er løsningen eller den ENESTE løsningen. Vaksiner kan fungere i et kortsiktig perspektiv, men før vi gjør noe med det egentlige problemet, er kjemisk fremstilte vaksiner i beste fall et plaster på såret. Forutsatt at de faktisk hindrer sykdom og smitte. Og ikke fører til forverring av helsen i etterkant. 

Det er ikke slik at man er imot vitenskap fordi man er for natur. Vitenskapens iboende natur er at det ikke er to streker under svaret, men at det ALLTID oppfordres til spørsmål. Når det ikke er lov til å stille spørsmål, da er vitenskapen død. 

For at vi som art skal overleve er vi nødt til å spille på parti med naturen!

Det er altså ikke sikkert at du er kun prisgitt helsemyndighetenes anbefalinger. 

Du kan ta grep selv og i alle fall gjøre det beste du kan for deg selv og din helse. Du kan ta forså vidt enkle grep som ikke koster all verden og som også ganger miljøet:

  1. Bli en bevisst forbruker. Forbrukermakt er fortsatt en av de viktigste drivere i markedsøkonomien. Industrien produserer det du etterspør, fordi dens enste mål er å tjene penger på deg.
  2. Kortreist og økologisk mat øker dyrevelferd og reduserer bruk av antibiotika og plantevernmidler. Dessuten gir det DEG sunnere og mer næringsrik mat. 

Du trenger gode kilder til proteiner, fett og karbohydrater (fiberrike grønnsaker) Spis ferskt kjøtt fra friske dyr, gjerne økologiske og norske, velg økologiske grønnsaker for minst mulig miljøgifter. Det kan også være lurt å tenke sesong for størst mulig næringsinnhold. 

  1. I tillegg kan du hjelpe immunforsvaret ditt med å spise mat med mye vitamin. C. Dette er en antioksidant (hindrer at frie radikaler fester seg på celler og skaper sykdom) som spiller en stor rolle i ditt immunforsvar, spesielt mot virus. Spis økologiske bær som blåbær, svartsurbær (acai), eller lag en smoothie med disse! 
  2. Solen er din viktigste kilde til vitamin D om sommeren. Sol deg gjerne en halvtime om dagen, pass bare på at du ikke blir brent. På vinteren bør du vurdere å ta et tilskudd av vitamin D i måneder som inneholder R. Om du ikke får noe sol på kroppen bør du ta tilskudd hele året. Vitamin D er en av de viktigste vitaminer for ditt immunforsvar.
  3. Sink er et sporstoff som har mange viktige funksjoner i kroppen din, blant annet immunforsvarets normale funksjon.  Vi trenger ganske små mengder sporstoff. Mat som inneholder sink er blant annet kjøtt, ost, innmat, belgfrukter, og grønnsaker.  Om du spiser disse matvarene bør du få i deg nok. Men ta gjerne et tilskudd. 
  4. Magnesium er ansvarlig for over 300 prosesser i kroppen, deriblant immunforsvaret ditt. Jordsmonnet i dag er nesten tappet for dette livsviktige mineralet, det betyr at grønnsakene som vokser i jorden har veldig lite magnesium. Du bør få magnesium fra mange forskjellige kilder. Å bade i epsomsalt er helt fantastisk for såre muskler, og magnesium trenger lett inn i kroppen. Du kan også ta tilskudd av magnesium-dråper eller piller. 
  5. Frisk luft og trening er begge meget viktig for et godt fungerende immunforsvar, kombiner med å ta deg en lang tur i skogen eller i nærområdet. Du bør få rask puls og hjerterytme og gjerne svette litt. 
  6. God søvn er meget viktig for helsen, om du sover dårlig to netter på rad er du allerede mye mer utsatt for infeksjoner og sykdom. Om du ikke sover ordentlig er det viktig at du tar tak i dette og prøver å få til gode rutiner for søvn.  
  7. Drikk rent vann. Gjerne med sitron eller lime i. Forsøk å få renset vannet (det finnes mange muligheter i dag) og velg ikke vann i fra plastflaske. 
  8. Stress påvirker kroppens immunforsvar i meget negativ forstand. Stress påvirker det sympatiske nervesystemet (gasspedalen) og sender kontinuerlig signaler om fare til kroppens systemer. Hjernen og kroppen klarer ikke å skille på om du er i ferd med å bli spist av en bjørn, eller om du stresser mentalt. Det er derfor meget viktig å få stress under kontroll. Meditasjon, yoga, turgåing eller en hyggelig samtale kan være nok til å redusere stress i hverdagen. Pusteøvelser kan du ta fem minutter om morgenen og kvelden, eller om du sitter i kø i bilen og uansett ikke kommer deg noe sted. 
  9. Fokuser på det som gjør deg glad og er bra for deg. Å stadig uroe seg å stresse seg opp er usunt og unødvendig. Gå deg en tur i frisk luft, pust dypt og langt ned i magen, spis sunt, engasjer deg i aktiviteter som gjør deg glad og ta deg et glass vin i ny og ne! 

2 kommentarer om “Er du kun prisgitt helsemyndighetenes svar på helse?”

Legg igjen en kommentar