Svar fra Forsvaret

Vi har som kjent tidligere sendt et langt brev til en rekke instanser og personer i Forsvaret. Bakgrunnen for henvendelsen er at; selv om vaksinepress-og tvang har avtatt i samfunnet i takt med at realitetene vedrørende vaksinen i stor grad har kommet frem siste året, også innen helsevesenet, har Forsvaret fortsatt nesten ufortrødent videre i samme spor.

Bakgrunnen for vår henvendelse var at til tross for at samfunnets vaksinepress-(og tvang) har avtatt, i takt med at realitetene vedrørende vaksinen i stor grad har kommet frem det siste året, også innen helsevesenet, har Forsvaret fortsatt nesten ufortrødent videre i samme spor.

Informasjonen i det lange brevet til Forsvaret ble også lagt ut som artikkel på vår nettside.

På slutten av brevet hadde vi oppført noen spørsmål:

• Har Forsvaret fastsatt hvilke personer som står ansvarlig for beslutningene om å gjennomføre vaksineringen i organisasjonen på den måten som er gjort?
• Har Forsvaret fastsatt hvilke personer som står ansvarlig for beslutningen om å gjennomføre vaksineringen i organisasjonen med stort press, og også det som må betegnes som en form for tvang?
• Kan vi få vite hvem disse ovennevnte personene er? (NB dette er ikke for å “henge dem” ut på internett eller i offentlighet, men fordi vi ønsker å komme i kontakt og dialog med dem).
• Har Forsvaret definert det slik at Forsvaret som organisasjon ikke selv er ansvarlig for sine beslutninger om vaksineringen til sine ansatte, og at det er de sentrale myndigheter som er juridisk og økonomisk ansvarlig for dette?

Den 10. februar fikk vi svar. Vi regnet ikke med å få fyldig svar på alle disse spørsmålene, men en form for svar på i hvert fall noe av det vi spør om hadde vi håpet på. Vi fikk dette i svar:

Vi legger her ved kommunikasjonen nærmest i sin helhet, av den grunn at den er veldig illustrerende for et par ting vi er opptatt av. Det ene er hvordan man blir møtt av eller får svar fra det “offentlig Norge” ved henvendelser, og det andre er dette med å ta ansvar for viktige beslutninger.

Som dere ser får vi ikke svar på noen av spørsmålene. Vi får strengt talt heller ikke svar på noe av innholdet i brevet. Dette svaret betrakter vi som en oppvisning i formaliteter og byråkratisk behandling. Hvis man konfronterer noen med at det finnes informasjon som tyder sterkt på at de gjør overgrep mot sine ansatte, og at informasjonen de støtter seg på er feilaktig, er man i utgangspunktet ikke utelukkende ute etter å få vite hvilken paragrafer de utfører overgrepet etter, selv om også det har noe nytte.

Vi så oss nødt til å sende en ny henvendelse:

Saksnummer 2023006429: respons på Forsvarets svar

Til brigader J1 Rolland, FSAN, og Forsvarsstaben for øvrig, samt den det måtte angå:

Vi takker for deres svar av 10.02.23. Vi takker for alle paragrafene, selv om det egentlig ikke var dette vi spurte om, men disse kan definitivt være til nytte.

Det er ikke meningen at vi skal trenge å brevveksle frem og tilbake i veldig mange runder. Vi ser oss imidlertid nødt til å følge opp med ytterligere en henvendelse. Årsaken er at Forsvaret i sitt svar til vårt første brev kom i skade for å ikke svare på noen av spørsmålene vi hadde i brevet. For øvrig er det strengt talt heller ingenting i Forsvarets svar som kan anses som en direkte respons på selve innholdet i vårt brev.

Vi har kun to ytterligere spørsmål, det første relatert til følgende utdrag fra Forsvarets brev:

Formålet med vaksinering er å sikre den enkeltes helse, i den hensikt å hindre alvorlig sykdom og forebygge smittsomme sykdommer, og derved ivareta den operative evnen til Forsvaret.

Spørsmål 1: mener Forsvaret per februar 2023 at vaksineringen mot Covid-19 sikrer den enkeltes helse, hindrer sykdom og død samt smitte?

Det andre spørsmålet er relatert til følgende utdrag fra Forsvarets brev:

Plikt til vaksinasjon er et inngripende tiltak, og det er dermed et krav om at tiltaket, etter en helhetlig vurdering i det konkrete tilfellet, er både nødvendig og forholdsmessig, i tillegg til formålstjenlig, jfr. Grunnloven § 102 og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 8 nr. 2.

Spørsmål 2: nå som det er uten særlig tvil om at vaksineringen mot Covid-19 ikke er egnet til å hindre smitte, at de fleste tegn peker på at den heller ikke hindrer alvorlig sykdom og død (det har aldri vært flere alvorlig syke eller døde av Covid-19 etter at vaksineringen begynte), og med en bivirkningsrate som nærmest savner sidestykke i historien – hvordan forklarer Forsvaret at denne vaksineringen er nødvendig og forholdsmessig?

Denne gangen vil vi innstendig be om at Forsvaret svarer på spesifikt disse to spørsmålene.

Mvh

Foreningen Lov og Helse

Den 06. mars fikk vi dette svaret tilbake:

Her ser dere at vi får delvis svar på i hvert fall ett av spørsmålene (fra vår første henvendelse). Forsvaret følger altså anbefalinger gitt av (sentrale) norske helsemyndigheter, og indirekte ser det dermed ut til at de ikke selv betrakter seg som juridisk og økonomisk ansvarlig for sine beslutninger. Dette siste blir vår tolkning av det, da det hele er litt vagt.

Vi kan også fundere litt over om det er mulig på den ene siden “å følge anbefalinger gitt av norske helsemyndigheter”, og samtidig oppfylle at “det utøves helhetlige vurderinger i det enkelte tilfelle”. Utelukker ikke det ene litt det andre?

For å bestemme noe så drastisk som at medisinsk behandling eller medisinering er pliktig for alle sine ansatte så er forsvaret pliktig til å ha et underlagsdokument hvor forholdsmessighet og risikovurderinger m.m. skal være gjort, og begrunnet. Vi sendte derfor følgende epost til Forsvaret den 12. mars:

Vi takker for svar, selv om vi nok en gang synes dere ikke helt svarer på spørsmålene vi stiller. Vi går ut fra at det finnes en skriftlig dokument som er grunnlagsdokumentet for avsnittet om vaksinering mot Covid-19 i vaksinedirektivet deres, hvor vurderingene til Forsvaret angående nødvendighet, sikkerhet og forholdsmessighet kommer frem. Kan vi få se disse skriftlige vurderingene?

Vi har per 27. mars ikke fått svar på denne henvendelsen. Her skal vi være rett frem og si at vi mistenker sterkt at det ikke finnes et slikt dokument, og at det er årsaken til stillheten i andre enden.

Når vi nå har vist dere hele korrespondansen inkludert svarene fra Forsvaret er det svært mange ting som kunne vært sagt og mange spørsmål kunne vært reist. Vi skal nøye oss med å si at utfra svarene å dømme tar dessverre ikke Forsvaret temaet på alvor, og heller ikke våre henvendelser. Forsvaret tar etter vår mening strengt talt heller ikke sine ansatte på alvor. Vi er redd Forsvaret har staket ut kursen mot en katastrofe og at de er helt låst i å følge denne kursen. Katastrofen har for så vidt allerede skjedd i og med at Forsvaret har presset alle sine ansatte til å ta en vaksine som nå er dokumentert som en medisinsk-faglig skandale. Vi hadde et (ørlite) håp om å få komme i en konstruktiv dialog med Forsvaret om dette temaet, og kunne gjerne bistått i en slik prosess, slik at slik at en ytterligere forverring av katastrofen kunne vært unngått.

De advarslene vi har kommet med, helt uavhengig om det skulle vise seg at vi tar feil i det meste, plikter Forsvaret av en rekke moralske og juridiske årsaker å ta på fult alvor.