Vi lever nå i en tid hvor det enkelte menneskes frihet er under notorisk angrep fra alle kanter. Arbeidet med å få på plass den nye WHO-traktaten og endringene i WHOs IHR 2005, som vi har omtalt her og her, er en av de mest betydningsfulle prosjektene i så måte. Nyeste steg i den sagaen snakket WHOs generaldirektør Tedros Ghebreyesus om nå nylig, da han omtalte det nye “helsepasset” (kontrollpasset/1984-passet) til WHO. Dette er i forbindelse med at koronasertifikatet blir lagt ned, og et nytt mye mer omfattende system, nemlig EUs digitale infrastruktur, blir adoptert av WHO til det verdensomspennende helsepasset. Tedros sier i klartekst at det blir et vaksinepass, men at det skal utvides til helseopplysninger og at det skal brukes i “fremtidige epidemier, konflikter, kriser og klimakriser” og andre krisesituasjoner. Hvis vi ser dette i lys av Camilla Stoltenbergs innrømmelse til Aftenposten 05. januar 2023 blir tegnene til et tiltakende kontrollregime sterkere:
“….et eksempel er koronasertifikat. Der har Norge en forpliktelse overfor EU. Da må vi kutte
andre steder i FHI for å finansiere det i 2023. Det kan bli permanent, sier Stoltenberg.”
De fleste “konspirasjonsteoretikere” visste lenge før koronapasset i det hele tatt ble omtalt at det ville komme og at det naturligvis var planlagt lenge i forveien. Camilla Stoltenberg lille kommentar var bare et ledd i bekreftelsen på dette, og nyeste episode i den sagaen har kommet nå nylig hvor WHO selv skrev:
In June 2023, WHO will take up the European Union (EU) system of digital COVID-19 certification to establish a global system that will help facilitate global mobility and protect citizens across the world from on-going and future health threats, including pandemics.
Sikkerhet og trygghet for oss borgerne her altså.
Norske myndigheter elsker kontroll, overvåking og hemmelighold, og nå skal det “midlertidige” regimet som de utrolig nok fikk på plass da pandemi-narrativet fortsatt gjaldt permanent på plass, her omtalt i Aftenposten av Harald Stanghelle:
Advokat Helge Morset som med rette har vært sterkt kritisk til mye av det som har skjedd i pandemien ironiserer betimelig over dette:
Jøss, enda en “konspirasjonsteori” som ble konspirasjonsfaktum altså.
Jeg er en særdeles kraftig kritiker av norsk hovedstrømsmedier, som jeg anser for nå å være på et så løgnaktig og intellektuelt lavt nivå at de nå må regnes som en reell trussel mot hele vårt samfunn. Men når de da gjør unntak må de da også få ros, og Aftenposten og Stanghelle fortjener det for å ta opp permanentgjøringen av Covid19-lovverket. Det samme gjelder Svein Egil Omdal og Stavanger Aftenblad da førstnevnte 06. februar 2021 skrev noe viktig om tiltaksregimet:
“Se godt på de frihetene og rettighetene du nå gir fra deg i angst for pandemien. Du får dem neppe igjen.”
Og videre fra samme artikkel:
“Gang på gang har statsminister, statsråder og helsedirektører rost oss for vår lojalitet. Likevel gjør de som makten normalt gjør i kriser: De sikrer seg større handlingsrom for den dagen de ikke synes vi er lojale nok. Portforbudet skal selvsagt ikke brukes nå, det skal bare henge der som et damoklessverd hvis vi blir lei den lange dugnaden og oppfører oss på en måte som Helsedirektoratet ikke liker.”
Motstemmer arresteres
Dette avsnittet kunne vært langt, men jeg skal gjøre det kort. Siste episode i denne sagaen skjedde nå nylig da Kit Klarenberg, journalist for The Grayzone, landet med fly i London hvor han ble arrestert av antiterrorpoliti. Ifølge The Grayzones egen forklaring ville de blant annet spørre ham om følgende:
“They quickly escorted him to a back room, where they grilled him for over five hours about his reporting for this outlet. They also inquired about his personal opinion on everything from the current British political leadership to Russia’s invasion of Ukraine.”
Kit Klarenberg og The Grayzone er en klar motstemme til hovedstrømsmedienes rabiate propaganda og kritiserer jevnlig myndighetene i vesten for flere ting. Gjør du noe slikt i 2023 blir du altså arrestert av antiterrorpoliti. Ikke i Burkino Faso, eller Nord Korea, men i UK. Og politiet beslaglegger din mobil og elektroniske enheter, avhører deg, og så slipper deg. Eneste stedet i Norge jeg har sett denne sensasjonelle hendelsen bli omtalt er foreløpig på Steigan.no.
For ca et år siden ble journalist Vanessa Beeley for øvrig også anholdt da hun gikk av flyet i London. Hun har blant annet vært en sterk kritiker av vestens krig mot Syria samt diverse myndigheter i forskjellige forbindelser. Og akkurat som med Klarenberg tok de fra henne mobiltelefonen. Angående det med mobiltelefon kan det i både tilfellet med Klarenberg og Beeley i teorien være to ting – enten at det skjedde ifm. en såkalt sikkerhetsvisitasjon av en anholdt/pågrepet person, eller det kan være såkalt bevissikring (for sikre seg telefonen for å hente ut informasjonen der). Det er ikke helt tydelig i fremstillingen av saken, men det kan se ut som det var ifm. å tømme telefonene for informasjon. Det å tømme informasjon fra mobiltelefonen o.l. fra journalister på syltynt (formoder vi) og kanskje oppkonstruert rettslig grunnlag er jo ikke en rettstat verdig. For vi som har fulgt med på UK ila. pandemien er det ikke lenger noen tvil om at UK er en tilnærmet bananrepublikk hvor de nå ikke en gang prøver å late som de styrer etter demokratiske prinsipper eller som en rettsstat.
Overvåking
Også her kunne det vært skrevet mye, men jeg skal nok en gang nøye meg med å bruke en kommentar fra advokat Helge Morset for å illustrere mitt poeng:
Som Morset sier det; “demokrati på nårsk” er et fascinerende skue. Norsk militær etterretningstjeneste får altså anledning til masseinnhenting og lagring av all datakommunikasjon som krysser Norges grenser. Ikke bare får de lov til det, de får lov til å starte før den nye loven er vedtatt og før høringsprosessen er ferdig, hvor begge deler har avstedkommet reaksjoner, her Elisabet Haugsbø i Tekna:
– Kanskje det ikke er intensjonen, men når de åpner opp for at en skal teste systemet før systemet egentlig er ferdig på høring, eller hele lovverket er på plass, så blir det å undergrave hele høringsprosessen.
Haugsbø viser til at systemet potensielt kan bidra til masseovervåkning av norske borgere. Hun reagerer kraftig på at det nå ikke lyttes til fagmiljøene som kommer med kritiske spørsmål.
– En mye bedre løsning hadde vært å vente i alle fall til høringsfristen hadde gått ut, pluss de tre ukene som en normalt bruker til å lese gjennom høringssvarene.
Det at de får lov å starte overvåkingen før høringsprosessen er gjennomført og før loven er vedtatt, viser så inderlig tydelig at høringsprosessen er en skinnprosess og at det hele allerede er vedtatt. Prosessene med høring osv. er bare kjedelige formaliteter som man dessverre må gjennom.
Sensur
Vi har gjennom pandemien opplevd strukturert, notorisk og nesten allestedsværende sensur. The Economist hadde 29. mai i år en artikkel hvor de viser hvordan sensuren har økt fra 2020. Nok en gang kan jeg bare finne dette omtalt i Norge på Steigan.no. At sensuren øker er skremmende nok, for sensur er naturligvis den totale destruksjon av et demokrati på lengre sikt, men det mest beklagelige og egentlig sjokkerende er at et stor antall i den norske befolkningen er ganske eller til og med veldig fornøyd med dette. Vi må “skånes for desinformasjon”, må vite.
Relatert til dette temaet er det litt komisk å se hvordan den kompakte majoritet i Norge omtaler Elon Musk og hans inntreden i Twitter. Jeg for min del er ingen fan av Musk, og tror han er en falskspiller. Men en ikke ubetydelig og bra ting han tross alt gjorde da han overtok Twitter var at en del av sensuren opphørte (riktignok ser det for meg ut som det er en del sensur igjen på Twitter). I tillegg bidro han til å avsløre den rabiate sensuren Twitter hadde utført i samarbeid med amerikanske myndigheter ila. pandemien, før Musk tok over selskapet. Musk slipper nå til noe så kjettersk som høyrestemmer, og det som omtales med det totalt meningsløse og ødelagte begrepet “desinformasjon”. Dette er mange rasende for, her to tilfeldig utvalgte trolig ganske “vanlige” nordmenn:
Erik sin “konsekvente” analyse er at hvis den ene presidentkandidaten i USA får slippe til på Twitter er “ikke dette stedet for demokratisk samtale”. Thor deler samme syn, og frykter at Musk vil lette på moderasjonen slik at “desinformasjonen” øker (og Trump og andre ekstremister slipper til). Jeg er på ingen måte heller noen Trump-fan, men at noen i ramme alvor mener det er korrekt og tipp-topp at den ene politiske hovedfløyen (venstresiden) som akkurat nå sitter med makten skal få innføre autoritær sensur som rammer deres politiske motstandsfløy (høyresiden) er utrolig.
Havforsker Øivind Bergh fra Bergen, som har retweeted tweeten nedenfor, vi antar fordi han synes den er helt strålende, er en av dem i Norge som ser ut til å virkelig elske sensur:
Eller her, hvor Musk blir “republikanernes venn” fordi høyre-stemmene ikke lenger blir sensurert bort i samme grad som før:
Bergh har jo på en måte rett. Siden det nå har blitt avdekket at Twitter pre Musk beskjeftiget seg med omfattende sensur av høyresiden i USA, vil jo det at Musk stanser denne politiske sensuren være bra for republikanerne. De vil nå få like vilkår som demokratene til å både poste sanne og usanne poster på Twitter. Dette synes Bergh og hans likemenn er forferdelig og en trussel mot demokratiet. Altså, det at det nå blir mindre sensur er en trussel mot demokratiet. Tankene går til Orwells bok 1884 hvor virkeligheten og verden blir snudd opp-ned, krig blir fred osv.
Det komiske er for øvrig at personer som Bergh og hans likemenn rett og slett ikke evner å forstå at omtrent alt det de forfekter vil potensielt ramme dem selv umiddelbart i det øyeblikk deres “motpart” eventuelt skulle komme til makten. I det øyeblikk et autoritært høyreregime, i stedet for et autoritært venstreregime som nå regjerer, sitter ved makten og skulle finne på å følge Berghs egne prinsipper så vil Bergh selv bli sensurert ut i det store intet. Berghs m.fl. mener også at det at de selv misliker noen sterkt, er grunnlag for sensur. Og igjen treffes han i fjeset av sine bomerang-aktige holdninger, for iom. at det er ganske mange som ikke liker Øivind Bergh i Norge har han med ett legitimert sensur av seg selv. Men slike svært ukompliserte prinsipielle og logiske slutninger er for vrient å trekke for Bergh og hans likemenn.
Øivind Berghs tilsvar
Vi sendte Øivind Bergh dette avsnittet om sensur hvor han omtales. Her er hans svar han ville ha med:
«De såkalte «Twitter files» er i ettertid avslørt som «opp som en hjort og ned som en hjort». Effekten av Musk’s maktovertakelse er at rasistisk og antidemokratisk retorikk har økt kraftig og målbart, for eksempel med en voldsom økning av bruk av «n-ordet». Musk representerer en konsentrasjon av finansiell makt og mediemakt som er direkte farlig.
Jeg kan ikke se at noe medium kan løpe fra sitt redaktøransvar. Twitter er underlagt amerikansk lov, og kan selvsagt gjøre hva man vil innenfor dette lovverket. I den grad Twitter velger å bryte europeiske lover, vil jeg applaudere demokratiske politikere som krever respekt for loven.
Jeg tar sterk avstand fra påstander om «rabiat sensur» fra amerikanske (og norske) myndigheter under pandemien. Kritikk av myndigheter er selvsagt fullstendig lovlig, og nødvendig. Demokratiets pris er jo at også mange forvirrede meninger slipper fram. Men jeg kan ikke se at f eks antivaksere og alternativmedisinsk propaganda skal ha noe krav på å ikke bli imøtegått av fagfolk og faginstanser. Det er fo røvrig påfallende at disse miljøene er spesielt kritisk til seriøs journalistikk fra f eks «Faktisk» og informasjon fra FHI.»
(sitat slutt).
Avslutningsvis kan vi si at myndigheter, presse og det vi oppfatter som sensurelskende nordmenn som Bergh jobber jevnt og trutt for å stramme skruen inn på de demokratiske prinsippene som vi har hatt i hvert fall noe av i Vesten, men som nå sakte men sikkert fjernes bit for bit.
