Pandeminarrativene – denne gangen SSB

Det ser det ut til at det kan gå lang tid innen vi går tomme for materiale til vår artikkelserie om pandemi-narrativene. Vi har tidligere gått gjennom disse tingene blant annet her:

• Gjennomgang av historiene om smittebølgene som viste at smittebølgene nærmest helt var tomme narrativer og ikke var dramatiske smittebølger, eller strengt talt “bølger” overhodet.
• Gjennomgang av narrativet fra desember 2021 hvor Omikron angivelig “traff oss”, med omtrent samme resultat som førstnevnte artikkel.
• Gjennomgang av “narrativene om feriene” som har sprikt i alle retninger, slik at det hele blir ganske komisk.
• Gjennomgang av narrativet til Aavitsland og Nettavisen om at pandemien “eksploderte da tiltakene ble opphevet”, som indikerte at det var sammenheng mellom åpningen og pandemiutviklingen, noe som var totalt uten reelt fundament.

Denne gangen er det SSB sin tur. Jeg la i høst merke til en artikkel på Fremover.no:

Det var et par utdrag fra artikkelen som jeg bet meg merke i:

– Under pandemien hadde vi strenge tiltak for å stoppe smitte. Det fungerte også for å hindre andre sykdommer. Det døde rett og slett litt færre enn vanlig under de strengeste tiltaksperiodene, sier demograf i SSB, Anders Sønstebø til Nettavisen.

Og videre:

Da koronatiltakene ble lettet fikk det merkbare konsekvenser.– Dødstallene steg kraftig. Og særlig blant de aller eldste, sier Sønstebø.

Dette er de kjente fortellingene som går igjen, både hos befolkningen generelt, hos ansatte i helsevesenet og hos FHI eller andre faggrupper – altså at tiltakene fungerte for å stoppe smitte og død, og når tiltakene ble lettet fikk det merkbare konsekvenser med at tallene for død og smitte steg kraftig. Vi mener dette er myter og feilaktige narrativer, og vi mener vi har dokumentert det godt i de artiklene jeg lenket til lenger opp. Men har det seg slik at vi faktisk tar feil hadde det vært helt fabelaktig og ikke minst konstruktivt om noen kunne fremlegge solide bevis eller indikasjoner på at det vi kaller myter og narrativ faktisk er en realitet. Vi har i ca. 3 år lett over alt, samt henvendt oss til en rekke personer og instanser (så som Aavitsland, FHI m.fl.) men vi har enda til gode at noen viser til faglig og konkret underbygging av disse påstandene om tiltakene.

I denne saken fra Fremover.no sendte vi således epost til Anders Sønstebø i SSB for å se om han kunne være et unntak i så måte. Korrespondansen er veldig illustrerende for nøyaktig det vi mener er problemet i denne og lignende saker – at vi aldri finner eller blir møtt med skikkelig og faktuell underbygging av de utsagnene vi kritiserer, og at dette ser ut til å gjennomsyrer omtrent hele akademia, statsforvaltningen og myndighetsapparatet i Norge i dag. Vi legger ved korrespondansen nesten i sin helhet for å vise nettopp dette. Vi sendte følgende:

Hei Anders

Vi leste denne artikkelen i dag:

https://www.fremover.no/livet-er-kortet-ned-med-30-uker-ganske-oppsiktsvekkende/s/5-17-1157167

Vi er jo som du sikkert forstår litt uenig i en del av påstandene i
artikkelen, og det er jo for så vidt helt i orden. Men vi vil virkelig
prøve å finne ut av hva disse påstandene baserer seg på, slik at vi kan
vurdere om det er noe i dette. I så måte har vi tre spørsmål i første
omgang:

Spørsmål 1: det som kommer frem i artikkelen, er det SSBs oppfatninger
som organisasjon eller dine personlige oppfatninger?

Spørsmål 2: du skriver at i pandemien hadde vi strenge tiltak som
virket (som stoppet smitte), hva helt konkret baserer du denne
antakelsen på?

Spørsmål 3: du skriver at opphevelsen av tiltakene hadde konsekvenser
og at dødelighet blant annet økte, hva konkret baserer du denne
antakelsen på?

(Sitat slutt)

Sønstebø svarte oss med et utfyllende svar, hvor han blant annet startet med å si at han ikke kunne lastes for hva journalisten skrev i artikkelen og at vi hadde misforstått hvis vi trodde han var artikkelforfatter. Dette trodde vi heller aldri, og etter den oppklaringen inneholdt eposten hans følgende svar på de tre spørsmålene våre:

1. Spørsmålet er altfor upresist, siden artikkelen ikke er skrevet av
meg og ikke utgitt på ssb.no. Generelt sett er det ikke slik at alt vi
fagansatte sier skal godkjennes i noe fora, eller av en toppleder, men
skal samtidig i hovedsak basere seg på våre tall og vår kunnskap.

2. Jeg ønsker ikke å delta i noe ordkløveri om hva som er strengt, men
vil bare vise til at et av hovedformålene var å stoppe/begrense/bremse
smitten. Det er ikke mange som syns det er kontroversielt at mindre
kontakt fører til mindre smitte.

3. Det er en åpenbare følge av forrige spørsmål og svar på dette.

Jeg ønsker dessuten å vise til FHIs rapport:

https://www.fhi.no/publ/2023/dodelighet-i-norge-under-koronapandemien-2020-2022/

(Sitat slutt)

Spørsmål 1 var bare av nysgjerrighet, og ikke veldig vesentlig for oss. Vi er for ordens skyld ikke tilhenger av at det skal sitte en “sentralkomité” på toppen av enhver organisasjon og godkjenne de ansattes meninger eller utsagn. Men de to andre spørsmålene skulle vi virkelig ønske at ble besvart skikkelig. Det skjedde ikke her og vi sendte derfor på nytt:

Takk for svaret ditt. For å rydde unna eventuelle misforståelser også fra denne kant – vi tror ikke et sekund at du er forfatter av artikkelen, det er bare et par av sitatene artikkelen/journalisten hevder å stamme fra deg som vi er opptatt av.

Den andre misforståelsen å rydde opp i var det med “sterke tiltak”. Når vi spurte om dette var det ikke ordet “sterke” som var poenget, men “tiltakene”, og at de hadde bremset pandemien.

Jeg skal først si årsaken til henvendelsen til deg. Vi er ikke ute etter å ta deg personlig. Vi er ute etter å ta mytene som sitter fast nærmest som superlim i Norge i dag. Myten er at tiltakene i pandemien virket mot smitte/død osv, og at det på samme måte hadde negativ virkning ved å slippe opp tiltakene. Vi mener dette er myter. Vi er åpen for at vi tar feil på dette, men vi har lett med lys å lykte siden start av pandemien etter å finne konkrete bevis, indikasjoner eller tallmateriale som bygger under påstanden om at tiltakene har virket (virket både i positiv eller negativ forstand). Når vi har spurt, også fagpersoner, er det til nå ikke en eneste som har kunnet gi oss noe godt underlagsmateriale for disse påstandene om tiltakene.

Alle går altså rundt å sier at tiltakene virket, også fagpersoner, men ikke en kan dokumentere det. Det er derfor vi kaller det myter. Du har på en måte rett i at det ikke er kontroversielt å si at smittetiltakene og avstand osv. virket. Siden “alle” går rundt å sier dette, det være seg fagpersoner, leger eller folk i helsevesenet m.fl. er jo dette en kosensusmening av typen “alle vet jo at….osv”, som dermed ikke er kontroversiell i det henseendet. Men vi mener at den ikke er sann, og sånn sett er den på en måte kontroversiell likevel. Såfremt ikke noen kan vise til et godt underlag som støtter opp om påstanden, da.

Så spørsmålene i forrige epost står egentlig ved lag. I artikkelens står det to sitater vi er litt opptatt av.

Sitat 1:

– Under pandemien hadde vi strenge tiltak for å stoppe smitte. Det fungerte også for å hindre andre sykdommer. Det døde rett og slett litt færre enn vanlig under de strengeste tiltaksperiodene, sier demograf i SSB, Anders Sønstebø til Nettavisen.

Spørsmål 1 blir da: formuleringen her formoder vi ikke er funnet på av journalisten, og at det betyr at du sa at tiltakene hindret smitte og død (av covid-19), men også at det virket på andre sykdommer – sitter SSB på noe som støtter påstanden om at tiltakene stoppet covid-smitte, og stemmer det at det døde færre da tiltakene ble satt inn?

Sitat 2:

Da koronatiltakene ble lettet fikk det merkbare konsekvenser – Dødstallene steg kraftig. Og særlig blant de aller eldste, sier Sønstebø.

Spørsmål 2: stemmer det at dødstallene steg kraftig når tiltakene ble lettet? Kan vi få et konkret eksempel på dette fra pandemiens forløp?

Som sagt, vi er ikke ute etter å ta deg personlig. Vi er ute etter å få “tatt” myten, eller eventuelt å få svar som viser at det er vi som tar feil. Årsaken til at det er viktig å få tatt en eventuell slik myte, er at hvis ikke det blir gjort så vil myndighetene helt fint kunne gjøre nøyaktig det samme igjen. For så lenge folk går rundt å tror på myten om at tiltakene som ble satt inn virket, vil alle godta det samme på  nytt.

NB hvis dere virkelig vil se på noe spennende når det gjelder tall og statistikk, bør dere ta en kikk på at det fra og med noen uker etter at hele den “vanlige” befolkningen ble vaksinert sommeren 2021 startet det en pussig overdødelighet (den startet i slutten av juli 2021) og har vært der siden. Her har dere noen statistiske skatter å finne.

En annen pussighet er at det aldri har dødd så mange av Covid-19 som etter at befolkningen ble vaksinert (61 % eller der omkring av alle covid-19-døde er for eks i 2022) selv om virus-mutantene som da har sirkulert har vært mildere varianter. Her er det også en statistisk skatt eller to å finne, selv om vi har forståelse for at akkurat disse skattene er noe forgiftet av det faktum at det ikke er lov å snakke om dette i Norge i dag.

Men vi ser i hvert fall frem til å få konstruktive svar på de første spørsmålene.

(Sitat slutt)

Vi fikk bare dette til svar:

Jeg ser ingen grunn til å fortsette dialogen her og ønsker deg lykke til videre.

(Sitat slutt)

Vi svarte dette:

Ja det er i så fall litt synd, for det forsterker jo bare ytterligere inntrykket og det jeg skrev i forrige epost – at påstanden om at tiltakene virket ser ut til å være en myte. Verken du/SSB, FHI, Helsedirektoratet, Aavitsland, Nakstad eller andre klarer så vidt vi kan se å drive opp skikkelig grunnlag for ovennevnte påstand, men alle går likevel rundt å påstår dette uten stans. Det er jo ikke slik fagmiljøene i Norge skal operere, etter vår mening. Og hvis det er vi som tar feil i dette, kan det da ikke være vanskelig å dokumentere dette.

(Sitat slutt)

Denne siste eposten har vi ikke fått svar på. Vi sendte for ordens skyld en epost til journalistene bak den omtalte artikkelen med stort sett de samme spørsmålene, og fikk dette til svar:

Forklaringene er SSB sine, som det også fremgår av artikkelen. Har ingen kommentarer utover det.

(Sitat slutt)

Da pandemien kom ble det meste av faglighet og vitenskap hevet på sjøen. For eks. ble alle tiltaksplanene som forelå hos WHO og i Norge, hvor for eks. munnbind og nedstengninger ikke var anbefalt eller regnet som virksomme, vraket samtidig over hele verden. Over hele verden ble det samtidig hasteinnført nye type tiltak som gjennom de forutgående årene var erklært som ikke-faglige og ikke-virksomme. Politikerne startet så med å si og gjenta at dette fungerte, og fagpersoner fulgte så etter med å gjenta dette. Litt grovkornet formulert ble det politisk vedtatt at ikke-virksomme og ikke-vitenskapelig ting fungerte (!), og fagmiljøene aksepterte dette. Vi mener at denne annullering av fag og vitenskap er uholdbar og ikke må skje igjen.

Men den viktigste grunnen til at vi ikke kommer til å gi oss på dette er at hvis ikke både fagfolk og vanlige folk får punktert denne myten om at disse tiltakene virket, vil de samme type tiltak lekende lett bli innført igjen neste gang. Og det kommer en neste gang.