Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 5 – tilbake til Røttingen og Hatchett

Dette er siste del i en serie på fem artikler. I del 1 omtalte jeg et seminar arrangert av Det Norske Videnskaps-Akadami (DNVA) hvor problemstillingen om hva som er uavhengighet innen vitenskap utkrystalliserte seg. I del 2 gikk jeg gjennom organisasjonen PATH, i del 3 gikk jeg gjennom organisasjonen Wellcome Trust og del 4 gikk jeg gjennom CEPI. I denne delen skal jeg oppsummere angående sakens hovedpersoner, nemlig John Arne Røttingen og Richard Hatchett.

I del 2-4 viste jeg at organisasjonene PATH, Wellcome Trust og CEPI ikke er uavhengige vitenskapelige organisasjoner, men derimot en brikke i en enorm penge- og medisinindustri hvor det er snakk om titalls, om ikke hundretalls milliarder dollar hvert eneste år.

Dette viste jeg med helt enkle undersøkelser, og hvis man graver enda mer grundig enn jeg har gjort vil bildet bare blir enda tydeligere.

Nå skal jeg gå tilbake til de to sentrale personene i hele denne saken, nemlig John Arne Røttingen og Richard Hatchett.

John Arne Røttingen

For å ta en rask oppsummering av CV’en til Røttingen ble han nå nylig CEO i Wellcome Trust. Han var tidligere ambassadør for Global Helse i Utenriksdepartementet, og han har vært spesialrådgiver til WHO. Har har utdannelse fra Universitetet i Oslo, University of Oxford (de som var involvert i AstraZenica-vaksinen mot korona) og Harvard Kennedy School. Han har også vært en toppfigur i FHI. I 2017 ble han satt inn som interim-CEO hos CEPI i dets oppstart. Han har sågar ledet forskningsgruppen som gjorde den mildest talt svært tvilsomme forskningen som helt avgjørende for å stemple behandlingsformer mot Covid-19 for uvirksomme, slik at vaksinen kunne rulles ut. Du vet sikkert at det juridisk sett ikke var mulig å rulle ut koronavaksinen på nødgodkjenning så lenge det fantes virksomme behandlinger? Det får vi heller komme tilbake til en annen gang, men her omtaler Wikipedia det slik:

From 2020, Røttingen also chaired the Executive Group and the International Steering Committee of the WHO’ Solidarity trial to compare four untested treatments for hospitalized people with severe COVID-19 illness.

I tillegg sitter han sannelig også i styret hos GAVI, som jeg viste til i del 4 at kan sammenlignes med CEPI, i den forstand at det er en vaksineinteressent som får penger fra vaksineindustrien. Og til slutt, som vist i del 2, sitter han i direktørstyret i vaksineinteressenten PATH.

For å oppsummere angående Røttingen: du skal lete lenge for å finne en person som er mindre uavhengig enn ham. Han er Big Pharmas og vaksineindustriens store mann i Norge, fullstendig innviklet i industriens store pengeinteresser i absolutt alle retninger man snur seg.

Richard Hatchett

En kort gjennomgang av bakgrunnen til Richard J. Hatchett viser at han ble utdannet som onkolog og epidemiolog ved Vanderbilt University. Han har også vært ansatt hos det famøse Imperial College London. Du husker kanskje at Imperial College er de som kom med sine nærmest falske modelleringer/”analyser” hvor de advarte mot at folk ville dø som fluer av Covid-19 hvis man ikke kjørte harde nedstengninger over hele verden? Videre har Hatchett vært leder for vaksineinteressenten CEPI siden han overtok etter Røttingen i 2017. Ifølge Wikipedia klekket han også ut konseptet såkalt “sosial distansering” under Bush-regjeringen allerede i 2005-2006! Og i 2005-2011 var han i NIAID under A. Fauci, en mann som nærmeste ikke har sagt et sant ord i hele koronapandemien. Hatchett var også rådgiver for amerikanske myndigheter under svineinfluensa-pandemien i 2009, en pandemi som lenge var en av de største medisinske og politiske verdensomspennende skandalene vi har hatt – helt til koronapandemien knuste den tittelen på alle mulige måter. Videre, i 2011-2017 var Hatchett i ledelsen i BARDA, Biomedical Advanced Research Development Authority, og i mai 2020 ble han ansatt i ekspertpanelet for UK myndigheteters Vaccine Task Force.

Hatchett er altså akkurat som Røttingen industriens og de store pengeinteressenes mann, selv om han har et lite stykke igjen til å bli fult like innviklet i dette medisinsk-industrielle korrupsjonskomplekset som Røttingen er.

(At jeg har lagt inn i ordet korrupsjon her betyr ikke at jeg mener at enhver person inne i bransjen er korrupt. Det er heller ment som å karakterisere at hele bransjekomplekset er så befengt med bindinger og pengeinteressenes innflytelse, og også ren korrupsjon i mange tilfeller, at en slik betegnelse er ganske treffende for hele bransjen).

Oppsummering og konklusjon

Jeg har med helt enkle undersøkelser vist svært enkelt hvordan man vanskelig kommer lenger unna å kunne hevde at Røttingen og Hatchett representerer uavhengig vitenskap.

Videre skal jeg si et par ord om de to fenomener som jeg mener per i dag preger vaksinefeltet rent generelt, og i ekstrem grad de siste årene ifm. koronavaksinene. Og ingen av de to fenomenene er vitenskap.

Det første fenomenet er en merkverdig forståelse av at såkalt forskning på vaksinene finansiert og sågar utført av bransjen selv er uavhengig forskning. Denne etter min mening utrolig merkelige oppfatningen ser likevel nå ut til å være totalt befestet i den norske befolkningen, og til og med hos fagfolk. Dette siste mener jeg for øvrig at jeg har fått vist i denne gjennomgangen i fem deler, og gjelder i høyeste grad DNVA.

Det andre fenomenet er en nærmest religiøs tilnærming til vaksiner som fenomen; det er nærmest blitt etablert en vaksinekult:

Bildet over av en norsk kvinne som ikke bare er villig til å bli drept av et Big Pharma-produkt, men til og med erklærer det hele på avisenes forside og i noe vi kan se på som en slags innvielse i kulten, er nok et av de rabiate eksemplene på en religiøs kultmentalitet. Akkurat dette har ikke nødvendigvis noe med DNVA å gjøre, selv om jeg mener at denne nesten kultaktige innstilligen til vaksiner per i dag faktisk har blitt så fremtredende at jeg er tilbøyelig til å påstå at den per i dag også gjelder flertallet av de såkalte “fagfolkene”.

Noen kommentarer fra en av våre fagpersoner

I diskusjoner med personer i nettverket til Lov og Helse om temaet ekte vitenskapelighet vil jeg trekke frem tre innspill som er svært relevante til sakens kjerne. Disse tre fikk vi fra en person med solid bakgrunn både innen fagfelt relatert til pandemien, samt forskning.

Det første gjelder det at noen ganger ser det ut til å holde at stillingstitler samt benevnelsene vitenskap og faglighet bare slenges ut. Begrepet “guilt by association” kan også sies gjelder motsatt vei, for eks. “pride by association”, eller som i denne saken “vitenskapelighet by association”. Det vil si at bare fordi noe kalles for noe (kalles for vitenskap) eller noen innehar en prominent grad eller stillingstittel blir det automatisk behandlet som “vitenskapelig”. Slik som i denne saken med DNVA hvor de legger vekt på at Røttingen er:

“…tidligere direktør i Norges Forskningsråd og vise-administrerende direktør i Folkehelseinstituttet og første direktør i Kunnskapssenteret”.

Gjennom pandemien har vi fått så mange selvmotsigelser i narrativene fra fagmiljøene at det er vanskelig å holde oversikt over alle. Den andre kommentaren gjelder en slik hylende selvmotsigelse:

“CEPI som er en uavhengig “non profit organization” finansiert av ulike lands myndigheter og andre aktører“ (mine uthevinger)

En selvmotsigelse kan knapt blir mer tydelig en dette. Den tredje innspillet jeg vil trekke frem er det jeg kommenterte veldig kort i del 1 uten å der gå videre inn på det; nemlig den svært anti-vitenskapelige uttalelsen til DNVA om å være “på linje med Nobelkomitéen”, :

“Vi er dessuten på linje med resonnementene som Nobelkomiteen i medisin …”

Som avstedkom følgende kommentar hos oss i nevnte diskusjon, her ordrett:

Jeg har forståelse for slike uttalelser fra journalister når de gjentar som et papegøye hva FHI for eksempel kommer med av anbefalinger. Fordi journalister kan lite eller ingenting om faget, og dermed er de til dels nødt til å stole på fagfolkenes uttalelser. Derfor er det spesielt viktig at uttalelser balanseres. (VVP punkt 3.2. “Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.”). Men når vitenskapsakademiets medlemmer kommer med uttalelser som “vi er på linje med…” skurrer det.

Dette er viktig poeng. DNVA skal jo ikke være “på linje med…”, dette kalles posisjonering og har ikke noe med vitenskap å gjøre. Man hører altså om noen som påstår én ting, og noen andre som påstår noen annet, og så velger man rett og slett bare én av disse posisjonene.

For å ta en siste avstikker før slutt, så er tematikken om at industrien kjøper både politikk og nærmest hele helsebransjen ikke noe ukjent fenomenet. Her kan du få det fra en norsk leges egen munn/penn:

https://steigan.no/2024/03/det-problematiske-partnerskapet-mellom-legemiddelindustrien-og-staten/

Til slutt vil jeg igjen takke for det det utfyllende svaret vi fikk fra DNVA, vist i del 1, og vi setter pris på om de vil komme med et tilsvar til denne kritikken vår om at de kaller Hatchett og Røttingen for uavhengige vitenskapelige/faglige representanter.