Svar til Filternyheter angående intervju med Henrik

Henrik som har vært med å bidratt hos Lov og Helse fra et relativt tidlig stadium stilte som vi omtalte i går til et intervju hos nettstedet Uten Filter for noen uker siden:

Norsk politimann mener de eksperimentelle vaksinene er folkemord. (youtube.com)

Nettstedet Filter Nyheter har skrevet en artikkel om det aktuelle intervjuet og henvendt seg til ham med en rekke spørsmål. Henrik ønsket at spørsmål og svar gjerne blir publisert også her hos oss.

Spørsmål fra Filter Nyheter

“Det er særlig påstanden om at mellom 4000 og 7000 nordmenn er «drept av vaksinen» (under koronapandemien) i «et sanksjonert massemord av norske ledere» og at en rekke maktpersoner «dekker over» dette vi la merke til.

Vi forstår det som at du mener «aktive utførere» av det påståtte massedrapet skal holdes «juridisk og strafferettslig» ansvarlig og at «det er folk i Norge som hundre prosent sikkert gjør dette med forsett». Dette knyttes også til diskusjoner om politietaten, «nødrett» mv. Slik vi forstår det nevner du Ingvild Kjerkol og Espen Rostrup Nakstad spesifikt. Bemerkningene mot slutten av innslaget framstår som at du sammenligner de du holder ansvarlig for vaksineringen med «torturister i Nazi-Tyskland», at motivasjonen er «ondskap», at norske folkevalgte er illojale til befolkningen har en skjult agenda der de arbeider for utenlandske organisasjoner etc.

Vi vil gjerne at du forklarer ditt ståsted nærmere i lys av politirollen.

– Mener du politietaten er del av dekkoperasjonen du knytter til vaksineprogrammet?

– Er det forenlig med det å være polititjenestemann å målbære så sterke «anti-statlige» ideer i offentligheten? Les: Hvor mener du grensen går for hva du kan uttale som politimann?

– På hvilken måte har evt. det politiske engasjementet ditt skapt reaksjoner hos dine ledere i politiet nå eller tidligere?

– Har engasjementet i «Lov og Helse» vært klarert med arbeidsgiver?

Svaret fra Henrik

Det er glimrende at dere setter søkelys på denne umåtelig viktige saken, som er en medisinsk skandale av historiske proporsjoner. Selv om det dog ser ut som dere akter å vri fokuset i det hele over til mer sekundære temaer tilknyttet dette. En del av spørsmålene deres er ganske vridd og det ser også ut til at dere rett og slett har misforstått en del ting også, for eks. det med ondskap. Derfor blir det svært plasskrevende og kanskje litt fåfengt å kommentere hvert eneste spørsmål. Jeg vil heller bare oppfordre dere og alle leserne deres til å se videointervjuet (en gang til) og ikke minst selv undersøke dokumentasjonen som finnes i store mengder.

To ting skal jeg likevel kommentere direkte. Det første er om deres henvisning til at jeg skal ha uttalt at “aktive utførere» av det påståtte massedrapet skal holdes «juridisk og strafferettslig» ansvarlig”.

Svaret mitt blir kort og helt prinsipielt: jeg er faktisk av den “eksentriske” mening at alle aktive utførere av alle typer massedrap alltid skal holdes juridisk ansvarlig, rett og slett fordi massemord ikke er lov, verken juridisk eller moralsk.

Neste er ifm. at dere spør om jeg mener at politiet også er en del av «dekkoperasjonen tilknyttet vaksineprogrammet». Jeg skal presisere at det ikke (eller i liten grad) foregår noen dekkoperasjon i Norge av slik art du ser på “agentfilmer” på kino, hvis noen har fått det for seg at det er det sistnevnte jeg mener. Tildekkingen skjer derimot som en kombinasjon av blant annet følgende fenomener/metoder:

Den skjer i hovedsak ved at pressen overhodet ikke undersøker saken skikkelig.

Dernest skjer den ved at pressen, når de faktisk skriver om temaet, lar et lite utvalg av «eksperter» få uttale det ene mer absurde tingen etter den andre, uten motforestillinger eller adekvate spørsmål.

I tillegg skjer den ved at folk flest, inkludert politiet/politifolk, ikke bryr seg om, i det hele tatt tenker over, og eventuelt også regelrett fortrenger, alle de voldsomme tegnene på denne store skandalen; tegn som vises rett foran øynene våre daglig.

I tillegg skjer tildekkingen også ved at de få som ytrer seg ofte blir “angrepet” eller svertet, ofte på temmelig usaklige eller uredelige måter, med kjente metoder som ad hominem og ikke minst assosiasjonsskyld.

Det er altså ikke strengt koordinerte «agentoperasjoner» som stort sett representerer tildekkingen og sanksjoneringen av denne skandalen, men heller noe som er mer knyttet til faktorer/felt som psykologi, feighet og intellektuelt og moralsk forfall.

Forfatter

5 kommentarer om “Svar til Filternyheter angående intervju med Henrik”

  1. En fryd å lese «parkeringen» av disse «5th grade warfare assosiates» Filter Nyheter ser ut til å være en del av.

    Svar
  2. Glemte å nevne at det skjules med statistikk – løgner:

    How to lie with statistic’s – favoritt boken til bl.a. Bill Gates. Som vokste opp med en far som var i styret til America Eugenics Forening. Så det å finne måter å redusere befolkningen, er noe han vokste opp med.

    Foreningen skiftet siden navn til Planned Parenthood. Som bl.a selger aborterte foster som vaksine ingredienser.

    Svar
    • Det med ingredienser av aborterte fostre har jeg lest om for noen år siden. Det er å spørre om vi alle som har fått og er vaksinert mot alt mulig, nå er kannibaler?

      Ikke rart det florerer med ymse autoimmune sykdommer som: astma/elveblest/eksemer og flere ulike nevrologiske skader, samt mer som kan ramses opp.

      Svar
  3. Det er «vaksinen « som har skylden for alle sykdommer og plutselig død…er ikke i tvil.På min facebookside har jeg lagt ut et «dokument» som Pfizer ble tvunget til å publisere…dette var august 2022..det ble raskt fjernet fra offentligheten..Der har de skrevet om alle sykdommene som kan oppstå ved å ta en « mRNA» for det er det det er.. myndighetene prøver nå å skjule alt de vet om vaksineringen…de er redde…..dette er ingen « vaksine « som hverken mennesker eller dyr skal ha.

    Svar
  4. Ondskapen defineres og gjenkjennes gjerne ut fra sine skadelige virkninger, og skader har det blitt mye av i kjølvannet av de eksperimentelle injeksjonene. At disse skadene ikke erkjennes av de som har mulighet til samt ansvar for å identifisere dem, men derimot systematisk undertrykkes og bortforklares, bekrefter bare ondskapens rolle i hele opplegget.

    Skader har oppstått og vi har dermed ganske åpenbart med en klart destruktiv utvikling å gjøre. For den enkelte involverte aktør blir spørsmålet i hvilken grad de har tatt sine valg og gjort sine vurderinger på en bevisst måte, med forståelse av konsekvensene som kunne oppstå. Det å ikke gjøre noe, som man kunne ha gjort for å avverge (ytterligere) skade, er et like sentralt moment. F.eks. det å ikke erkjenne de skadelige virkningene av injeksjonene, slik at kampanjen får fortsette relativt ufortrødent.

    Føre-var prinsippet kommer også inn i bildet: hvilket grunnlag hadde man for å vurdere risikoen med eksperimentelle injeksjoner som tilstrekkelig lav til at de kunne betegnes som “trygge og effektive”? Man beveger seg fort ut i et minefelt når man skal spå fremtiden, og da spesielt fremtidige virkninger for enkeltindivider som har høyst forskjellige forutsetninger, slik at de som påberoper seg spesiell innsikt, kompetanse eller autoritet på det området bør man også holde desto mer ansvarlige. Men om de selv i ettertid ikke tar dette ansvaret, så har de egentlig kategorisert seg selv som passive nikkedukker styrt av eksterne aktører, men det fritar dem ikke for et strafferettslig ansvar ut fra dagens rettsfilosofi.

    Selv om det kommer et diktat fra overnasjonale organer som WHO/FN/WEF så har nasjonale myndigheter et eget ansvar for å undersøke, analysere og vurdere alt av påstander og medikamenter som kommer fra den kanten. Om de bare lar dette passere og i tillegg nekter å følge opp ganske opplagte negative virkninger så har vi et alvorlig problem i etatene som styrer disse prosessene. For styring medfører i seg selv et særlig ansvar for undersøkelse, analyse og kritisk vurdering, da valg tas på vegne av mange andre som mer eller mindre stoler blindt på de styrende.

    Ledelse som fenomen er naturlig og nødvendig, men det kan også misbrukes og perverteres inntil det destruktive – det man kan kalle for ondskap pga. sine skadelige virkninger. Det er ikke gitt at all ledelse er god av natur, noe som betyr at ledelsens vurderinger må vurderes av de som ledes, og da gjerne ut fra et kritisk perspektiv. Stemmer påstandene som blir fremsatt? Har man gjort tilstrekkelige undersøkelser? Er man klar over hvilke påvirkningsmekanismer og ikke minst agendaer som eksisterer i et større f.eks. internasjonalt perspektiv? Klarer de ledende å se historiske sammenhenger, og tar de hensyn til mer abstrakte eller metafysiske størrelser, der begreper som konstruktivitet/destruktivitet, sykdom/helse og “ondskap” kontra “godhet” kommer inn?

    Var det ingen destruktivitet i vår verden, så hadde mye vært annerledes. Ingen kriminalitet og heller ingen sykdom eller lidelse – det virker nærmest utenkelig ut fra dagens situasjon. De moderne samfunn investerer mye i sin angivelige bekjempelse av det destruktive og støtte av det konstruktive, og gjennom dette forkynnes og formidles det en moralsk forpliktelse på både institusjonelt og kollektivt plan, et ansvar som alle deltakere synes å være pålagt fra naturens side. Men historien vitner om menneskehetens utfordring når det gjelder å ta de gode valg, slik at lista dessverre fremdeles ligger ganske lavt: er det mulig at vi en gang i fremtiden kan klare å unngå å ta livet av hverandre? Et realistisk blikk levner oss ikke all verdens moralsk ære.

    Inntil vi eventuelt havner i det fullkomne Paradis, må vi nok streve med ondskapen og dens mer eller mindre bevisste medløpere: de som hevder at verken ondskapen eller dens skadevirkninger eksisterer, samt de som hevder at ondskapen kun opererer i begrenset målestokk og da langt under deres styringsnivå – dvs. at ondskapen som fenomen på mystisk vis forsvinner og fordamper idet man kommer høyere opp i makthierarkiet. Ifølge slik tenkning kan ondskapens redskaper aldri komme pent og ulastelig kledd, titulert som autoriteter og eksperter, eller som respektable ledere. Og om det en sjelden gang likevel skjer, så vil det være opplagt og overtydelig slik at alle oppegående umiddelbart kan observere det selv, jfr. diverse selvmordskulter.

    Ondskap er et sammensatt fenomen siden det både handler om intensjon og/eller unndragning/benektelse av ansvar, i tillegg til påfølgende skade som konsekvens av en slik holdning. Dette krever vurderinger av hva mennesker visste samt burde ha visst, og dermed av hvilket perspektiv og virkelighetsforståelse de handler ut fra. Jo sterkere styringen er, jo mer ansvar tar de styrende på seg for konsekvensene av de valg de tar på vegne av andre. Derfor blir de også straffet hardere når det skjærer seg.

    Det får meg til å tenke på den britiske revolusjonæren Oliver Cromwell, som avsatte og henrettet kongen, tok kontroll over landet og noen år senere – i 1658 – ble begravet med pomp og prakt. Men så surnet forholdet til hans ettermæle, da adelen igjen fikk kontroll, og de grav ham opp 2-3 år senere, brant liket, kappet hodet av det, og satte hodet på en påle utenfor London. Og der sto det i 24 år, til 1685, til spott og spe for de tilreisende. Hodet ble senere solgt til forskjellige folk, det gikk på rundgang i 275 år, frem til 1960, da det ble støpt inn i muren til et universitet. Men de var tydeligvis ganske sure på Cromwell, for deres harme ble ikke tilstrekkelig tilfredsstilt selv ved hans død, og det tok totalt 300 år før hodet hans endelig fikk “fred”.

    Det er altså ikke risikofritt å påta seg ansvar, og de styrende bør derfor være seg sitt ansvar bevisst, for menneskene kan visst være ganske langsinte, og de kan finne på å kopiere ondskapen ved at ondskap forsøkes bekjempet med enda mer sofistikert ondskap. Dette er en utfordring som øker med ondskapens omfang. Jeg mener imidlertid at uansett hva spørsmålet er, så er svaret alltid godhet, og aldri destruktivitet eller ondskap. Når alt kommer til alt, så bør vi heller tenne et lys enn å bare forbanne mørket. Eller for å si det på en annen måte: jo mørkere og ondere det blir, jo større og mer innlysende (sic) blir behovet for lyset og det gode, og her kommer individet inn i bildet – for den enkelte sjel har nødvendigvis og primært et selvstendig ansvar for å slippe lyset inn i sitt hjerte slik at det ser veien og kan ta gode og riktige valg. Individuelt ansvar fremstår faktisk som den åpenbare forutsetningen for kollektivt og institusjonelt ansvar, slik en kjetting aldri kan bli sterkere enn sitt svakeste ledd.

    Svar

Legg igjen en kommentar