Når konsernmedia har arbeidsuhell – narrativet om Syria

I en første utgave av denne serien om Når konsernmedia har arbeidsuhell kunne vi se en CNN-journalist sprelle vilt når intervjuobjektet plutselig begynte å si “feil” ting. Nå skal jeg vise et annet ubetalelig eksempel, og nå skal vi over til Vestens krig mot Syria som startet i 2011.

Verken foreningen generelt eller denne gjennomgangen spesielt skal primært handle om analyser av Syria-krigen, men skissering av bakteppet blir likevel nødvendig her. Situasjonen var per 2018 slik at syriske myndigheter og dets militære styrker i stor grad var i ferd med å vinne krigen mot de ekstreme jihadistiske opprørsgruppene. Det hadde de riktignok neppe klart uten at Russland gikk inn i 2015 og hjalp, for frem til da hadde de vestligstøttede terrorgruppene nesten lyktes med å male i stykker det meste av Syria og ta store landområder i sin ferd i retning hovedstaden Damaskus. ISIS hadde rykket frem i lengre tid da Russland gikk inn med militære ressurser, og det var først da ISIS begynte å få klare tilbakeslag. Den enorme påståtte vestlige krigsinnsatsen mot ISIS, med til sammen 87 land i en koalisjon, og med noen av de fremste krigsmaskineriene i Vesten, hadde frem til da av en eller annen grunn ikke gitt særlig resultater.

Da vi var kommet til 2018 hadde de jihadistiske opprørsgruppene, som hadde fått tyngre våpenforsendinger fra vestlige land så som USA, i tillegg til enorme pengesummer og politisk støtte fra Vesten inkludert Norge samt land i Midtøsten som spesielt Saudi Arabia, Tyrkia og Qatar m.fl., kommet klart på vikende front de fleste steder, kanskje bortsett fra i Idlib hvor de hadde fått lov å etablere seg på lånt tid.

Da Assad kom på en briljant idé

Det var altså i denne situasjonen Assad kom på en briljant idé.

Når det gjelder bruk av kjemisk gass, som straks blir et poeng i denne historien, er det svært lite for ikke å si null gevinst rent militært og taktisk ved å bruke det. Spesielt i den veldig banale form at man for eks. flyr et par helikoptre over en opprørslandsby og slipper noen rørbeholdere med gass ned litt sånn tilfeldig. Militær-faglig sett er det helt meningsløst. Strategisk og ikke minst politisk er det ikke bare meningsløst, det er det absolutte selvmord og 100 % stupid.

I det politiske bildet bør også to ting påpekes: for det første det at tidligere president Obama i krigens start hadde gått ut og sagt at bruk av kjemisk gass var den “røde linjen” for USA, for da ville USA kunne gå inn i krigen direkte mot Assad’s styrker, og ikke bare bruke proxy-styrker (jihadistiske opprørs- og terrorgrupper) som de hadde gjort stort sett ellers.

For det andre, i starten av 2018 hadde også sågar president Trump begynt å snakke mer og mer om at USA skulle trekke seg ut av Syria fra de basene de hadde stort sett i de kurdiskkontrollerte områdene. Senest 03. april 2018 var dette omtalt:

Hva fant Assad og hans rådgivere ut ville være briljant å gjøre i en denne situasjonen? Du gjetter kanskje riktig, naturligvis besluttet de å bruke gass, fire dager etter det ovennevnte oppslaget i Washington Post. Jeg ser for meg denne hypotetiske diskusjonen før den briljante avgjørelsen ble tatt:

Assad: “vi har hatt mye fremgang i det siste, vi vinner kamper og territorier og vestens agenda mot oss er på vikende front – vi skulle ikke brukt litt kjemisk gass da?”

Assad’s sjefsrådgiver: “men det gir jo null militær gevinst da, og vil være nesten det eneste som helt sikkert vil kunne pådra oss voldsom internasjonal harme, en masse trøbbel og trolig trekke inn mer vestlige militære ressurser?”

Assad: “ja sant, så da gjør vi det?”

Assad’s sjefsrådgiver: “ja, enig!”

Den 07. april 2018 gikk det meldinger ut i alle vestlige medier om et gassangrep i byen Douma. Blant annet meldte NRK om at organisasjonen White Helmets kunne fortelle oss at det hadde blitt brukt kjemisk gass fra de syriske styrkene:

For den uinnvidde kan det tillegges at White Helmets er beskrevet som en nærmest veldedig og frivillig bistandsorganisasjon, blant annet av Wikipedia, men det er virkelig ikke mange undersøkelser du trenger å gjøre for å forstå at hele White Helmets er en vestlig etterretnings- og propagandaoperasjon, startet av en britisk tidligere militæroffiser, trolig også forbundet med britisk etterretning, James le Mesurier.

Den litt ukjente med effektive sniffe-metoden

Det mange ikke er klar over er at når det har vært brukt kjemisk giftig gass finnes det en meget effektiv men dog litt ukjent fagmetode i etterforskningsøyemed; nemlig å gå bort til området eller tingen som er utsatt for den giftige/dødelige gassen og rett og slett sniffe! Målet er da å naturligvis å kjenne etter om det lukter giftig/dødelig gass. Nettopp denne litt undervurderte metoden brukte sannhetens fyrtårn CNN, da deres “journalist” Arwa Damon gjorde reportasje:

Konsernmedias kanselleringsmetoder

I første utgaven skrev jeg om tre metoder for kanselering som konsernmedia bruker flittig når intervjuobjektet sier “feil” ting, disse metodene var:

1. å late som man har fått tekniske problemer,
2. en kanskje mer vanlig variant er å avbryte intervjuobjektet og late som at tiden har utløpt,
3. den trolig mest aller mest vanlige varianten er å avbryte/overkjøre intervjuobjektet og hoppe videre lynraskt til annet tema.

Alle de tre variantene over er for øvrig gjerne akkompagnert av verbal (og noen ganger fysisk) fekting/sprelling, nesten som i en allergisk reaksjon mot det at noen sier noe sant.

Et godt eksempel på kanselleringsmetode nr. 3 så vi fra Jo Skårderud i seansen på Litteraturhuset i Trondheim da det kom spørsmål fra salen (se mot slutten av gjennomgangen vår). Saken fra CNN og Lutnick var også et godt eksempel på nr. 3, selv om journalisten der ikke klarte å kansellere det hele fullstendig.

Når skal vi se et fantastisk eksempel på nr. 2. Sky News skulle intervjue en militærekspert, men hadde kommet i skade for å invitere “feil” militærekspert. De inviterte tidligere generalmajor, offiser i de britiske spesialstyrkene Jonathan Shaw, men dette viste seg å være et gedigent arbeidsuhell. Jimmy Dore er flink til å få frem det latterlige når det skjer latterlige hendelser, spesielt vedrørende konsernmedia, og har tatt opp hendelsen med Sky News og Shaw i et av sine show:

“Journalisten” latet altså som at tiden var utløpt.

Dette er jo naturligvis veldig komisk, men det som er gravalvorlig i alt dette er at noen fortsatt tar disse mediene på alvor.