Fredag 02.05.25 sendte vi et brev til Helse- og omsorgsdepartementet rettet primært mot helseminister Vestre. Bakgrunnen var blant annet den noe pussige reportasjen i VG hvor Vestre kommer med flere utsagn.
Jeg mener for øvrig å se klare paralleller mellom denne saken og det jeg skrev om på slutten i Da det ble uro i bygda, hvor “konsensus-samfunnet” ser ut til å med en økende grad av panikk streve med å opprettholde seg selv. Selv om keiseren knapt har en fibertrå igjen å se, selv ved bruk av mikroskop.
Her er brevet:
Til helseminister Vestre og den det måtte angå:
Vi i Foreningen Lov og Helse ber om at denne henvendelsen blir besvart på en grundig måte. Vi hadde satt pris på om helseminister Vestre selv, og ikke bare hans rådgivere, bidrar til svaret fra dere, selv om vi er klar over at det er travle dager som helseminister.
Vi ber innstendig om at alle spørsmålene nedenfor blir besvart, om så bare helt kortfattet.
Den 01. mai i år kunne man lese følgende artikkel i VG:
https://www.vg.no/helse/i/Mn8Q0J/advarer-mot-vaksineskepsis
I denne artikkelen fremkommer det noen uttalelser fra helseminister Vestre som vi finner litt underlige, sett i lys av tingenes tilstand i dag og som gjelder på flere områder. Denne henvendelsen dekker flere temaer, som det først skal redegjøres kort for, deretter følger suksessivt spørsmål tilknyttet hver tema.
Tema 1 – tillitt til norske helsemyndigheter:
Vestre har denne uttalelsen til VG:
«Norge fortsetter å være et annerledesland, med sterk tillit til vitenskap og helsemyndigheter, mener Vestre.»
At Norge er et annerledesland er vi nok enige i, dog kanskje på andre premisser enn det Vestre sikter til. Om det faktisk er tilfelle at norske borgere har så stor tillitt til helsemyndighetene har vi for øvrig begynt å tvile på, og mistenker at det er et narrativ som pressen og helsemyndighetene selv tegner opp sammen, uten at det stemmer helt med virkeligheten.
Men samtidig er vi også innforstått med at det faktisk kan stemme, noe som da også blir aksiomet i den som følger nedenfor.
Etter den såkalte Covid19-pandemien hvor myndighetene forlot det meste som het fag og vitenskap og innførte en rekke tiltak som man ikke kan se spor av at virket, og faktisk i tillegg var skadelige. Til alt overmål masseutrullet man også en svært skadelig genterapi som heller ikke virket, faktisk tvert imot var også den skadelig, denne ble påført befolkningen med press og nærmest tvang. I dette bildet kan man jo fort tenke seg at det ville vært et sunnhetstegn at befolkningen hadde betydelig mindre tillitt til myndighetene. Sagt annerledes – det ville kanskje være et svært usunt tegn, eller tegn på en usunn «befolkingsmentalitet», at befolkningen faktisk fortsatt har høy tillitt til myndighetene.
Spørsmål 1:
Ønsker norske helsemyndigheter at man skal ha en kritisk tenkende befolkning, som vurderer medisinske spørsmål som et individuelt anliggende og ikke et konsensus- og kollektivistisk anliggende, eller ønskes det at befolkningen skal være kollektivister også innenfor helsespørsmål, og i tillegg skal ha en fast etablert tillitt til egne myndigheter, som er der uansett meritter?
Tema 2 – antivitenskapelig uttalelse om vitenskap:
Vestre har denne uttalelsen i VG:
«Norge forsetter (…)…med sterk tillit til vitenskap og helsemyndigheter,»
Og:
«Det er galimatias å så tvil om vitenskap og forskning når vi vet at denne vitenskapen redder liv, mener Vestre.»
Vitenskapelig sett skal man jo ikke «…ha tillitt til forskning», det er antivitenskapelig å ha tillitt til forskning. Forskning og vitenskap skal kritiseres, testes og undersøkes, og gjerne med et snev eller sågar betydelig mengder av mistillit. Å uttale at det er «galimatias å så tvil om vitenskap og forskning» er således en ekstrem antivitenskapelig uttalelse fra helseminister Vestre.
Spørsmål 2:
- Kan norske helsemyndigheter se noen betenkeligheter eller baksider ved at helseministeren offentlig går ut og fremmer en antivitenskapelig innstilling til vitenskap, ikke bare på myndighetenes og sine egne vegne, men til og med indikerer at andre nesten er litt sprø (galimatias) hvis man kritiserer forskning og vitenskap?
- Minner ikke dette litt for mye om en slags stats- og vitenskapskultus?
Tema 3 – hva slags helseparadigme som fremmes:
Her skal vi la tematikken bli formulert av en annen, som gjør det på fenomenologisk sett en ganske presis måte:
Det helseparadigmet som norske helsemyndigheter promoterer klart mest ivrig, er det såkalte «Big Pharma-styrte» helseparadigmet, dvs at helse hovedsakelig ligger i kjemiske preparater, piller og sprøyter. Helt overordnet blir dette en forståelse av at mennesket er så skrøpelig konstruert fra naturens side at allerede med en gang etter at vi har kommer til verden må vi for eks. stikkes med 26 doser kjemiske stoffer for å «få helse».
Jeg minner i dette henseendet om at selve forretningsmodellen til de store selskapene bak de «kjemiske preparatene» er at vi er og forblir syke – i det øyeblikk vi blir friske forsvinner inntektene. Dette er ikke en teori, men et faktum. Mer sykdom = mer inntekt.
Spørsmål 3:
Har norske helsemyndigheter noen betenkeligheter med å såpass ivrig fremme et slikt helseparadigme når dette helseparadigmet er selve fundamentet for en milliard-industri som gir enorme inntekter til de store selskapene?
Tema 4 – vaksinestudier:
Når det gjelder vaksiner, også barnevaksiner, er det ikke utført skikkelig studier på om de virker eller er trygge. For å kunne hevde at noe er trygt og effektiv må det naturlig nok gjøres så solide studier som mulig, og derfor må det med andre ord gjøres grundige randomiserte kontrollstudier, altså med placebo-kontrollgrupper. Dette gjøres ikke med vaksiner, slik at man dermed ikke vet om de er trygge (eller effektive).
Dette betyr for eks. at ingen av vaksinene som er i vaksine-programmet til det amerikanske CDC er studert skikkelig mtp. om de er trygge.
Det at den amerikanske helseministeren Kennedy nå ser ut til å sørge for at vaksinene nå endelig skal testes grundig og skikkelig er i så fall en gledelig nyhet:
RFK Jr. krever placebokontrollerte studier for nye vaksiner | steigan.no
Spørsmål 4:
a) Kan norske helsemyndigheter være med på tanken om at det kan være litt uheldig å påstå at vaksinene er helt trygge og effektive når de ikke har blitt testet skikkelig?
b) Har norske helsemyndigheter noen betenkeligheter rent prinsippielt med å være en «medisin-pusher» («drug pusher», på engelsk) – og er dette egentlig helsemyndighetenes rolle?
c) Nå som Kennedy ser ut til å endelig sørge for at vaksinene blir testet mer seriøst, vil norske helsemyndigheter gå ut med en støtterklæring e.l. til dette viktige arbeidet?
Mvh
Foreningen Lov og Helse
Det er et visst motsetningsforhold mellom vitenskapen og industrien som forsøker å profitere på vitenskapen. For vitenskapen kan aldri bli 100% sikker på noe som helst i sin ytterste konsekvens, mens industrien ønsker å fremstå så sikker som overhodet mulig på at deres produkter “virker”.
Vitenskapen er tvunget til å ta hensyn til individuelle forskjeller og forutsetninger, mens industrien helst ønsker å selge en standardløsning som passer alle mennesker, eller iallfall flest mulig.
Dersom industrien oppnår tilstrekkelig makt og innflytelse, kan den kuppe visse sektorer innen vitenskapen og pervertere forskningen slik at visse løsninger fremstår som “trygge og effektive”, mens de i realiteten er det motsatte – skadelige samt ineffektive for sitt virkeområde.
Eller er det slik at vitenskapen er hevet over korrupsjon? Har vitenskapen blitt hellig og uangripelig, noe som vi alltid kan stole 100% på? Er det derfor utenkelig og umulig at industrien kan korrumpere visse områder innen vitenskapen? Industrien sitter på pengene, så det må da bety at vitenskapsfolk er en spesiell type folk som ikke lar seg berøre av penger? Alternativt at det kun kan skje i “enkelttilfeller” og aldri ramme en hel sektor, som f.eks. virologi eller vaksinologi? Jeg ser ikke bort fra at helsemyndigheten gjerne vil betrakte helsevitenskapen som en hellig og uangripelig ku som må forsvares med absolutt alle midler.
Det er ikke slik at staten er totalt ukjent med korrupsjon som fenomen. Men det tjener dens egen autoritet at den systematisk ekskluderer alle sider av seg selv fra risikoen for korrupsjon og perversjon, og heller fremstiller kriminalitet som noe som kun skjer på lavere samfunnsplan. De høyere sfærer av hierarkiet er på magisk vis automatisk frikjent fra all snusk som ellers finnes. Men dette er en eksepsjonelt barnslig og svært naiv holdning til makten og de som forvalter den.
Enkle og umodne sjeler forstår rett og slett ikke maktens sentrale problematikk, slik George Washington antyder i denne uttalelsen:
Government is not reason, it is not eloquence-it is force! Like fire it is a dangerous servant and a fearful master; never for a moment should it be left to irresponsible action.
På norsk:
Regjering er ikke fornuft, det er ikke veltalenhet – det er makt! Som ild er den en farlig tjener og en fryktsom herre; aldri et øyeblikk bør det overlates til uansvarlig handling.
Aldri et øyeblikk kan man ha blind tillit til store organiserte maktsystemer som nasjoner utgjør. Tvert imot må man forvente maktmisbruk. Det er således ikke et spørsmål om maktmisbruk vil forekomme, men heller hvor det allerede skjer og hvor lenge det har pågått, og ikke minst hvem som er involvert. All historisk erfaring tilsier at stor makt omtrent alltid går hånd i hånd med tilsvarende maktmisbruk.
I denne verden er det dessverre slik at makt og maktmisbruk er to sider av den samme mynten, eller to vinger på den samme fuglen. Skjønner man ikke dette, så er man inkompetent når det gjelder maktforvaltning, for vi snakker om den aller mest åpenbare risikoen som tenkes kan. Til alt overmål ligger det i maktens interesse å undertrykke forståelsen av maktens iboende risiko for maktmisbruk, slik at folket bedras til å overføre enda mer makt til makthaverne.
Bra innlegg KRN! Staten skal behandles som en gal hund, en som man overhodet IKKE kan stoles på. Tøylene må være stramme og slingringsmonnet må være bortimot ikke-eksisterende, staten fortjener kun vår aller dypeste MISTILLIT!
Her er en av de bedre jeg har sett som forklarer vitenskapsbedragene nær sagt alle tar for gitt. Steven A Young som selv er utdannet som kvantefysiker tar for seg dette bedrag, atomer og molekyler og konsekvensene av disse bedrag. Dette er jo byggesteinene til den mekaniske virkelighetsoppfatning som stort sett det meste vi ellers tror på. Det betyr bl.a at det ikke eksisterer kjernefysiske våpen/atombomber eller kjernekraft. Presentasjonen er systematisk, logisk og
lett å følge. Etter min mening essensiell kunnskap. Den er forsåvidt lang, nesten 2 timer, men det er vel anvendte timer.
https://m.youtube.com/watch?v=YoP_KAOTCo4