Mytene om Andrew Wakefield – del 6

Tema for denne delen: den viktige høyesterettsdommen

Dette er del 6 i en serie på 8 deler.

Hele affæren med Wakefield og hans gruppe så ut til å ende med dommen fra tilsynsorganet The General Medical Council (GMC), en dom som kom i mai 2010. Det var for øvrig bare Murch, Wakefield og Walker-Smith av de totalt 13 forfatterne som hadde blitt stevnet inn for GMC.

Murch ble som nevnt tidligere frikjent, mens de to andre ble felt.

Men saken var ikke helt over her. Walker-Smith var underveis i de årene saken ble behandlet gått av med pensjon, hans ripe i lakken rent karriere-messig samt økonomisk var sånn sett ikke av den verste sorten. Men, med Skaftnesmos ord:

På den andre side var hans ettermæle og profesjonelle ære komplett ruinert. Og for Walker-Smith, som hadde en lang og meget aktet karriere bak seg som lege og forsker betød dette mer enn penger. Fallhøyden var enorm. Fra å være en av verdens fremste eksperter innenfor sitt felt, gastroenterologi, skulle han altså ende opp stemplet som skurk? Den gamle hedersmannen var slett ikke innstilt på å akseptere dette. Derfor appellerte han saken inn for The High Court of Justice.

(s. 63, boken Folkefiender til Trond Skaftnesmo)

Innledningsvis startet også Wakefield en lignende prosess. En slik rettsprosess kostet imidlertid mye penger og pga. mangel på økonomiske midler måtte Wakefield etter hvert trekke stevningen. Walker-Smith derimot hadde nok penger til å fullføre saken til veis ende. Dommen falt mars 2012, her er sammendraget, og her er hele dommen i sin fulle lengde.

Høyesteretts dom ble ikke pen for GMC. Før jeg skal vise konklusjonen, som ble at GMC’s dom ble opphevet på alle punkter, har vi for eks. dette midt inne i domsutledningen:

(Faksimile fra casemine.com)

Her fikk altså GMC ganske hard medfart.

Så over til slutten hvor konklusjonen i dommen blir formulert:

(Faksimile fra casemine.com)

Jeg skal oversette dette til norsk:

Av ovennevnte grunner, både når det gjelder de generelle problemstillinger, Lancet-artikkelen og i forbindelse med de individuelle barna var (GMC-) panelets overordnede konklusjon om at professor Walker-Smith var skyldig i alvorlig profesjonell forsømmelse feilaktig på to måter: utilstrekkelig og overfladisk resonnement, og på en rekke forskjellige måter en feil konklusjon.

Siste avsnitt:

Jeg skal igjen oversette til norsk:

(GMC-) Panelets avgjørelse kan ikke bli stående. Jeg opphever den derfor. Miss Glynn ber meg ikke, på grunnlag av fornuftige instruksjoner, om å sende den tilbake til ny vurdering. Sluttresultatet er at både konstateringen av alvorlig profesjonell forsømmelse og sanksjonen om fjerning oppheves.

Et litt artig poeng her dreier seg om de «fornuftige instruksjonene» som GMC’s advokat Joanna Glynn hadde fått om å ikke anke. Hvis vi skal oversette denne formuleringen fra den noe forfinede britisk-juridisk språkdrakt til et mer røft gatespråk kunne det sikkert blitt noe sånt som «saken deres er så inn i he….te tynn suppe at dere må ikke finne på å anke dette og dumme dere enda mere ut«.

Hva har dette å si for Andrew Wakefield?

Den fullstendige renvaskingen som professor Walker-Smith fikk av Høyesterett, og den ganske fundamentale smadringen GMC opplevde i samme sak, var av stor betydning også for Wakefield. Grunnen til det var ganske enkelt at anklagene mot Wakefield var akkurat de samme som var rettet mot Walker-Smith! Disse to var de to fremste lederne for den medisinske gruppen på 13 forskere/terapeuter, og GMC’s nærmest helt oppdiktede anklager gjaldt dem begge. Disse anklagene var altså behandlet og vurdert i Høyesterett, da riktignok på vegne av Walker-Smith. Men det kan vanskelig vurderes annerledes enn at de anklagene Høyesterett frikjente Walker-Smith for, i praksis også gjaldt en frikjennelse av Wakefield.

Hvis noen innvender at Wakefield aldri formelt ble frikjent, har de rett i det. Men han ble i stor grad, muligens fullstendig, frikjent moralsk, faglig og praktisk sett.

I neste del skal jeg se litt på følgende spørsmål: er autisme et resultat av MMR-vaksine og relaterte tarmlidelser? Og var Wakefield-gruppen de eneste som hevdet å ha funnet alarmerende indikasjoner på dette?

Forfatter

Veien fremover

Foreningen Lov og Helse har nå eksistert i over 4 år. Ledergruppen vurderer gjennom møter hver 14. dag vårt formål og diskuterer hvordan foreningen skal drives videre, hvilke saker vi skal jobbe med og hvilket fokus vi må ha.

Håpet har vel vært at en forening som denne burde være overflødig i et demokratisk tuftet samfunn, men dessverre er ikke det tilfellet. Ei heller ser det ut til å bli bedre i overskuelig fremtid. Tvert imot vurderer vi at behovet for motstemmer bare blir større og større.  Før sommeren besluttet vi derfor å formelt registrere foreningen i Brønnøysundregistrene.

Foreningen er åpen for alle som vil, uansett bakgrunn og virke. Men vi er fortsatt en forening som står for full ytringsfrihet, ekte demokrati og autonom bestemmelsesrett over egen kropp.

Alle vi som er i ledergruppen jobber på frivillig basis, og alt materiell og drift av nettsider mm betales av vår private økonomi. LoH ønsker ikke å ta medlemskontingent, men har besluttet å operette en bankkonto 9230 37 67187 og VIPPS nr 942071 slik at du som medlem kan støtte vårt arbeid med en frivillig sum, om du ønsker det.

Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.

Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.

Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen

Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.

Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.

– Redaksjonen i Lov og Helse

2 kommentarer om “Mytene om Andrew Wakefield – del 6”

Legg igjen en kommentar