Et ganske vrient, komplekst og ikke minst svært viktig tema å forstå litt om er kognitiv/psykologisk krigføring. Det første man må ta inn over seg er at ingenting av metodene for hvordan de styrende eliter angriper og bryter ned befolkningens evne til tenkning og ikke minst moral, og samtidig holder et jerngrep av tanke- og meningskontroll over den samme befolkning er omtalt innen etablissementets akademia. Ei heller i for eks. det norske forsvarets kurs om psykologisk krigføring e.l. Grunnen til det er jo åpenbar, man kan jo ikke lære opp befolkningen i metodene maktstrukturene utsetter dem for, da vil jo metodene ikke virke lenger.
En djevelsk snedig metode for «mind controll» vi har omtalt utførlig tidligere er den såkalte «psykologiske vaksineringen», men nå skal jeg kort vise til en enda mer fundamental metode; den moralske nedbrytingen som fører til apati hos mennesker – og dermed full kontroll over de samme menneskene. Dette ble nylig godt og kortfattet beskrevet slik:
Eller oversatt til norsk:
«Har du noen gang lurt på hvorfor de mektigste organisasjonene på jorden åpent kunngjør planene sine? Hvorfor de sier ting som «du skal ikke eie noe og være lykkelig'» eller snakke åpent om befolkningskontroll? De har forstått noe som er langt mer effektivt enn tvang – samtykke gjennom apati. Hvis du holder noe hemmelig og folk oppdager det, gjør de gjerne opprør. Men hvis du erklærer det åpent og folk trekker på skuldrene av det, har du automatisk gjort dominans om til enighet. Og når det er implementert, kan de peke tilbake og si: «Vi fortalte dere det. Det var offentlig. Dere stoppet oss ikke». De trenger ikke soldater. De trenger ikke Gulag. De trenger bare din ettergivenhet. Og ettergivenhet bygges opp ved ett skuldertrekk om gangen.
Din taushet er signaturen på kontrakten du aldri leser.»
Dette fenomenet om samtykke ved apati, som også kan kalles moralsk nedbryting, er sjeldent beskrevet grundig, og vil for mange virke vanskelig å begripe. Men putt det i bakhodet og se rundt deg i samfunnet, og du vil gjøre noen sentrale oppdagelser med en eneste gang.
Nedbrytingen av moralen
Jeg skal legge til en oppsummerende beskrivelse av noen av disse mekanismene, men må innlede med å si noe om menneskers potensiale til å være modige. Det er svært krevende for det moderne menneske å være modig, og ut fra seriøs forskning og min egen erfaring vil jeg anslå at i Norge er omtrent 8 av 10 av befolkningen helt grunnleggende feige (ta dette tallet med en klype salt). Ha her i mente at jo mer kollektivistisk og konsensuspreget et samfunn er, jo feigere vil befolkningen også være.
Vi kan godt si at individualitet på mange måter blir en antitese til feighet.
Videre – å ha godt potensiale for å ta moralske riktige men samtidig vanskelige og modige valg vil for de fleste mennesker faktisk kreve litt forberedelse; på en måte kan man si at moralske ferdigheter og individualitet er noe som må forberedes, styrkes og pleies gjennom et langt liv. En viktig forutsetning og grunnmur for suksess for dem som vil ha en befolkning under full mind controll er dermed å holde befolkningen helt uforberedt, noe som blir, og er, utdanningssystemet/skolen og konsernmedienes rolle.
Dernest, har man lykkes med sistnevnte kan man slenge alle ondsinnede agendaer, prosjekter og konspirasjoner helt åpent rett i fleisen til befolkningen; de fleste vil være helt ute av stand til å ta rette, moralske og modige valg i en slik situasjon. Man er altså primet for å svikte!
Det er også ofte et element av dårlig tid inne i bildet; det at folk får disse vanskelige situasjonene slengt brutalt og rett i fleisen vil kreve umiddelbart handling, man blir tvunget til å raskt måtte ta stilling til noe vanskelig, og dermed også umiddelbart ta et valg. Det geniale (for de styrende eliters del) er at det ikke-forberedte konsensusmenneske nesten utelukkende vil gjøre feil valg i disse situasjonene.
I det øyeblikk man har gjort et feil (og feigt) valg har man «svelget den første kamelen», og man har allerede tatt minst et par steg inn på den stien hvor moralen ubønnhørlig brytes ned. Hver nye kamel som deretter svelges bare øker og forsterker apatien og prosessen med ytterligere nedbrytingen av moralen. Til slutt er den desillusjonerte og apatiske borger skapt, som er det perfekte offer for enhver ondsinnet agenda og manipulering som rettes mot den.
Hvis man skulle lage en barnebok med et viktig, men forenklet budskap ville det hele så langt hett seg: «Det er livsfarlig å svelge mange kameler, barn!»
NB det er også greit å nevne at ydmykelse også er et helt sentralt aspekt innen tematikken; de mange kamelene man velger å svelge, steg for steg, fungerer også som en stødig ydmykelsesprosess. Blir man stadig vekk ydmyket, og velger å godta det, brytes også moralen ned. Alle disse metodene brukes for øvrig systematisert i forsvar og politi, spesielt innen opptaks-kurs til spesialiavdelinger, ved å først bryte ned og ydmyke, og deretter bygge opp igjen et system-menneske.
Det er aldri for sent!… eller jo, det er det
Har man begynt å bevege seg inn på denne skjebnesvangre stien er ikke alt håp ute, for du har en god stund fortsatt tid til å våkne opp og ta grep. Men det haster litt!
La meg ta et eksepel. Jeg tror at folk ila. de omtrentlig 2 første årene av den erklærte pandemien fra 2020 stadig hadde mulighet til å våkne opp og «forlate stien». Men har du godtatt dose 4-6 av den åpenbart skadelige, svindelaktige og dødelige vaksinen, eller hvis man har nådd år 2024-2025 og fortsatt tror på og til og med fremsnakker de offisielle falske narrativene er det nok for lengst for sent – da har den kognitive og moralske nedbrytingen går altfor langt. Disse folkene, og her i Norge snakker vi da om nesten flere hele generasjoner, kommer aldri til å ta inn over seg noen sannheter om denne pandemien om det så ble aldri så avslørt og eksponert (og det er det faktisk allerede). Med noen veldig få unntak naturligvis, og ærevære dem.
Alt dette ovennevnte må legges til grunn for å forstå hvordan den ene sprø agendaen etter den andre i dag ruller fremover med folks godkjenning og faktisk heiarop; alt fra de villeste klimaeventyr med bovaer som en symbolsk lederstjerne, til trusselen om å utslette oss selv med diverse «grønne skifter», eller for ikke å si storkrig. Og da har jeg ikke en gang nevnt alt det som skjedde i den erklærte pandemien fra 2020, men nøyer meg med å igjen gi dere mitt favorittbilde av dem alle:
På bildet over har man forspist seg på kameler. Og husk det korte jeg nevnte om ydmykelse lenger opp.
Professor i klinisk psykologi Matias Desmet har for øvrig snakket om masseformasjon, som overlapper en god del med temaene beskrevet i denne gjennomgangen. Til slutt vil jeg nevne at det finnes enda et annet beslektet og overlappende fenomen: nemlig «soft power», og ha da i mente at Norge er verdensledende innen soft-power-manipulasjon av egen befolkning.
For å forstå den norske nasjon eller offentlighetens mentale helse samt retning må man altså forstå i hvert fall 4 ting: samtykke ved apati, Desmets masseformasjon, hvordan et konsensuspreget og kollektivistisk samfunn gjør folk feigere og feigere, og til slutt fenomenet soft power.
En veldig bra artikkel. Dette med demoralisering er noe som den sovjetiske avhopperen Jurij Aleksandrovitsj Bezmenov advarte om allerede i 1984. Han snakket da spesifikt om USA, men det gjelder nok i alle høyeste grad andre vestlige land også… blant annet Norge. Jeg har tatt meg friheten til å oversette følgende artikkel til norsk: https://bigthink.com/the-present/yuri-bezmenov/
————————————–
I 1954, tidlig i den kalde krigen, opprettet Sovjetunionen Komiteen for statssikkerhet, bedre kjent i Vesten som KGB. Gruppen oppgave var føre tilsyn med Sovjetunionens indre sikkerhet, hemmelige politi og innenlandske og utenlandske etterretningsoperasjoner.
Over hele verden gjorde KGB alt de kunne for å stoppe pro-vestlige og anti-sovjetiske politiske bevegelser og personer. Gruppen myrdet politiske ledere med cyanid og andre våpen. Den finansierte og bevæpnet venstreorienterte grupper, spesielt de i utviklingsland. KGB plantet også med suksess muldvarper i amerikanske etterretningstjenester, selv om det nøyaktige antallet fortsatt ikke er – og kanskje aldri vil bli – allment kjent.
Gruppens langsiktige planer som involverte USA er ennå uklare. Ett glimt kommer imidlertid fra en tidligere KGB-agent ved navn Jurij Aleksandrovitsj Bezmenov, som deserterte til Canada i 1970. Han hevdet å kjenne til detaljer om en sovjetisk plan for å undergrave USA, ikke på slagmarken, men i den amerikanske offentlighetens psyke.
I 1984 ga Bezmenov et intervju med G. Edward Griffin, som man kan lære mye av i dag. Hans mest skremmende poeng var at Russland har satt i verk en langsiktig plan for å beseire Amerika gjennom psykologisk krigføring og «demoralisering». Det er et langt spill som tar flere tiår å oppnå, men det kan allerede bære frukter.
Bezmenov påpekte at KGBs arbeid hovedsakelig ikke involverer spionasje, til tross for hva vår populærkultur kan fortelle oss. Mesteparten av arbeidet, 85 % av det, var «en langsom prosess som vi kaller enten ideologisk undergraving, aktive tiltak eller psykologisk krigføring».
Hva betyr det? Bezmenov forklarte at det mest slående med ideologisk undergraving er at det skjer åpent som en legitim prosess. «Du kan se det med dine egne øyne», sa han. Amerikanske medier ville kunne se det hvis de bare fokuserte på det.
Slik definerte han ideologisk undergraving:
«Det som det i bunn og grunn betyr er: å endre virkelighetsoppfatningen til hver amerikaner i en slik grad at ingen, til tross for overfloden av informasjon, vil være i stand til å komme til fornuftige konklusjoner; og dermed vil bli ute av stand til å forsvare seg selv, sine familier, sitt samfunn og sitt land.»
Bezmenov beskrev denne prosessen som «en stor hjernevask» med fire grunnleggende stadier. Det første stadiet kalles «demoralisering», som tar fra 15 til 20 år å oppnå. Ifølge den tidligere KGB-agenten er det minimum antall år det tar å omskolere én generasjon studenter som normalt er eksponert for landets ideologi – med andre ord, tiden det tar å endre hva folk tenker.Han brukte eksempler på hippier fra 1960-tallet som kom til maktposisjoner på 1980-tallet i regjeringen og næringslivet i Amerika. Bezmenov hevdet at denne generasjonen allerede var «forurenset» av marxistisk-leninistiske verdier. Selvfølgelig er denne påstanden om at mange babyboomere på en eller annen måte forfekter KGB-besudlede ideer vanskelig å tro, men Bezmenovs større poeng tok for seg hvorfor folk som gradvis har blitt «demoralisert» ikke er i stand til å forstå at dette har skjedd med dem.
Bezmenov sa følgende om slike mennesker:
«De er programmert til å tenke og reagere på visse stimuli i et bestemt mønster [med henvisning til Pavlov]. Du kan ikke få de til å endre mening selv om du utsetter dem for autentisk informasjon. Selv om du beviser at hvitt er hvitt og svart er svart kan du fortsatt ikke endre den grunnleggende oppfatningen og logikken i atferd.»
Demoralisering er en prosess som er «irreversibel». Bezmenov trodde faktisk (tilbake i 1984) at prosessen med å demoralisere Amerika allerede var fullført. Det ville ta en generasjon til, og et par ekstra tiår, til å få folk til å tenke annerledes og vende tilbake til sine patriotiske amerikanske verdier, hevdet agenten.
I det som kanskje er en av de mest slående avsnittene i intervjuet, beskrev Bezmenov tilstanden til en «demoralisert» person slik:
«Som jeg nevnte tidligere, spiller eksponering for sann informasjon ingen rolle lenger», sa Bezmenov. «En person som er demoralisert er ikke i stand til å vurdere sann informasjon. Fakta forteller ham ingenting. Selv om jeg overøser ham med informasjon, med autentiske bevis, med dokumenter, med bilder; selv om jeg tar ham med makt til Sovjetunionen og viser ham [en] konsentrasjonsleir, vil han nekte å tro på det, helt til han [får] et spark i skrittet. Når en militærstøvel knuser ballene hans vil han forstå. Men ikke før det. Det er [tragedien] med demoraliseringssituasjonen.»
Det er vanskelig å ikke se tilstanden til mange moderne amerikanere i dette. Vi har blitt et samfunn av polariserte stammer, et stammesamfunn der noen rett ut avviser fakta til fordel for fortellinger og meninger.
Når demoraliseringen er fullført er den andre fasen av ideologisk hjernevasking «destabilisering». I løpet av denne to- til femårsperioden, hevdet Bezmenov, er det som betyr noe å målrettet gå etter de essensielle strukturelle elementer i en nasjon: økonomi, utenriksrelasjoner og forsvarssystemer. I utgangspunktet ville undergraveren (Russland) forsøke å destabilisere alle disse områdene i USA, og dermed svekke dem betydelig.
Den tredje fasen ville være «krise». Det ville bare ta opptil seks uker å sende et land inn i krise, forklarte Bezmenov. Krisen ville føre til «en voldsom endring av makt, struktur og økonomi» og vil bli etterfulgt av den siste fasen, «normalisering». Det er da landet ditt i bunn og grunn blir overtatt, og lever under en ny ideologi og virkelighet.
Dette vil skje med Amerika med mindre det kvitter seg med folk som vil bringe det inn i en krise, advarte Bezmenov. Dessuten: «Hvis folk ikke klarer å forstå den forestående faren ved denne utviklingen, kan ingenting noen gang hjelpe [USA]», og la til: «Dere kan vinke farvel til deres frihet.»
Det er verdt å si at da han kom med denne uttalelsen advarte han mot babyboomere og datidens demokrater.
I et annet noe skremmende utdrag er dette hva Bezmenov hadde å si om hva som egentlig skjer i USA: De tror kanskje de lever i fred, men de har vært aktivt i krig med Russland, og det en god stund:
«De fleste amerikanske politikere, medier og utdanningssystemer utdanner en ny generasjon mennesker som tror de lever i fredstid», sa den tidligere KGB-agenten. «Feil. USA er i krigstilstand: uerklært, total krig mot de grunnleggende prinsippene og fundamentene i dette systemet.»
Her er også en relatert artikkel: Byråkratiet legger ut diktaturets garn midt inne i demokratiet
Kilde: https://olehartattordet.blogg.no/byrakratiet-legger-ut-diktaturets-garn-midt-inne-i-demokratiet.html
————————————
“Byråkratiet er en verdensomspennende sykdom. Hvis ikke vi får bukt med det så kommer det til å tilintetgjøre oss.
Byråkratiet begynner der den nyttige og anvendelige administrasjonen slutter. Når de organer som gjennom en normale administrasjonen fungerer viser en sykelig tilvekst som ikke står i noen som helst proposisjon til den nytten de gjør, da blir de parasitter som suger livskraften ut av verten.
Byråkratiets dødvekt har en altomfattende effekt som griper inn i samfunnets ledende sjikt med en lammende innvirkning på all virksomhet. Den er som et virus som er tilstedet i alle blodårer i samfunnskroppen. Dette viruset smitter alle det kommer i kontakt med uansett hvor langt det er fra kilden med en selvgod og travel dumhet.
Det spesielle symptomet som avslører virusets nærvær, er dets uslukkelige tørst etter papir. Hele dagen lang sysselsetter pasienten seg med å fylle ut skjemaer, og han får sine underordnende til å gjøre det samme, som han igjen skal granske. Han kan ikke lenger gi en muntlig order, eller diskutere et spørsmål kortfattet og i raske ordelag. Han skriver og sender notater og krever notater i retur som skal støtte seg på rapporter.
Alle embedsverk har en naturlig tilbøyelighet for å utarte. De glemmer litt etter litt at hensikten med deres eksistens var at de hadde en spesifikk oppgave der formålet var at de skulle være et redskap som skulle utføre en angitt tjeneste. Men de blir så overbevist om at de som organ utgjør et mål i seg selv og at allmenheten bare eksisterer for å gi dem mulighet for å utøve sin energi og livlige oppfinnsomhet. Det betrakter allmenheten som en kunstner oppfatter sitt materiell, som han kan forme som han finner det for godt. Ifølge deres oppfatning ble allmenheten skapt bare fordi at byråkratiet en dag skulle få makt over dem og svinge pisken over dem.
Dypt overbevist om at dette er rett og riktig ser byråkratiet selvfølgelig ingen grunn til å sette begrensinger for seg selv. Tvert i mot betrakter den sin egen tilvekst som et tegn på et virkelig livskraftig samfunn. Hvert nytt embedsverk er en triumf for framskrittet som hele byråkratiet må strebe etter å opprettholde, selv etter at den spesielle oppgaven er sluttført.
Byråkratiet ruver evig over samfunnet, det søker virksomhetsformer som kan ha unngått deres omfattende kontroll, og er alltid beredt til å foreslå nye restriktive tiltak. Byråkratiet hyller den trossretningen der et liv uten regelverk og skjemaer er et liv i barbari og at vi først blir siviliserte når vi har blitt dressert. Den aller minste lille nye lov tjener dessuten på en vidunderlig måte byråkratiets formål gjennom at det krever ny byråkrater for sin tvangsfullbyrding.
Å skape en forskrift er å skape en mulighet til å bryte den. Å skape en overtredelse er å skape en ny myndighet for å undertrykke den. Vi kan forestille oss ett fullstendig organisert byråkratisk samfunn, der ikke en gang den mest lovlydige borger skulle kunne unngå å begå så mange lovovertredelser hver eneste dag, at et dusin byråkrater skulle få arbeide med med å overvåke han.
Det menneskelige livets detaljer savner interesse for byråkratiet om de ikke faller inn under de kategorier og punkter som er å finne i byråkratiets skjemaer. Byråkratiet kjenner seg krenket ved tanken av at et ubetydelig menneske kan forstyrre deres majestetiske rytme og strenge tidstabeller, da den byråkratiske tiden er den eneste tiden man regner med, og den har sine egne uforanderlige lover.
Av alle styresett, så er det demokratiet som har mest å frykte fra byråkratiet, fordi det ligger i dets vesen og respektere grunnloven og rygge tilbake for hver vilkårlig maktutøving. Derfor gir den etter for byråkratiet. Og derfor kan disse uforstyrret legge ut diktaturets garn midt inne i demokratiet. Deres diktatur har ikke noe navn og ingen synlig leder, men den besetter alle strategiske punkter, slik at tyranniets grunnvoller ligger klare når en kampgruppe og deres ledere tar makten over staten.
Dypere sett så har byråkratiet forberedt det hele i forveien gjennom å bedøve medborgernes samvittighet og evne til å tenke selvstendig, ved å få ham til å glemme frihetens sanne betydning. Og så en vakker dag våkner han opp å ser at det ikke er noen stor forskjell mellom han selv og en undersått i en despotisk styrt stat. Han hyller ikke lengre en frihet, som ikke lengre er noe mer enn enn et slagord i offisielle taler. Han forsøker ikke lengre å forsvare den, han vet ikke en gang hvordan skulle fått det til om han så ville det.
Skal menneskene klare å møte problemene i fremtiden og ha en sjanse til å løse dem, så må det gjøres drastiske endringer for å hindre at administrasjonen utarter og forvandles til byråkrati.”
Dette er glimrende, og ære være Lov& Helse for disse artiklene som angår psykologisk krigføring. Det er vel noe av det viktigste i søken på å forstå samfunn, men også seg selv. Vi er alle påvirket av denne manipulasjon, som vi alle er utsatt for siden fødselen av, i større eller mindre grad. Freedom er inne på dette med krigsføringsstrategien «Subversion», godt presentert av Bezmenov allerede på 80-tallet, som og er et viktig element. Repetisjon og gjentagelse er og viktig element. Et eksempel fra 2017 var da FNs klimarapport ble offentliggjort. I månedene etterpå fikk vi servert klimaskremsler til frokost, lunsj, middag og kvelds. Ren hjernevask. Et element som jeg nyss har blitt klar over selv er behovet for å svakliggjøre individet. Et svakt individ kortslutter kognitivt og føyer seg til kollektivet uansett hvor absurd narrativet lyder. Jeg har selv hatt fokus på all forgiftning gjennom mat som et angrep på den fysiske helse, som vil f.eks forkorte liv, holde mange sysselsatt og gi enorme inntekter. Denne forgiftning har nok et større mål. Det hevdes er viktigste del av den psykologiske krigføring. Forgiftning leder til kontroll over store befolkningsgrupper. Et forgiftet individ slutter å tenke og kan kontrolleres. Ikke så revolusjonerende poeng kanskje, men lett å overse.