Total informasjonskontroll og kontrollen over de unge – del 2

I forrige del viste jeg et eksempel på hvordan barn og unge fra utdanningssystemets nå angripes målrettet og hardt fra utdanningssystemene. Jeg anbefaler at du raskt i hvert fall skummer gjennom første avsnitt i del 1, det om konteksten som denne tematikken bør settes inn i.

La oss fortsette med Utdanningsforbundet, og her deres bruk av statsviter Sofie Høgestøl, se og hør (ja dette kunne vært Se & Hør faktisk) bare på dette:

Kommentar: Rent generelt er «analysene » som fremføres ganske pinlig intetsigende og man merker nærmest at hjernecellene dør mens man hører på. Men der det begynner å bli interessant er etter 30-40 sekunder hvor Hagestøl røper at det er overordnet behov for «kvalitetssikre» stemmer som nå i dag (dessverre?) slipper til ved at de «går utenom» de redaktørstyrte mediene. Men så etter ca 45 sekunder smeller det skikkelig, hvor hun snakker om at man kan få aktører som sprer informasjon og verdisett som er skadelig, og det forferdelige med det er faktisk:

«.(…) for da har vi ikke et sånt felles sannhetsutgangspunkt for hva som skjer rundt oss». (min utheving)

Dette sier altså en statsviter, til alt overmål en statsviter som Utdanningsforbundet velger å bruke rettet mot unge, hvor det forfektes at man skal ha et felles sannhetsutgangspunkt. Det er her man blir litt fristet til å si «Velkommen til Nord-Korea!»

(Jeg får for øvrig litt dårlig samvittighet ovenfor Nord-Korea ved å stadig sammenligne Norge med dem, for jeg vet jo egentlig ikke helt sikkert at Nord-Korea er så ille, selv om jeg naturligvis antar det).

Deretter går statsviteren inn i et eksempel hvor hun vedtar sannheten om et medisinsk produkt (meslingvaksinen), et tema hun temmelig sikkert ikke kan noe som helst om. Deretter legger hun til at helseministeren (Kennedy) har vært med på å spre slik «antivaksine-konspirasjonsteorier». Det hun sier her er ikke bare feil, men intellektuelt sett gjørme. Å hevde at et medisinsk produkt er skadelig er ikke en konspirasjonsteori; en konspirasjonsteori er en teori om at to eller flere mennesker planlegger eller gjør en operasjon/prosjekt/agenda/plan som de prøver å holde skjult. At et medisinsk produkt, la oss si at Paracet for å velge et annet medisinsk produkt enn vaksine, fører til diaré, er noe vi kan kalle en medisinsk teori, og ikke en konspirasjonsteori, uavhengig om påstander er korrekt eller feilaktig. Men den kognitive krigføringen har nå kommet så langt at statsvitere ikke behersker selv helt enkle ord og begreper.

Til slutt erkjenner Hagestøl at det i praksis «nok vil bli vanskelig for staten å ta ned all desinformasjon», altså all informasjon som avviker fra Sannhetsministeriets vedtak, «men det man kan gjøre er å ruste folk med den kritiske forståelsen av å være kildekritisk». Siste setning kunne man sagt mye om, men det viktigste er, oversatt fra orwellisk 1984-språk, at den betyr følgende: at man skal indoktrinere folk/barn til å bare lese og tro på kilder som andre vedtar for dem at er trygge, slik at kritisk tenkning blir utradert. Og slik at de «sikre kildene» kan lyve helt uforstyrret uten folkets kritiske granskning.

Barnebøker som våpen mot barn

Nå skal vi titte litt på et eksempel hvor forfatter Pia Strømstad går til voldsomt angrep på barn i 5-7. klasse:

Utdrag:

Konspirasjonsteorier er ville greier. Noen påstander er lette å motbevise – som at jorden er flat. Andre må man bare le av – som at Justin Bieber er et reptilmenneske. Men konspirasjonsteorier kan også ha stor sprengkraft. Vi voksne vet at de kan tippe presidentvalg og skape opptøyer og mistro til myndighetene.

Det er viktigere enn noen gang å være kildekritisk. Nettet er fullt av løse påstander. Bilder og videoer kan manipuleres. Så hvem skal vi stole på, og hvordan kan vi vite at påstandene er troverdige?

Dette er så inderlig vondt å bevitne, for dette er altså rettet mot svært unge mennesker. La meg kommentere de tre tingene jeg har markert i teksten over.

«Konspirasjonsteorier er ville greier«: Nei Strømstad, konspirarsjonsteorier er ikke ville greier. Nå skal jeg formulere noe som ville vært en seriøs og sanneferdig definisjon av fenomenet og som barn burde blitt fortalt (hvis de i det hele tatt skal fortelles noe om dette i så ung alder): Konspirasjoner er at to eller flere personer samarbeider om en plan de forsøker å holde hemmelig. En konspirasjonsteori er når noen har en teori om en slik konspirasjon, men at den ikke er bevist eller avslørt (enda), den er foreløpig bare en teori. Hvis den blir avslørt som feil er det en feilaktig konspirasjonsteori, men hvis den blir dokumentert er det en korrekt konspirasjonsteori. Det finnes et stort antall korrekte konspirasjonsteorier, og et stort antall feilaktige.

PS kjære barn, det er viktig at dere ikke stoler blindt på voksne, fordi det finnes mange voksne, slik som barnebokforfattere som Pia Strømstad, men også statsvitere, som ikke lenger forstår enkle ord og begreper. Likevel skal disse påtvinge sin egen intellektuelle kollaps over på dere barn, og også forsøker alt de kan å tvinge dere til å ikke tenke selv. Faktisk prøver de og flere andre å ta helt kontroll over hodene og meningene deres. De vedtatte sannhetene, Sannhetsministeriet og Staten skal altså eie tankene og meningene deres. Så, pass på barn, dere er under angrep!

«(…) konspirasjonsteorier (…) som at Justin Bieber er et reptilmenneske»: nei Pia Strømstad, en slik påstand om Bieber er ikke en konspirasjonsteori. At en måke er en ku, er ikke en konspirasjonsteori, en konspirasjonsteori er… ja les lenger opp. Hvis du skal lære barn noe, må du selv få kontroll på de enkle ordene og begrepen først, hvis ikke blir resultatet at man ødelegger hodene deres. Og det bør man jo ikke gjøre mot barn. Eller?

«Det er viktigere enn noen gang å være kildekritisk«: for å gjenta meg litt – i 1984-språkdrakten betyr dette følgende: du hører en påstand som høres litt «sprø ut». «Sprø» = at den avviker fra de vedtatte sannhetene. Da må du sjekke kilden, og når du oppdater at dette ikke er etablissementets kilde skal du bli mistenksom. Deretter skal du vende deg pliktskyldig til de kildene som andre personer, eller etablissementet/Sannhetsministeriet har vedtatt er «trygge» for deg. Der ser du at disse kildene sier noe helt annet enn den «sprø» kilden, og deretter har du «faktasjekket» det hele. Dette er å være «kildekritisk». Du legger sikkert merke til at et element som er skrevet helt ut av historien her er sannheten. Hva som reelt sett er sant og ikke sant her er nemlig helt uten betydning, og det er også det barn skal indoktrineres med.

«(…) vi voksne vet at de (konspirasjonsteorier) kan skape mistro til myndighetene»: ja og her er jo katta ute av sekken. Pia Strømstad er nikkedukke eller «agent», kanskje ubevisst, for en statskult hvor det defineres som skadelig at man ikke har blind tiltro til staten. Det er altså per se dydig og moralsk og tro på og faktisk elske Staten. Dette i en situasjon i dag hvor den samme Staten har løyet og herjet så mye med befolkningene de siste tiårene at folk faktisk er i ferd med å bli litt misfornøyde, tross alt, og at de samme myndighetene nå er desperate for å få forhindret unge i å våkne opp til disse elendighetene.

Vår tids viktigste kamp de neste tiårene blir å redde de unge fra utdanningssystemet i Norge. Og det blir en hard kamp!