Til vår henvendelse til Sykepleierforbundet publisert for et par uker siden kom Richard, en av våre lesere, med en kommentar med noe viktig. Det er svært relevant å se hans kommentar i kontekst med flere andre etterfølgende artikler fra oss den senere tid, for eks den om kognitiv krigføring og samtykke ved apati, den om mot, og den om kampen om/mot de unge, del 1 og del 2.
Her følger kommentaren til Richard i en noe forkortet utgave:
HVA ER VERDENS KRAFTIGSTE VÅPEN?
James Corbett spurte for ikke lenge siden følgende spørsmål: Hva er det kraftigste, mest potente våpenet i verden? Er det flyvåpenet? Er det politiet? Tanks? Kanskje atomvåpen?
Corbett svarte «nei» til alle disse spørsmålene og sier at det aller sterkeste våpenet i verden, det er fortellingen. Fortellingen er verdens kraftigste våpen. Hvordan kan man påstå det spør du kanskje? Kan ikke atomvåpen utrydde hele menneskeheten?
Vel se på det slik: hvordan kunne man få milliarder av mennesker til å brette opp ermene og ta i mot en ikke utprøvd og farlig innsprøyting uten at det var nødvendig å true dem med våpen? Selvsagt var det mye indirekte tvang, men i stor grad gjorde folk dette frivillig. Hvordan fikk man til det? Jo, ved å overbevis folk om en fortelling… riktignok en bunnfalsk fortelling… om det helt forferdelige og fryktelige Covid-19 viruset, et virus som visstnok var verre enn svartedøden.
Det hele var selvsagt helt hinsides all vitenskap, det var ren fortelling. Men man brukte all tilgjengelige materiell i form av aviser, TV-kanaler, internett, skoler og så videre for å pumpe dette budskapet inn i befolkningen 24/7. Og folk trodde på denne fortellingen fordi det kom fra kilder de følte de måtte tro på. Det hjalp jo også at formidlerne av denne fortellingen hadde sørget for å tette kanalene sine for all kritikk slik at de var enerådende på fortellingen.
Dermed ble det mulig å få folk til å frivillig sette seg i såkalte korona-hotell (rene fengsel), som de attpåtil måtte betale for selv. Man fikk også folk til å ta på seg disse ubrukelige maskene som vitenskapen vet er helsefarlige på mange måter. Alt dette viste man, men likevel fikk man folk til å godta dette: karantene, reiseforbud, hytteforbud og lockdown… å stenge ned millioner av arbeidsplasser som drev folk ut i fattigdom og nød.
Fortellingen var så enorm og så kraftig at dette vanvittige prosjektet lot seg gjennomføre. Folk underkastet seg de verste kjeltringene i bransjen: den farmasøytiske industrien, en industri som gang på gang har blitt dømt for lovbrudd, svindel og falsk reklame. De har mottatt bøter i milliardklassen i amerikanske dollar, og disse kjeltringene lot man altså stikke nåler i våre barn, unge og våre gamle. Alt dette var mulig på grunn av fortellingen.
Dette har vært kjent lenge. Filosofen Platon skrev i sitt verk Staten at den som kontrollerer fortellingen kontrollerer staten. Dette var også et synspunkt som Aristoteles hadde. Fortellingen er et enormt potent våpen, og får du folk til å tro på fortellingen kan du få dem til det å gjøre nesten hva som helst. Dette inkluderer også å få dem til å gå i krig, for husk at alle store kriger også er bygd på fortellinger. Det er nettopp det som pumpes gjennom.
Det fredelige Norge har i løpet av knapt tyve år bevegd seg til det krigerske Norge. Frigjøringsdagen har blitt til Veterandagen, og Norge er blant de landene som gir mest penger til amerikansk våpenindustri og korrupte oligarker i Ukraina. Dette gjør man fordi at de fleste politikerne i Norge, alle partiene på Stortinget, har godtatt fortellingen om et lite folks heroiske innsats mot det store, stygge Russland. Til tross for at det finnes en masse fakta om at dette var forberedt i lang tid på forhånd.
CIA har jobbet med nasjonalister i Ukraina i flere titalls år, og siden 2014 gikk NATO direkte inn og bygde opp den ukrainske hæren til NATO-standard slik at den hæren som nå slåss mot Russland er en NATO-hær finansiert, væpnet og trent av NATO. Dette godtar man altså, dette godtar tidligere fredsvenner i Norge fordi at de er så overbevist om denne fortellingen.
Slik kan man fortsette på område etter område, det er disse fortellingene som gjør at folk følger rottefangeren fra Hameln som plystrer oss på vei mot undergangen. Dette er noe som Steigan.no har dekket i en lang serie artikler, og i artikkelen Om fortellerkunstens rolle i krig vises det til hvordan enhver krig trenger en slik historiefortelling. Under Napoleonskrigene for eksempel så spredte britene fortellingen om at Napoleon var en kort mann, noen han ikke var. Napoleon var omtrent akkurat like høy som andre menn på den tiden.
Alt dette er forferdelig fordi at våre fiender, de som vil oss vondt, sitter med så store propaganda-apparat. Men det er også grunn til håp, for det viser at det skal ikke så mye til for å stikke hull på fortellingene. Det trengs noen, mange nok, til å utgjøre den lille gutten i H.C. Andersen sitt eventyr som sier «Jamen keiseren har jo ikke noen klær på». For det eventyret er også et eventyr om fortellingens makt. Plutselig sa en liten gutt: «Jamen keiseren er jo naken», og så begynte folk å le av keiseren; og det er hva som skal til.
Når noen tapre mennesker forsøker å gå mot disse fortellingene… mot narrativet, da vil disse raskt bli stemplet som farlige mennesker hvis stemmer og synspunkter må knuses. Hvis ikke risikerer man nemlig at folk slutter tro på makthavernes fortellinger.,
Et godt eksempel her er Svein Østvik (charter-Svein), som ble en persona-non-grata etter han han gikk mot korona-fortellingen ved å brenne munnbind. Et annet eksempel er Amrit Kaur som beskyldte Stoltenberg, Støre Nicolai Tangen for å være terrorister, og for det nærmest ble korsfestet. Svein Østvik og Amrit Kaur begikk for makthaverne og media den verst tenkelige forbrytelsen, nemlig narrativforbrytelsen. De begynte å stille spørsmål ved fortellingene.
Når myndighetene og makthaverne agerer på denne måten, da viser det bare at fortellingene/løgnene deres er bygd på sandgrunn. Det hele er et korthus, og som alle korthus skal det bare et lite vindpust til for å blåse det hele over ende. Et ord med sannhet er alt som skal til. Et ord med sannhet kan endre verden.
«Det enkleste steget for et modig individ er å ikke være delaktig i løgnen. Et ord med sannhet veier opp for et hav av løgner.»
~ Aleksandr Solsjenitsyn
* * *
(Slutt på innlegget fra Richard)
Kommentar:
Richard (og Pål Steigan) har naturligvis helt rett i at et virkemiddel som nå er svært sentralt i alle agendaer vi blir utsatt for i disse tider, er fortellingen – eller narrativet. Steigan har for øvrig en annen god gjennomgang om temaet her.
Men hvorfor er det knapt noen som bryr seg om narrativene faktisk er sanne eller ikke?
Da blir jeg igjen nødt til å knytte det hele til det jeg skrev i Kjernen i kognitiv krigføring: samtykke ved apati. Sannhet kan sies å være noe krevende «greier», men sannhet har ingen viktig betydning for den apatiske og desillusjonerte borger, hvor det moralske kompasset sakte men sikkert er slipt bort slik jeg har beskrevet tidligere. Jeg vil hevde at det er nødvendig at borgerne først går gjennom den kognitive krigføringen jeg snakker om i sistnevnte artikkel for å komme i en tilstand hvor de åpenbart løgnaktige og sprø narrativene faktisk kan få feste seg slik vi i dag ser. Narrativene er altså ikke tilstrekkelig i seg selv etter min mening; man må få fjernet behovet for og ønsket om sannhet først.
Det er nemlig først da borgene kan finne på å faktisk fortsette å lese, tro på og til og med basere sine liv på for eks. konsernmediene, når man samtidig gjennom livet gjentatte ganger har erfart at de er løgnaktige. Å gjøre dette må faktisk sies å være en umoralsk handling. Den samme problemstillingen er for øvrig relatert til alle norske politikere på toppnivå eller på Stortinget. Å stemme på dem, etter å ha erfart gang på gang med egne øyne hvor mye de lyver og bløffer, er nemlig også en gjennomført umoralsk handling. Nøyaktig dette bevitner vi for øvrig nå for ente gang ifm. det norske Stortingsvalget høsten 2025.
Jeg kan også legge til at det er en fundamentalt umoralsk handling å gå rundt og faktisk tro på at Big Pharma vil deg alt godt og ønsker å gjøre deg frisk. Jeg vil i den anledning avslutte med artisten Mary Kutter, en modig dame kan man si, med dette både artige og viktige artistiske innslaget:
https://www.instagram.com/reel/DNRhD3ABktH
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse