Aftenposten hadde 6. desember en lederartikkel med tittel «Nå kommer vaksinemotstanderne til å kjenne et lite stikk». Artikkelen inneholdt en rekke påstander om virus og vaksiner. På forespørsel fikk jeg oversendt avisens dokumentasjon av påstandene.
Kritikk vs motstand
De redaktørstyrte medien har gitt seg selv et samfunnsoppdrag i Vær Varsom-plakaten:
I følge plakaten skal pressen «være sannhetssøkende», «avdekke kritikkverdige forhold» og «beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og private foretak» (Dette beskriver også hvordan vi i Lov og Helse ser vårt mandat).
Vaksineindustrien omfatter internasjonale foretak med stor omsetning, mennesker i en sårbar situasjon (barn, småbarnsforeldre) og offentlige myndigheter i fjerne land (EU, USA). Alt dette innebærer at en kritisk, gravende holdning er på sin plass. Og motsatt betyr det at sjikane, mot individer og institusjoner med en slik holdning er svært utidig og i strid med pressens mandat slik det er fremstilt i Vær Varsom-plakaten.
Holdningen i flyindustrien og legemiddelindustrien synes å være grunnleggende ulike i en vilje til alltid å komme til bunns i årsaksforholdene til uykker og nestenulykker i luftfarten mens regelen er å avfeie årsakssammenhenger mellom vaksiner og bivirkninger.
Kritikk i luftfartsindustrien resulterer i korreksjon og forbedringer hvorpå kritikken stillner. Tildekkingen og den manglende vilje til å korrigere feil i vaksinebransjen derimot gjør at kritikken mot de uløste problemene fortsetter. Derfor blir det, med tiden, mange vaksinekritikere.
Det er selvsagt også mulig vitenskapelig å være «vaksinemotstander» i betydningen å mene at teknologien er grunnleggende forfeilet. Eksempelvis kan man mene at det er teknologisk forfeilet å bruke batterier i biler siden energitettheten i bensin (46 MJ/kg) er 50-100 ganger litiumbatterier (0,36-0,875 MJ/kg). Man kan på det grunnlag «avfeie» elbiler på teknologisk grunnlag. Motsatt kan man være «flytilhenger», og kritiker, om man har konkludert at det er teknologisk fornuftig å bevege seg friksjonsløst (i 10-12000m høyde).
Jeg tror det er der mye av problemet ligger: Vaksineindustrien kan ikke korrigere feil uten å avvikle seg selv. De tyr derfor til ad hominem mot kritikerne.
Så til HPV vaksinen.
Bruken av flokkulanter
Blant Aftenpostens kilder var FHI’s artikkel «HPV-vaksine (Humant papillomavirus) – håndbok for helsepersonell«. Vi leser i vaksinehåndboken at «vaksinene inneholder aluminiumadjuvans (aluminiumhydroksysulfat) for å forsterke responsen».
Ser vi på datarket til et rent aluminiumsulfat produkt ser vi at det er en potent «flokkulant«. Aluminiumsulfat brukes derfor foreksempel til å skille ut organiske stoffer i kloakkrenseanlegg.
Kolloidene, de små organiske partiklene som er løst i vannet, holdes adskilt av negativ elektrisk ladning, Zeta potensiale, som gjør at partiklene frastøter hverandre og holder blandingen stabil. Når aluminiumhydroksysulfat tilsettes vann, hydrolyserer Al³⁺-ionene og danner positivt ladede hydroksokomplekser og utfelt Al(OH)₃. De positivt ladede aluminiumartene nøytraliserer overflateladningen på partiklene og reduserer dermed zeta-potensialet.
Når zeta-potensialet blir lavt nok, svekkes de elektrostatiske frastøtningskreftene mellom partiklene. Da kan van der Waals-krefter dominere, og partiklene aggregerer til større flokker. I tillegg kan utfelt Al(OH)₃ “feie med seg” partikler (sweep-flocculation), som gjør at flokkene blir tunge nok til å sedimentere.
Konsekvensen av å injisere flokkulanten aluminiumsulfat i blodbanen er med andre ord at partikler som er oppløst i blodet flokker seg og lager blodpropper.
Vaksineinduserte blodpropper forklarer en del av den store variasjonen i typene av vaksineskader. Vi har blant annet et komplekst nettverk av nerver og får ulike nevrologiske lidelser avhengig av hvor mikropropper stanser blodtilførselen. Dette forklarer tilfeller som krybbedød, autisme og ansiktslammelse. Det er flere artikler om dette her.
COVID vaksinen kjent som «clot shot» (proppeskuddet) har høyst sannsynlig en tilsvarende flokkulerende ingrediens.
Injeksjon av proteiner i blodbanen
Vi leser «Vaksinene består av viruslignende partikler (VLP) dannet av genteknologisk framstilt overflateprotein fra HPV»
Charles Richet var en fransk fysiolog som i 1902 oppdaget og beskrev et nytt biologisk fenomen som han kalte anafylaksi — et motsatt fenomen av immunitet. Han viste at når et dyr først fikk en injeksjon med en protein- eller toksinløsning, kunne en senere injeksjon av samme stoff etter noen uker gi en voldsom og mulig dødelig reaksjon, selv om dosen var liten. Dette skyldtes at organismen ble overfølsom i stedet for beskyttet.
For denne oppdagelsen ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1913.
Injeksjoner av proteiner kan med andre ord føre til mer eller mindre alvorlige allergier.
Injeksjon av protein rett i blodbanen er derfor et nei, nei!
Videre artikler
Jeg tenkte først å kommentere Aftenpostens leder i en artikkel. Men jeg ser at temaet blir for omfattende. Jeg vil derfor utover vinteren\våren produsere flere artikler der jeg sammenfatter den viktigste kritikken mot vaksinering.
Jeg er ingen spesialist på området. Men jeg kan finne offentlig tilgjengelige dokumenter og lese dem. Det samme som journalister er ment å gjøre og Aftenposten forutsetningsvis har gjort før de priste HPV og COVID-vaksinene i en lederartikkel.
Jeg ser likheter med min tidligere artikkelserie om militærets førende rolle i COVID at materialet i seg selv har varierende interesse. Men ved å sette seg inn i temaet på større detaljnivå kan man vurdere intensjon, aktører m.m.
De som produserer og administrerer vaksinene vet at aluminiumsulfat er en flokkulant og at injeksjon av protein rett i blodet gir allergi og anafylaksi. Når de allikevel gjør det er min vurdering at de skader oss med vilje.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse