– Why do people think there is something wrong with you?
– I just tell the truth, and telling the truth is crazy in a world full of lies.
Ordene fra en podkast jeg hører på, treffer meg rett i magen. Bekrefter opplevelsen av å bo i bakvendtland.
Krig er fred. Frihet er slaveri. Uvitenhet er styrke. Som i Maos Kina.
Du skal ikke gjøre deg opp din egen mening. Språket har mistet sin substans. Mening blitt moral. Og moral er ikke oppe til diskusjon.
Jeg føler meg som hovedperson i et verk av Kafka. Fanget i en prosess der jeg er skyldig, men aldri får vite hvorfor. På en vei der jeg aldri kommer til målet.
Jeg blir ikke beskyldt for direkte løgn, men for feilinformasjon. For å ikke stole på informasjonen vi blir bedt om å stole på.
– Er krig virkelig veien til fred?
Å oppfordre til å tenke selv er forbundet med avvik. Antistatlig tankegods. Det er forferdelig farlig.
– Er min erfaring alltid feil?
Sannheten har ikke lenger en egen kvalitet. Den er ikke lenger observerbar, erfart eller forstått. Den er redusert til et sett av moralske begreper helt uten innhold. For sannhet har ingen moralsk garanti. Den kan ikke garanteres hverken av autoritet, intensjon eller moral. Problemet oppstår når sannheter jeg ikke har erfart ikke bare presenteres som sanne, men krever at jeg bekrefter dem.
Det er løgn – ikke sannhet.
Sannheter produsert i teorier der erfaring ikke lenger teller. Noe kan selvsagt være sant uten at jeg har erfart det – men det er ingen garanti jeg kan gi.
Jeg erfarte at moren min døde rett etter vaksinen. Jeg erfarte at mange andre ble syke. Både på klinikken og blant folk jeg kjenner personlig.
Men når jeg sier det jeg har erfart høyt – så blir jeg kalt gal? Jeg kan ikke bevise årsakssammenheng. Men jeg kan heller ikke late som om disse erfaringene ikke finnes. Slutningene mine er trukket på bakgrunn av det jeg har sett.
Dette er ingen moralsk posisjon. Heller ikke feilinformasjon.
Men i en verden der mening er moral blir erfaring gjort til løgn.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse