I dag blir du ikke kalt ignorant fordi du mangler kunnskap – men fordi du stiller spørsmål. Du er ikke umoralsk fordi du skader andre – men fordi du tviler. Og du er ikke farlig fordi du tar feil – men fordi du nekter å underkaste deg fortellingen.
Dette er ikke vitenskap. Det er religion. Et system av dogmer, ritualer og autoriteter – forkledd som fornuft.
Dette er et utdrag fra boken jeg skriver.
Jeg kan ikke bare tro på det jeg blir fortalt. Jeg må undersøke. Lese. Teste og prøve. Hovedstrømsinformasjon er ensidig. Føles styrt. Den følger narrativet.
Trigger ikke nysgjerrighet – kun avmakt og irritasjon.
De samme trynene som sier eksakt det samme som de andre trynene.
Derfor finner jeg frem til alternative medier, uavhengige kilder og selvstendige stemmer. Er det der forskjellen ligger?
At jeg tar meg tid.
Går under overflaten.
Bryter tabuer.
Jeg reagerer på ensidigheten i formidlingen.
At det kun finnes én løsning.
Den alle må tro på – ta til seg – som sin egen.
Ikke tenk selv. Det er livsfarlig. Da dør bestemor. På at slike påstander får stå uimotsagt. De samme ordene – alltid de samme ordene:
Stol på vitenskapen.
Stoler du ikke på vitenskapen er du dum. Antivitenskapelig. Konspirasjonsteoretiker.
Ikke gjør din egen forskning!
Det hersker en slags hedensk tilbedelse – helt fri for den gamle Gud.
En ny trosbekjennelse der gullkalven er byttet ut med «forskning».
Ikke forskning som metode. Men forskning som dogme.
Vitenskapen har blitt en hellig ku.
Uomtvistelig.
Utilnærmelig.
Noe vi ikke har rett til å si imot, tvile på eller stille spørsmål ved. Men det er ikke vitenskap.
Det er religion. Gud er gjenfødt som vitenskap.
Hva definerer en religion?
Religion er mer enn troen på Gud – det er et rammeverk for å forstå tilværelsen.
Først må det finnes en forklaring, en fortelling som gjør verden begripelig – en kosmologi.
Deretter en autoritet som fastsetter sannheten.
Tidligere brukte staten Gud for å fremme egen autoritet og makt – Gud hadde gitt dem mandat. Nå kommer mandatet fra den hellige Vitenskapen.
Så kommer fellesskapet. De rettroende – og de vantro.
Ritualene følger: handlingene som markerer lydighet og tilhørighet.
Og tabuene. Spørsmålene du ikke får stille.
Til slutt må det finnes et løfte. Et mål. En form for frelse. Vaksiner.
Vaksiner er vitenskapens gave til jorden.
Det hellige sakrament
Gitt oss for å redde menneskeheten.
Staten deler ut syndsforlatelsen og det er vår plikt å underkaste oss ritualet.
Frelsen ligger i dose fem. Seks. Sju.
Det finnes ingen religionsfrihet her.
Sier du nei, går du rett til helvete.
Sier du nei, sender du alle andre til helvete.
Det er noe feil i skriften. Spørsmål som ikke blir stilt.
De lover oss frelse– men gir oss bot.
Hvorfor i all verden tviler jeg? Vaksiner har jo reddet menneskeheten – frelst oss fra det onde.
De gamle religionene har alltid blitt brukt til å kontrollere: korstog, heksebrenning og inkvisisjon. Sharia.
Når åndelighet blir makt, blir mennesker brent, jaget og kneblet.
Men dagens samfunn er bare en ny versjon av det samme.
En moderne inkvisisjon, men med digital sensur i stedet for bål.
Helvete er klimaødeleggelse, dødsvirus og sosial ekskludering.
Paradis er vaksinepass, netto null utslipp, trygghet fra sykdom og følelsen av moralsk renhet.
Valgfrihet en illusjon.
Klimanarrativet – Dommedagsprofetien
Regjeringer og millionærer kjøper seg avlat med CO₂-kvoter.
Klimakrisen er allerede etablert. Den er vitenskapelig bevist.
Vi diskuterer den ikke.
For hvis vi åpner for spørsmål, blir hele menneskeheten satt i fare. Jordkloden vil dø.
Klimaskeptiker.
Klimafornekter.
Samme sak. Samme stempel. Kjetter.
Spørsmålene mine blir møtt på nøyaktig samme måte:
– Men skal vi ikke først rydde opp i havet? Fjerne plasten? Snakke om kjernekraft? Ser du ikke at vindkraft raserer norsk natur – ødelegger havet, sprer plast, kapper hodet av fugler og får hvaler til å strande?
– Jo, men CO₂ og karbon forgifter planeten. Vet du ikke at den koker? Vi må slutte å fly. Slutte å kjøre bil. Ikke eie noe. Slutte å spise kjøtt! Vet du ikke at kuene promper metan!
– Men hvorfor tar de ikke med den norske skogen i klimaregnskapet? Hvorfor betaler vi enorme summer til regnskogen – penger som aldri kommer frem? Visste du at deler av Svalbard var uten is for tusenvis av år siden? Grønland har faktisk vært grønt!
– Det er konsensus. Du kan ikke tvile på dette. Forskere i FN-panelet har stemt og kommet frem til det samme. Jorden koker. Alle er enige!
Det hadde jo vært «konsensus» før også.
På 70-tallet fryktet man en ny istid. Avisene var fulle av dommedagsscenarier.
Men det var aldri egentlig enighet blant forskerne – bare et medieskapt narrativ.
Mennesker tror ikke på sannhet fordi den er bevist.
De tror fordi noe gjentas ofte nok til å føles sant
Konsensus – vår tids trosbekjennelse
Alle er enige.
Diskusjonen er over.
Eksperten har talt.
Ikke hvem som helst kvalifiserer som ekspert selvsagt. Bakgrunn er viktig – selvutnevnt eller medieutnevnt. Men man trenger ikke noen formell utdannelse.
Det er bare å være enig i narrativet, lydig følge manuskriptet. Det er den eneste kvalifikasjonen man trenger.
Konsensus blir brukt som et slags kvalitetsstempel – for å kvele motstand.
Men vitenskap handler ikke om å stemme fram sannhet.
Vitenskap er ikke demokrati.
Det er konflikt, uenighet, brytning.
En teori må tåle angrep for å overleve.
Konsensus hører hjemme i religion og politikk.
Det har blitt et politisk virkemiddel – for å påvirke, for å få meg til å holde kjeft.
Når forskere sier «det er konsensus», betyr det at spørsmålene skal settes på pause? Sannheten er nå opplest og vedtatt?
Følg de ti bud.
At mange hevder å være enige skaper ikke sannhet
Det gir makt.
Hvem vet egentlig noe om sannhet?
Hvem har rett til å definere den?
Ikke jeg.
Ikke du.
Hvem?
De tidligere religioners Gud er erklært død. Staten og vitenskapen har tatt over.
Det er ikke stillheten som følger Guds død – men støyen fra nye dogmer, nye prester og nye moralske systemer som ikke tåler motstand.
Samfunnets store spørsmål er omgjort til trosartikler.
Demokratisk samtale umulig.
Den som stiller spørsmål, blir stigmatisert.
Den som adlyder, blir belønnet med virtuelle moralpoeng – og kanskje, om du er flink nok, adgang til samfunnet.
«Har du ikke noe å skjule, trenger du ikke være redd.»
Verdensbildet har endret seg – langsomt og usynlig. Det har sneket seg inn i mennesket som en sannhet ingen vet at de har akseptert.
Mennesket er ikke et fritt vesen.
Det er en enhet som skal optimeres, kontrolleres og godkjennes.
Hvis vi gjennomskuer strukturen i denne nye religionen – kan vi da vinne friheten tilbake?
Friheten til å tenke. Kjenne. Være.
Friheten til å tro på noe dypere enn algoritmen, eksperten og staten?
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse