Harald zur Hausen var en sentral skikkelse i forskningen på HPV viruset. I 2008 ble han tildelt Nobelprisen i medisin for sitt arbeid, blant annet sammen med Luc Montagnier.
Hans bidrag til kreftforskningen er oppsummert slik: I flere tiår trodde man at livmorhalskreft var forårsaket av herpesviruset. Zur Hausen undersøkte derfor livmorhalssvulster for spor av dette viruset (se metodikk nedenfor), men fant ingen tegn til det. Samtidig var det kjent at mange kvinner med livmorhalskreft også hadde kjønnsvorter, og at disse vortene skyldtes HPV‑virus. Dette fikk ham til å lete etter HPV‑varianter i kreftsvulster.
Oppdagelsen av HPV6 i 1980 er i denne studien.
Metodisk tilnærming
I studien analyserte han til sammen sju kjønnsvorter, hver for seg. Først tilsatte han kjemikalier som brøt ned cellene slik at de gikk i oppløsning. Deretter fjernet han proteiner og lipider gjennom ytterligere prosesser. Til slutt satt han igjen med en løsning som etter hans vurdering inneholdt ulike typer DNA.
Denne løsningen ble så sentrifugert, slik at partikler med ulik egenvekt skilte seg fra hverandre. De større partiklene tolket han som menneskelig DNA, mens de mindre partiklene ble oppfattet som viralt DNA. Blant partiklene med lav egenvekt fant han DNA som lignet på tidligere identifiserte HPV‑typer (HPV 1–5).
Materialet han identifiserte ble kalt HPV‑6, og han konkluderte med at HPV‑6 representerte DNA fra et smittsomt virus som forårsaket kjønnsvorter.
Videre forskning
I 1983 publiserte han en ny studie der livmorhalskreftceller fra 18 tyske og 23 kenyanske og brasilianske svulster ble analysert med en tilsvarende metode. Også her identifiserte han et nytt DNA‑materiale med innbyrdes likhet, som fikk betegnelsen HPV‑16. Dette ble funnet i 61 % av de tyske og 34 % av de kenyanske/brasilianske svulstene. Zur Hausen vurderte det som sannsynlig at dette DNA‑et stammet fra et smittsomt virus som bidro til utviklingen av kreftsvulstene.
Min første reaksjon på dette er at det er langt steg fra å finne mikroskopisk materiale som likner innbyrdes i en del (men ikke alle) vorter og svulster til å konkludere at dette materialet er smittsomt og årsaken til vortene og svulstene. Åpenbart også er mangelen av kontrolleksperimenter. Å undersøke vev uten vorter og svulster på samme måte Sammenhengen mellom vorter og svulster er heller ikke klar. Det er naturlig å lese mer originallitteratur om dette og flere artikler kan komme.
Dette er tredje artikkel med «vaksinemotstand» trigget av Aftenpostens lederartikkel. De andre artiklene er her og her.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse