Richard, en av våre lesere, hadde en kommentar til vår forrige artikkel om Epstein-saken. Det ene gode poenget hans er at ifm. Epstein-saken er naturligvis pressens rolle som vanlig å lage brød og sirkus og masse ståhei ut av det hele. Dette gjør befolkningen «tilfreds» for en stakket stund (som et rusmiddel), samt at de viktigste tingene med saken kan tildekkes/begraves. Man får «dopet» sitt, og alle kan late som at «nå ryddes det endelig opp».
Det som er ekstremt viktig i hans kommentar at han trekker frem en av de aller viktigste tingene du bør forstå hvis du skal forstå kontrollmekanismen som utøves over en befolkning. Det beste er naturligvis å forstå hele listen på kanskje 10-15 punkter/metoder maktstrukturene kan manipulere og kontrollere en befolkningen med, men skal du velge bare én er demoralisering kanskje den viktigste.
Demoralisering er ikke det samme som hjernevasking, for rent kognitivt kan en person (et godt stykke på vei) være hjernevasket uten å være demoralisert. Sagt på annen måte; en person kan være helt lurt på viddene i en rekke temaer, men fortsatt ha viljen og lysten til å vite sannheten. Demoraliseringen derimot, fjerner hele viljen og selve ønsket om å vite sannheten, og dermed samtidig også hele evnen til adekvat respons.
Og i denne prosessen ryker også moralen.
Og når moralen ryker får folk, gjerne som en ubevisst motreaksjon, et hylende behov for å på overflaten vise karikert (falsk) moralsk opptreden og ta (falske) moralske standpunkt i enhver setting. Man blir alså veldig moralske, hele tiden, men det er helt hult/falskt. Dette er for øvrig selve drivstoffet i woke-bevegelsen, og noe vi i dag ser i Vesten og Norge i relativ fri utfoldelse.
Richard viser til KGB-avhopper Yuri Besmenov beskrivelse av dette.
PS det er viktig å ikke låse seg i vinklingen mot Sovjetunionens, selv om det er god grunn til å tro at «sosialist»-regimet i Sovjet ble svært gode på dette, den gang. Men i dag bedriver Vestens myndigheter dette mot seg selv og sine egne befolkninger, på høygir. De som har lest seg godt opp på det moderne fenomenet av dette har trolig oppdaget at fenomenet ser ut til å ha sprunget ut av det akademiske miljøet til den såkalte Frankfurt-skolen og umiddelbart adoptert av britene og samtidig nærmest plantet inn i USA. Nok om det, her innlegget til Richard.
Bezmenov om demoraliseringen i Vesten
Av Richard.
Noam Chomsky har listet opp 10 punkter for mediekontroll, hvor et av punktene er å gjøre offentligheten selvtilfreds.
Her kan vi vel si at i Norge så har vi å gjøre med verdens mest konforme, naive og selvgode befolkning, et folkeslag som fortsatt har tillit til de korrupte parasitt-politikerne som herjer her. Uansett hvor mye faenskap nevnte politikere finner på, da vil dette tafatte folkeslaget aldri ta det inn over seg. For vi bor tross alt i «verdens beste og rikeste land», landet som er selveste paradis på jord hvor øvrigheta er gode og moralske mennesker. Prøver man å stikke hull på denne boblen så vil man fort bli persona-non-grata – en ikke person. Folk i dette landet liker ikke å få høre at de bor i verdens mest korrupte land, de liker ikke å få utfordret verdensbildet sitt.
Jurij Bezmenov, en tidligere KGB1-agent, som ble desillusjonert av det sovjetiske systemet og hoppet av vestover, ga i 1984 et intervju med G. Edward Griffin, som man kan lære mye av i dag. Hans mest skremmende poeng var at Sovjetunionen har satt i verk en langsiktig plan for å beseire Amerika gjennom psykologisk krigføring og «demoralisering». Det er et langt spill som tar flere tiår å oppnå, men det kan allerede bære frukter.
Bezmenov påpekte at KGBs arbeid hovedsakelig ikke involverer spionasje, til tross for hva vår populærkultur kan fortelle oss. Mesteparten av arbeidet, 85 % av det, var «en langsom prosess som vi kaller enten ideologisk undergraving, aktive tiltak eller psykologisk krigføring».
Hva betyr det? Bezmenov forklarte at det mest slående med ideologisk undergraving er at det skjer åpent som en legitim prosess. «Du kan se det med dine egne øyne», sa han. Amerikanske medier ville kunne se det, hvis de bare fokuserte på det.
Slik definerte han ideologisk undergraving videre:
«Det det i bunn og grunn betyr er å endre virkelighetsoppfatningen til hver amerikaner i en slik grad at til tross for overfloden av informasjon, er ingen i stand til å komme til fornuftige konklusjoner for å forsvare seg selv, sine familier, sitt samfunn og sitt land.»
Bezmenov beskrev denne prosessen som «en stor hjernevask» som har fire grunnleggende stadier. Den første fasen kalles «demoralisering», som tar fra 15 til 20 år å oppnå. Ifølge den tidligere KGB-agenten er det minimum antall år det tar å omskolere én generasjon studenter som normalt er utsatt for landets ideologi – med andre ord, tiden det tar å endre hva folk tenker.
Han brukte eksempler på hippier fra 1960-tallet som kom til maktposisjoner på 1980-tallet i regjeringen og næringslivet i Amerika. Bezmenov hevdet at denne generasjonen allerede var «forurenset» av marxistisk-leninistiske verdier. Denne påstanden om at mange babyboomere på en eller annen måte forfekter KGB-besudlede ideer er selvfølgelig vanskelig å tro, men Bezmenovs større poeng tok for seg hvorfor folk som gradvis har blitt «demoralisert» ikke klarer å forstå at dette har skjedd med dem.
Med henvisning til slike mennesker sa Bezmenov:
«De er programmert til å tenke og reagere på visse stimuli i et visst mønster [med henvisning til Pavlov]. Du kan ikke ombestemme dem selv om du utsetter dem for autentisk informasjon. Selv om du beviser at hvitt er hvitt og svart er svart, kan du fortsatt ikke endre den grunnleggende oppfatningen og logikken i atferd.»
Demoralisering er en prosess som er «irreversibel». Bezmenov trodde faktisk (tilbake i 1984) at prosessen med å demoralisere Amerika allerede var fullført. Det ville ta en generasjon til og et par tiår til å få folk til å tenke annerledes og vende tilbake til sine patriotiske amerikanske verdier, hevdet agenten.
I det som kanskje er en av de mest slående avsnittene i intervjuet, beskriver Bezmenov tilstanden til en demoralisert person slik:
«Som jeg nevnte tidligere, spiller eksponering for sann informasjon ingen rolle lenger», sa Bezmenov. «En person som var demoralisert er ikke i stand til å vurdere sann informasjon. Fakta forteller ham ingenting. Selv om jeg overøser ham med informasjon, med autentiske bevis, med dokumenter, med bilder; selv om jeg tar ham med makt til Sovjetunionen og viser ham [en] konsentrasjonsleir, vil han nekte å tro på det, helt til han [får] et spark i viften. Når en militærstøvel slår ballene hans, vil han forstå. Men ikke før det. Det er [tragedien] med demoraliseringssituasjonen.»
Det er typisk norsk å være selvgod.
*** slutt på innlegget til Richard.
Richards siste setning får meg til å legge ved dette:
Og dette:
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse