Jeg så et superkort klipp om hvordan det har blitt bløffet med bovaer, som jeg skal komme tilbake til – og det slo meg igjen hvor korrupt alt i Norge nå er. Den politisk erklærte, og etter alle solemerker delvis eller faktisk helt falske Covid19-pandemien ble den offisielle avviklingen av faglighet og vitenskapelighet som offentlig fundament; fra da av har det blitt rene narrativer og propaganda som med få unntak er det eneste som gjelder.
Og slagord: for eks. «trygg og effektiv», en absolutt løgn, ble også innført.
Den merkelige figuren Richard Aubrey White er selve personifiseringen av alt dette:
Feil narrativ? Har du noen gang sett noe mer antivitenskapelig en dette? Først,- i studien til White et al. sier de at de ikke vet hva årsaken er til den «pussige» overdødeligheten som kom i det øyeblikk man begynte å vaksinere (selv om man hinter til at må være Covid-19 naturligvis). Man vet altså ikke, men man sier samtidig at det blir feil å si at det er vaksinen. Hvis man ikke vet, hvordan kan man påstå at den mest dokumenterte hypotesen av dem alle er feil? Jo, for det er feil narrativ! «Steigan fremmer feil narrativ». De klarer ikke lenger å skjule sin egen antivitenskapelighet. Eller gidder ikke prøve, for det er jo ikke lenger noe krav til vitenskapelighet, så hvorfor bry seg? White er altså egentlig en propagandaaktør, og han kan åpent innrømme det, uten noen innvirkning på at pressen fortsetter å bruke ham (naturlig nok, for pressen er jo nå i dag også utelukkende et propagandamaskineri).
Alt dette gjelder også Det Norske Folkehelseinstituttet (FHI). For eks. ga de for ikke så lenge siden ut en studie som er helt meningsløs, og som gir et helt falskt bilde, og som de vet er falskt, men som fungerer som et propagandavirkemiddel med «faglig» alibi for stat og presse: nemlig at de vaksinerte hadde langt lavere dødelighet enn de uvaksinerte, også blant de unge. Som du sikkert vet nå var det ingen dødelighet blant unge av Covid19, ergo kan ikke en vaksine mot Covid-19 redde en stort antall liv blant unge heller. Dette vil en ungdomsskole elev forstår enkelt, så dette handler ikke om å ikke forstå, dette er med viten og vilje.
Jarle Aarstad har tatt opp dette, og det canadiske statistikeren Regina Watteel har plukket FHI-studien fra hverandre ganske grundig.
Videre kan jeg nevne FHI sin sitt verk om stråling og dets helseskader, her er saken godt dokumentert i tre deler av Einar Flydal.
FHI ser for tiden ut til å bare levere det jeg kaller tegneserie-forskning; latterlig dårlig, meningsløs eller faglig helt uholdbart, men forkledd som «noe faglig» eller «noe vitenskapelig» og egnet som propaganda eller til å dekke over farer vi heller burde vært oppmerksomme på. Tygg på det; FHI’s hovedvirksomhet er å dekke over helsefarer vi burde blitt advart mot.
Bovaer
Noe av det mest djevelske norske stat har funnet på siste årene er på flere måter tvangsinnføringen av bovaer. Covid19-vaksinene er jo mye verre på noen måter, men samtidig kunne disse i hvert fall hatt en rasjonale (teoretisk/hypotetisk), mens bovaer går utenpå alt i flere henseender: tanken på å innføre gift i kuer med tvang for å hindre dem i å rape og fise, for å redde jordklodens klima er intens fortettet galskap og djevelskap i en forening av ekstremisme som går over i noe som trolig bare kan forklares med kult-relaterte forklaringsmodeller.
Samtidig med at de jo sier bovaer er trygt og effektiv. Låter det kjent?
Trygt og effektiv, samtidig med at kuer døde og ble syke, både i Danmark og Norge, mens stat, TINE meierier og Universitet i Ås m. fl. dekker over det hele, i skjønn forening. Kjenner du også det igjen?
Ved bare en rask kikk på saken, eller ser vitenskapelig og seriøst på det som for eks. Jan Raa har gjort, ser man hvor sprøtt dette er.
Og, noen ganger er et videoklipp på 1 minutt mer enn nok for å illustrere hvor banalt det korrupte Norge har blitt:
Silje Molvær beskriver helt presist hvordan de svindler deg; norske myndigheter, korrupte Tine meierier og kjempekorrupte Bjørn Gimming, leder av Norsk Bondelag, med flere. Man kan bli forbauset (og sint) over hvor nesten barnslig banalt og simpelt man utfører svindlene i Norge nå til dags.
Forresten, vet du at det faktisk har blitt funnet opp og produsert masker for kuer? Det er ikke spøk, dessverre.
Europa med Nord-Europa, Skandinavia og UK i spissen har blitt et galehus, et galehus som noen «voksne i rommet» på en eller annen måte må få kontroll på.
Bovaer-skandalen er svindel, galskap og ondskap satt i sving rett og slett. Basert på et klimanarrativ som i seg selv er basert på løgn og bedrag, akkurat som covid.
«Hvis man ikke vet, hvordan kan man påstå at den mest dokumenterte hypotesen av dem alle er feil?»
Man kan vite at noe spesifikt ikke kan være årsaken til en virkning, selv om man ikke vet hva den faktiske årsaken er. F.eks. kan jeg vite – ikke 100%, men ganske sikkert – at det ikke er rosa elefanter oppe i skyene som pisser når det regner, selv om jeg ikke skulle vite eksakt hva årsaken til regnet er.
Men i denne saken vedr. det angivelige sars-viruset og de tilhørende eksperimentelle injeksjonene, så er det etter alle solemerker svært sannsynlig at injisering av skadelige kjemikalier er hovedårsaken til den påviste økte dødeligheten. Det finnes en lang rekke historiske eksempler på at injisering av kjemikalier i organismen er skadelig, for det er jo ikke den naturlige veien å innta noe, pluss at det stiller høye krav til renhet og ikke minst forståelse av årsak-virkning sammenhenger på et svært komplisert biologisk nivå, og det uten at det eksisterer noen som helst komplett forståelse av hvordan menneskekroppen fungerer. At dette blir et sjansespill sier seg selv, og alle som tror noe annet bedriver selvskading i form av selvbedrag.
Men idet stadig flere nå klart og tydelig observerer at samtiden synker ned i et massivt kollektivt selvbedrag av dramatiske proporsjoner, så burde man samtidig innse at dette neppe kunne ha skjedd såpass knirkefritt uten at samfunnet fra før av var grundig marinert med falske narrativer og dermed ført bak lyset på en rekke helt sentrale punkter. Dette må være tilfelle, uavhengig av hvor lite innsauset man selv mener å være. Så her bør man ha et åpent sinn – ikke så mye at hjernen faller ut, men det avgjørende blir hvor villig man er til å legge bort prestisjen; den villigheten er nok som regel dessverre omvent proporsjonal med graden av prestisje.
Prestisjens kjerne og drivkraft er nok ofte kollektiv anseelse, slik at et samfunn som låser seg til autoritetene og deres prestisje vil gå i samlet flokk hvor det enn bærer hen, det være seg til det bedre eller det som er verre – de møter sin skjebne i fellesskap. Det er frykten, for både døden og livet, som driver dem, men i fellesskapet – i felles frykt – finner de en referanse, et følelsesmessig speilbilde av dem selv, og det gir et skinn av gjenkjennelse og dermed en illlusjon av trygghet. Og uten tro på noe annet enn narrativene, for alle absolutter og prinsipper har for lengst blitt kastet på havet, så blir illusjonene bedre enn ingenting, til tross for at de er fullstendig uten substans.
Det koker ned til troen på troen, der tanken – den felles tanken – blir definerende for virkeligheten, uavhengig av hva fysiske forutsetninger, lovmessigheter eller begrensninger skulle indikere. Tankens trassige seier over disse begrensningene blir et mål i seg selv, og en bekreftelse av «åndens herredømme over materien», ergo oppstår den komplette galskapen der skilsmissen fra den faktiske virkelighet har blitt fullført. For dette er noe annet enn et herredømme: denne onde ånden forakter og terroriserer materien, og alt som er i den. For de mest troende er døren dermed lukket og låst, nøkkelen er kastet, og nå er det ingen vei tilbake – for bak dem ligger det strødd av død og elendighet, så den veien ser de ikke. Livsløgnen blir livsviktig fordi den bekrefter deres egen uskyld, ja ikke bare det – den snur det onde til noe godt, slik at de blir helter i stedet for kjeltringer og drapsmenn. Man kan forstå at «narrativet» blir uimotståelig fristende for den enkelte aktør som ved sine mer eller mindre gjennomtenkte gjerninger har opparbeidet seg et ikke ubetydelig behov for nettopp den typen sjelelig og samvittighetsmessig forløsning.
Men tiden vil vise hvilke fortellinger som står seg, for historien er ikke over, enn så lenge.