I november i fjor ble vi kontaktet av en forelder med barn i en ungdomsskole i Oslo-regionen som fortalte oss om en sak jeg fant ganske interessant. Jeg skal redegjøre for saken og jeg skal prøve å komme med min fortolkning av saken i et kontemporært samfunnsperspektiv som vil basere seg i særdeleshet på de siste 5-6 års opplevelser av Norge og hvor vi har kommet.
Forelderen hadde kontaktet en naturfaglærer, la oss kalle læreren for «Arvid», på denne skolen og gitt ham 3 påstander som han rett og slett ba om å få motbevist. Dette er jo en interessant tilnærming, av flere årsaker. Etter samtale med forelderen jeg senere hadde, mistenker jeg at han reelt sett tenker eller frykter at påstandene kunne være sanne, men uansett er konseptet å legge frem påstander og regelrett be om å få dem motbevist (med reelle saklige argumenter) en metode som er svært redelig, god og viktig, men som likevel nesten er helt avskaffet i Norge i dag. Selv ikke innen et naturfagmiljø med lærere er dette en stueren tilnærming.
Det som dernest er litt overraskende med saken er at læreren Arvid faktisk gjorde en innsats for å etterkomme forelderens etterspørring; altså å prøve å imøtegå påstandene med faglige argumenter, rettere sagt, han prøvde å innhente faglige argumenter fra en faglig instans. Han sendte denne henvendelsen til FHI, altså fagorganet for akkurat slike spørsmål:
I en innstilling man kanskje kan kalle litt naiv har nok læreren tenkt at her ville skolen og naturfagmiljøet finne det interessant med en faglig diskusjon over et utrolig tidsaktuelt tema, hvor spørsmål og påstander fra en forelder regelrett ber om å bli faglig konfrontert, med argumenter. Men så logisk er nok ikke det norske samfunnet i dag. Ei heller akademiske miljøer. Vi i Foreningen Lov og Helse vet jo hvordan dette henger sammen, og har lang erfaring med at vaksinespørsmål for flertallet i Norge er over i noe som bør kalles nærmest ren religion (og med det meste av religionssystemer stiller man jo ikke spørsmål) men vi skal ikke kritisere eller hovere overfor læreren Arvid, for innstillingen er glimrende og prisverdig. Arvid har nok (med en liten dose naivitet) tenkt at dette ville generere fruktbare diskusjoner og vekke interesse osv. Noe han burde hatt rett i.
Vi kom for øvrig etter hvert i kontakt med læreren Arvid, og etter litt om og men kom vi også i kontakt med skolen, samt den av de andre naturfaglærerne som ser ut til å ha reagert sterkest på at noen kunne stille slike spørsmål som her ble stilt. Det kommer vi tilbake til i neste del.
(Rettelse: ved et misforståelse ble det i den opprinnelige artikkelen lagt inn en del lenker. Dette var lenker som kom fra FHI, og ikke var læreren Arvid. Disse lenkene kommer i neste del)
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse