I del 1 fortalte jeg om en interessant sak, hvor en forelder i en skole ba en lærer i naturfag om å tilbakevise 3 påstander. Læreren sendte påstandene videre til FHI for å få svar, og fikk fra Gro Evensen, Seniorrådgiver hos FHI følgende svar:
Svaret fra FHI:
Hei og takk for henvendelsen
Den ble videresendt meg siden jeg jobber med vaksinsikkerhet, og jeg har fått hjelp fra to kollegaer som har god kunnskap og erfaring med kliniske studier av vaksiner.
Påstandene er kjent fra media i forbindelse med et ikke-fagfellevurdert manuskript som ble publisert i forbindelse med en amerikansk Senatshøring i September 2025, fra forskere ved Henry Ford. Studien kom i stand etter oppfordring fra anti-vaksine-nettverket ICAN ved Del Bigtree og ble ledet av Lois Lamerato og Marcus Zervos.
Mediadekning:
Gjennomgang av manuskriptet: Why a study claiming vaccines cause chronic illness is severely flawed – a biostatistician explains the biases and unsupported conclusions
Påstand 1: «at ingen av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er dobbeltblindet plasebotestet for å teste om vaksinen har negative helseeffekter.»
Ved utprøvning av nye vaksiner er gullstandarden for evaluering av effekt og sikkerhet randomiserte placebokontrollerte studier. Ved innføring av nye vaksiner hvor det ikke finnes tidligere vaksiner testes, er det da naturlig å velge placebo i form av vaksine uten virkestoff, eller saltvann. Dersom det finnes tilgjengelige effektive og sikre vaksiner vil det være uetisk å teste nye vaksiner mot saltvann, da disse barna vil få et dårligere tilbud enn standard helsehjelp og fratas beskyttelse mot alvorlige sykdommer. Derfor er ikke alle nye vaksiner testet med placebo men sammenlignes med eksisterende vaksiner.
Et WHO panel anbefalte i 2014 fire ulike tilfeller hvor dette er et dilemma:
Placebo use in vaccine trials: Recommendations of a WHO expert panel – PMC
To amerikanske etikere har gjennomgått disse påstandene i 2025: Fool’s-gold science: The ethical and scientific perils of testing most vaccines using placebo-controlled randomized trials – PMC
Påstand 2: «Alle studier hvor man sammenligner helsen til vaksinerte og uvaksinerte, viser at uvaksinerte har bedre helse.
Påstanden refererer til en sentral påstand i Henry Ford studien. Studien undersøkte om vaksiner påvirker risikoen for kroniske sykdommer hos barn, men det er store svakheter i metoden som er benyttet. Mange sykdommer som astma, ADHD og lærevansker oppdages først etter 5-årsalderen. Likevel ble mange uvaksinerte barn fulgt svært kort tid – ofte bare til 6–15 måneder, og få barn ble fulgt utover 3 år. Vaksinerte barn ble fulgt mye lenger, noe som gir dem flere sjanser til å få diagnoser registrert. Dette skaper en skjevhet såkalt overvåkingsbias som gjør at én gruppe ser sykere ut på papiret uten at de faktisk er det.
I tillegg besøkte vaksinerte barn lege oftere (ca. 7 ganger i året mot 2 for uvaksinerte) enn ikke vaksinerte barn. Jo flere ganger man oppsøker lege jo større mulighet er det til å oppdage sykdommer. Dette kalles deteksjonsbias. Studien justerte litt for dette, men ikke i tilstrekkelig grad. Henry Ford Health har bare mulighet til å følge barn i sine register dersom de fortsatt benytter klinikken. Det kan ikke utelukkes at barn i uvaksinert gruppe kan ha byttet helsetilbud tidlig. Dette kan bl.a. være påvirket av sosiale forhold (se under). Tidligere studier har funnet at foreldre som ikke vaksinerer barna sine i mindre grad oppsøker lege når barna er syke.
En annen viktig svakhet ved studien var at gruppene ulike fra starten. Det var forskjeller i fordeling av kjønn, fødselsvekt, mors helse og sosiale forhold, som bosted (by eller land stikkord her er luftforurensning). Disse faktorene kan påvirke helsen uavhengig av vaksiner. Studien gi dermed ikke holdepunkt for at vaksiner øker forekomst av kroniske sykdommer.
Se også denne gjennomgangen av en statistiker: Why a study claiming vaccines cause chronic illness is severely flawed – a biostatistician explains the biases and unsupported conclusions
Påstand 3. «Forskere, leger, politikere og helsepersonell er redde for å kritisere eller publisere data som setter vaksiner i et dårlig lys. Fordi de er redde for å få karrieren ødelagt, eller verre ting.»
I land som Norge hvor det er høy grad av transparens, åpenhet og demokrati, er det liten grunn til å tro at dette er tilfelle. Vårt vestlige system for innføring av legemidler til befolkningen er basert på vitenskapelige data og avveininger mellom nytte, ulemper og kostnader. Det stilles krav til produsenter, kliniske studier og kontroll på data rundt kvalitet og sikkerhet. Derfor har statlige DMP et ansvar for uavhengig gjennomgang av data for sikkerhet, effekt og kvalitet etter vedtatte, internasjonale standarder.
En av forskerne i studien oppgir påstand 3 som grunn til at studien ikke ble publisert. En alternativ grunn som er oppgitt for at akkurat denne studien ikke ble publisert er at « the study by Henry Ford Health researchers has serious design problems that keep it from revealing much about whether vaccines affect children’s long-term health. In fact, a spokesperson at Henry Ford Health told journalists seeking comment on the study that it «was not published because it did not meet the rigorous scientific standards we demand as a premier medical research institution.»
Henry Ford Health-instituttet har også uttalt seg om dette: Vaccine Study Henry Ford Health | Henry Ford Health – Detroit, MI
Studien er fact checked her: Henry Ford study used to promote misinformation about vaccine safety.
FHI mottok også i denne henvendelsen en del lenker med bakteppe for påstandene (eller mistankene):
https://www.theguardian.com/us-news/2025/sep/10/vaccine-hearing-congress-illness-children
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4157320
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12373718
https://www.theguardian.com/us-news/2025/sep/10/vaccine-hearing-congress-illness-children
https://www.henryford.com/news/2025/09/vaccine-study-henry-ford-health
***
(Slutt på svaret fra FHI)
Vi kan gi honnør til FHI for å svare, og faktisk gi et litt lengre omfattende svar. I dag er det en helt standardisert metode i Norge å bruke FHI sverteteknikker, stemplinger eller andre uredelige triks for å slippe å bruke argumenter, dette er innført i alle samfunnslag; på Stortinget, i alle avisene, i akademia og blant vanlige folk m. fl. Det vanligste «trikset» i dag for å slippe å opptre saklig eller bruke argumenter er å kalle noe for «konspirasjonsteori», som vi skal komme tilbake til i de siste delene. Men dette gjør heldigvis ikke FHI, da det kommer med et seriøst svar.
Det er en del interessante elementer i svaret fra FHI, og det vi skal kommentere i de neste delene.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse