I del 2 så vi litt nøyere på den såkalte «omikron-bølgen», siden den er sentral i Richard Aubrey White et al. sin narrativspinning om økningen av sykefraværet i Norge. Kort oppsummert kan jeg si at det ble spunnet tre trolig helt feilaktige narrativ om «omikron-bølgen» av det jeg gjerne vil kalle det norske tildekkingsetablissementet:
- at det var en smittebølge når det ble stengt ned desember 2021,
- at nedstengningen virket,
- men at gjenåpningen 12. februar 2022 utløste en «eksplosjon» i pandemien.
Fortellingen om det økte sykefraværet
Nå skal vi begynne å se på NRK-artikkelen som er utløsende faktor til denne artikkelserien og se litt på dokumentasjonen White m.fl. og NRK har lagt frem i den. Her et søylediagram om utmattelse, eller såkalt «long covid» per år:

Hvis man med dette skal hevde at det er Covid-19 som har skylden er man på glattisen, for som du ser skjedde det altså ingenting i 2020. Det året er vi altså «helt ubeskyttet» uten guds gave vaksinen, og vi har den røffe Delta-varianten. Men likevel, ingenting skjer i 2020. Dette er jo en tanke pussig, eller?
Men så kommer «den snedige løsningen» til det omtalte trekløveret med Aubrey White i spissen: hva med å si at det er spesifikt den mildere omikronvarianten og ikke Covid-19 generelt? For omikron kom jo i 2021, og som du ser av søylediagrammet over begynner utmattelse jo å øke i 2021. Problemet løst, tenker du kanskje.
Dette gikk jeg for øvrig nøyere gjennom i En kikk på sykefraværstrender, og det slående i den gjennomgangen er ikke bare som nevnt at det omtrent ikke skjer noe som helst i det «ubeskyttede» året 2020, men at når det faktisk begynner å skje er et godt stykke ut i 2021. Det er riktignok bittelitt over normalen i starten av 2021, men det er våren og sommer/høst 2021 det begynner å bli tydelig avvikende.
Altså lenge før omikron kom, altså. Igjen, dette med manglende hode og hale i fortellingene, som jeg nevnte i forrige del.
Hva med sommer-smitte?
La oss se neste graf fra NRK-artikkelen:

Vi skal utsette hovedtemaet enda litt til, og heller se på såkalt sommersmitte. Først, før sommeren 2021 (2021-K3 = tredje kvartal 2021, altså juli, august, september 2021) var det ingen pandemi, og dette ligger altså inne i Aubrey Whites et al.s egne tall som du ser ved å kikke på den røde graflinjen over. Se punktet K3 2020 (sommeren 2020): ingenting, helt flatt, ned mot null. Se så punktet K3-2021: sen sommer/tidlig høst 2021 har vi plutselig fått markant økning i smittetall sammenlignet med det som forelå frem til da.
Er det ingen bjeller som ringer hos White, trekløveret eller andre når man ser slikt? For allerede dette er langt på vei nok til å begripe at narrativene vi blir matet med er gale.
Oppsummert:
I Aubrey White et al.s egne tall roper det mot oss at ingenting skjedde i året 2020, verken med «pandemi» generelt, eller såkalt «long covid».
I tillegg roper kontrasten mellom sommeren 2020 vs. 2021 mot oss fra Whites et al.s egne tall: sommeren 2020 var det ingen smittetall overhodet, noe som for så vidt er en normalsituasjon av den grunn at luftveissykdommer jo ikke «raser» om sommeren, så alt vel så langt. Men sommeren etter, i 2021, da eksploderte jo plutselig tallene!
Noe må altså ha vært avgjørende annerledes på sommeren 2021 vs. sommeren 2020, hva kan det ha vært? Det kommer vi tilbake til i senere del.
I neste del skal vi se på et litt glemt, men helt avgjørende premiss for å kunne begripe pandemiens forløp, men som også er avgjørende for å innse hvordan narrativene til det norske tildekkingsetablissementet kan fordampe helt.
«Noe må altså ha vært avgjørende annerledes på sommeren 2021 vs. sommeren 2020, hva kan det ha vært?»
Ja dette er særdeles mystisk, svaret på dette spørsmålet er noe eksperter over det ganske land sliter med å enes om. Noen sier long-covid, andre sier det er bekymringer over krig, andre igjen legger frem klimaendringer som en mulig årsak. Meget, meget mystisk dette… er det i det hele tatt mulig å finne svaret? Det kan da UMULIG ha noe å gjøre med noen sprøyter, så mye er ihvertfall sikkert.