Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 3

Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner, står det i overskriften, og i denne saken var det en som faktisk gjorde akkurat det. I del 2 la jeg ut hele svaret fra FHI til en forelders 3 påstander om vaksiner, og FHIs svar har en lang rekke interessante elementer, hvor jeg skal se litt på noen av dem.

Et psykologisk triks

Før jeg begynner med Påstand 1 skal jeg påpeke at i innledningen til sitt svar gjør Gro Evensen fra FHI noe interessant når hun skriver:

Påstandene er kjent fra media i forbindelse med et ikke-fagfellevurdert manuskript som ble publisert i forbindelse med en amerikansk Senatshøring i September 2025 (…)

Den oppvakte leser ser antakeligvis poenget. Dette er et psykologisk grep fra FHI gjort umiddelbart i innledningen i deres svar. De 3 påstandene fra forelderen i skolen, via læreren Arvid, er store universale vaksinespørsmål og har vært aktualisert i minst et halvt århundre, og har egentlig ingenting å gjøre med dette spesifikke «…ikke-fagfellevurderte manuskriptet som ble publisert…» i en amerikansk senatshøring i 2025 (Ford-studien). Den sløve leser (mulig vi ikke har så mange av dem) skal forledes til å tro at de tre påstandene har konkret med Ford-studien å gjøre. Hensikten med det er åpenbar: for når man så har «faktasjekket» Ford-studien er dermed problemet løst og saken avsluttet. Lur taktikk, og FHI oppretter altså en stråmannsargumentasjon, hvor de da også slipper å dokumentere konklusjonene i særlig grad; det holder å «faktasjekke» Ford-studien.

Denne delen av FHI’s svar er altså ikke noe faglig, men en kognitiv manipulering. Det samme gjelder den lille detaljen hvor de ikke kaller Ford-studien for en ikke-fagfellevurdert studie, men for et «manuskript», naturligvis for å nedgradere verdien på studien.

Senere i svaret sitt kommer riktignok FHI med faglige påpekninger angående Ford-studien og dets mulige eller reelle svakheter, men i innledningen er det flere «triks» på rekke og rad.

Påstand 1

Jeg skal i det videre ta for meg Påstand 1 samt svaret fra FHI, som henholdsvis var slik:

Påstand 1: «at ingen av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er dobbeltblindet plasebotestet for å teste om vaksinen har negative helseeffekter.»

Ved utprøvning av nye vaksiner er gullstandarden for evaluering av effekt og sikkerhet randomiserte placebokontrollerte studier. Ved innføring av nye vaksiner hvor det ikke finnes tidligere vaksiner testes, er det da naturlig å velge placebo i form av vaksine uten virkestoff, eller saltvann. Dersom det finnes tilgjengelige effektive og sikre vaksiner vil det være uetisk å teste nye vaksiner mot saltvann, da disse barna vil få et dårligere tilbud enn standard helsehjelp og fratas beskyttelse mot alvorlige sykdommer. Derfor er ikke alle nye vaksiner testet med placebo men sammenlignes med eksisterende vaksiner.

Først konklusjonen: FHI bekrefter altså i stor grad at Påstand 1 til den bekymrede forelderen er korrekt!

Men forbeholdet kommer i forbindelse med at Påstand 1 sier at ingen av vaksinene i barnevaksineringsprogrammet er testet med den sikre vitenskapelige metoden, mens FHI hevder at denne metoden faktisk brukes noen ganger. Eller, de sier at «det er naturlig» at den brukes i de tilfeller hvor det innføres helt nye vaksiner. Dette litt vage begrepet «at det er naturlig å bruke» må nok tolkes som at det er i disse tilfellene det kan vurderes å bruke placebo, men uten at dette er en fast regel.

Thomas Kenworthy har for øvrig skrevet om dette temaet i forbindelse med HPV-vaksinen, i Skilpadder hele veien ned (se nederst i denne, for forklaringen på begrepet skilpadde i denne sammenhengen).

Men jeg har også skrevet om temaet, i Kjøpt «vitenskap», forskningsjuks og falsk placebo, hvor John-Arne Røttingen, når han skal fortelle om studien til AstraZeneca-vaksinen mot Covid-19, begeistret kunne fortelle oss at «placebo-gruppen» i testingen hadde fått en annen vaksine. Og hvor han på religiøst hvis, i pardans med den like religiøst begeistrede NRK-journalisten, utrykket at det dermed bare var en fordel å være deltaker i studien for du fikk som en bonus ekte sprøyte med ekte medisin og ikke placebo.

Og glem i denne sammenheng ikke: denne studien viste at AstraZeneca-vaksinen var helt trygg, men i virkeligheten viste det seg altså at vaksinen drepte et betydelig antall mennesker, og måtte stoppes.

Nevner også kort at Pfizers testing av Covid19-vaksinene første var med randomisert placebokontroll, før de så skyndte seg å oppløse placebo-gruppen hvorpå disse ble vaksinert.

En av fagpersonene innen statistikk og med utdanning og erfaring innen forskning som vi i Lov og Helse av og til har samarbeidet eller konferert med skrev dette til meg:

Det å ikke ha ekte placebo-kontroller bryter med den vitenskapelige metoden, uansett om tidligere vaksiner har vist seg som sikre og effektive eller ikke. Kontrolleksperimenter er en essensiell del av den vitenskapelige metoden og det betyr å isolere den uavhengige variabelen fra alle andre variabler som kan påvirke en observasjon. Ved å sette en likhetstegn mellom «tidligere vist sikker og effektiv» og en ekte placebo blir nye variabler introdusert som da på en skjult måte kan påvirke både den avhengige og den uavhengige variabelen («confounders») 

I tillegg kan vi legge til at i noen tilfeller er «placebo» den samme vaksinen som prøve-vaksinen, men hvor de har tatt ut «viruset», altså har «placeboen» nøyaktig de samme giftstoffene som den som den sammenlignes med.

Oppsummert: et bilde tegner seg altså nå tydelig av at det faktisk ikke er fast praksis at vaksinene testes skikkelig, noe FHI bekrefter. Men hvordan begrunner man så denne ikke-praksisen?

Det er uetisk å teste barnevaksinenes sikkerhet med solid vitenskapelig metode

Ja du leser riktig i overskriften, dette er faktisk begrunnelsen. Her sakses fra svaret til FHI:

(…) vil det være uetisk å teste nye vaksiner mot saltvann, da disse barna vil få et dårligere tilbud enn standard helsehjelp og fratas beskyttelse mot alvorlige sykdommer.

Det er i denne delen det hele begynner å bli noe absurd. FHI formidler naturligvis dogmet om at barnevaksiner beskytter mot alvorlige sykdommer. Hvis man begynner å pirke i og undersøke dokumentasjonen for påstanden om vaksinenes beskyttelsesevne vil man oppdage både tynn luft og skilpadder (ref. artikkelen til Thomas Kenworthy), og det samme gjør man faktisk også angående dette med «alvorlige sykdommer», men begge deler skal jeg la ligge for nå.

Men etablissementet samt FHI med flere, har altså i reneste 1984-stil snudd verden opp-ned og opererer med argumentet om at det er uetisk å sikkerhetsteste vaksinene med skikkelig metoder (randomiserte placebo-kontroller). Det utrolige her er ikke bare at de bruker dette argumentet, det like utrolige er at dette faktisk ikke får vanlige nordmenn til å rynke på nesen. Argumentet aksepteres faktisk!

Det falske narrativet som da eksplisitt etableres er at vaksine er som oksygen, du må ha det, du overlever ikke uten. Man er helt, og da mener jeg helt og absolutt og bokstavelig avhengig av å få sprøyter i armen for at man som barn/menneske skal ha noen sjanse. For å teste en vaksine skikkelig må man dermed frarøve noen titusener barn på jordkloden denne muligheten til å overleve, og det kan man bare ikke. Man er etiske innen moderne medisin, må vite.

En potensiell stabel med skilpadder

La oss se for oss tre forskjellige scenarioer:

1. alle eller de fleste vaksiner er helt trygge uten særlig skadevirkning,
2. en del vaksiner har lite eller ingen skadevirkning, og en del har har reelle og tydelige skadevirkninger,
3. alle eller de fleste vaksiner har reelle og tydelige skadevirkninger.

Som allerede redegjort for; hvis man tester en vaksine med å gi kontrollgruppen en annen vaksine vil man aldri kunne si at man vitenskapelig har testet prøve-vaksinen skikkelig. Men hvis scenario 1 hadde vært tilfellet, vil jeg kunne gå med på at hvis den nye vaksinen ikke har alarmerende bivirkningsprofil sammenlignet med kontroll-vaksinen så er det faktisk brukbar sannsynlighet for at prøve-vaksinen er trygg. Man har riktignok ikke vitenskapelig sett dokumentert dette, og man vet det ikke, men oddsen er brukbare for at en skadelig vaksine kan bli avslørt i løpet av testingen.

Hvis scenario 2 er tilfellet derimot, vil man bare ha flaks hvis en skadelig vaksine vil bli avslørt i løpet av testingen.

Hvis scenario 3 er tilfellet, vil en veldig skadelig vaksine logisk sett aldri kunne bli avslørt, såfremt ikke prøve-vaksinen er ekstremt skadelig i forhold til de andre skadelige vaksinene som brukes som kontroll-vaksine.

Som nevnt over; AstraZeneca sin Covid19-vaksine ble testet mot hjernehinnebetennelse-vaksine til kontrollgruppen – kan så grunnen til at testen ikke fant sikkerhetssignaler ved AstraZeneca-vaksinen være at vaksinen til kontrollgruppen også hadde betydelig skadevirkning? For AstraZeneca var en dødelig vaksine, til tross for null sikkerhetssignaler i de kliniske forsøkene.

Så, hva er tilfellet – er det scenario 1, 2 eller 3 som er realiteten? Etter 10 års undersøking av temaet er jeg for min del ikke veldig mye i tvil, det er 3 som gjelder, og hele forskningsfeltet innen vaksiner er en eneste lang (uendelig?) stabel med skilpadder.