Selvangivelsen skal leveres i kveld. Staten høster oss gjennom året. Nå er tiden inne for å regne ut at staten tok eksakt det den besluttet å ta fra deg i 2025. Julen og påsken er tid for å tenke på Jesus liv og død. 1 mai og 17 mai gir anledning til å tenke over fagbevegelser og folkestyre. 30 april, skattedagen, er en passende anledning å reflektere over skattene.
Norge er i verdenstoppen i størrelsen på offentlig sektor som er ca 60%. Områder med lite skatt kalles skatteparadiser. Man kan omvendt, med god rett, kalle Norge et skattehelvete.
Først sivilisasjon – så skatt.
Staten er den eneste organisasjonen som skaffer sine inntekter med tvangsmidler. Resten av samfunnet, det sivile samfunn, skaffer seg inntekter ved å produsere og selge varer og tjenester.
Skatter er intet nytt. Siden sivilisasjonens morgen har krigsherrer krevet inn tributt som en form for underkastelse. Sivilisasjonen kommer før skattene. For at det skal være noe å kreve inn må det først være produsert av det sivile samfunn. Verdiskapning i større skala, verdt organisert innkreving, fordrer en lengre periode med fred, stabilitet og orden i.e. sivilisasjon. Dette følger prinsippet om at det onde ikke har noe selvstendig eksistens men er avhengig av det gode å leve på.
Etter en periode med paradis kommer krigsherren og krever sin skatt.
Skattebetalingsgleden
Mange påstår de «betaler sin skatt med glede. Finansminister Siv Jensens ordning med frivillig skatteinnbetaling i 2017 resulterte i innbetalinger på kr 11.000 (1) samlet. Den endorfin produserende gevinsten av frivillig skattebetaling ble altså mikroskopisk. Påstanden om glede er åpenbart mekanisk sitering av statsliturgien.
Betaling er heller ikke riktig ord på transaksjonen. Betaling er pengedelen av en handel som er en avtale mellom to parter om å bytte penger mot varer eller tjenester. Skatt derimot er overføring av penger uten gjenytelse. En handel med betaling er frivillig, skatt er ufrivillig. Liturgien har ingenting med realitetene å gjøre.
Kildeskatten
Enda er forhold som skiller skatt fra betaling er kildeskatten. Arbeidsgiver er pålagt å betale skatten direkte til staten. Pengene er aldri innom borgernes konto. Dette er bekvemt for staten av flere grunner. Den viktigste er er skatteinnbetalinger produserer adrenalin og statsfiendtlig tankegods. Det er best å unngå det og gjerne gi en liten endorfindose med tilbakebetaling av skatt til konto.
Det er også administrative grunner. Det er færre arbeidsgivere enn arbeidstakere og det blir mindre administrasjon og tvangsinndrivelser, noe som kan gi staten negativ oppmerksomhet.
Kildeskatten har en viktig prinsipiell side. Staten tar omtrent det den tror den skal ta uten at beløpet er fastsatt ved lov.
Kildeskattens historie
Kildeskatten ble innført av finansministrene Albert Viljam Hagelin og Frederik Prytz i regjeringen Quisling.
Dette er ikke den offisielle historien: Alle Quisling regjeringens lover og forordninger ble opphevet ved krigens slutt mai 1945 for siden å bli gjenninnført de neste årene av regjeringen Gerhardsen som fikk æren. Det gjelder for eksempel også 1 mai som helligdag(2) og barnetrygden. Regjeringen Gerhardsen viderførte også nazistenes prisreguleringen til stor ulykke for folket. Det var mangel på alt til reguleringene opphørte utover 50 tallet.
Albert Viljam Hagelin ble dømt i landssvikeropprøret og henrettet 25 mai 1946. Men deler av hans verk, kildeskatten, lever videre. Quisling, Hagelin og de andre landssvikerne føler nok en viss tilfredstillelse i å se livsverket bli videreført der de sitter og svetter i helvete. Frontkjemperne har forresten også fått en slags oppreisning i våre dager. Vi er igjen innbladet i krig mot russerne på de samme slagmarkene sammen med tyskerne (3). Innsatsen er kostbar, men operasjon Barbarossa II (4) er bra for sikkerheten.
Det er ikke tilfeldig at kildeskatten ble innført under krigen. Krig er en kontinuerlig krisesituasjon og staten utformerer dekreter i en rasende fart. «Crisis and Leviathan» (5) av økonomen Robert Higgs analyserer hvordan myndighetenes makt og størrelse vokser drastisk under kriser, uten å bli redusert etterpå.
Skatt og etterretning
Man kan la seg imponere over hvor effektiv skatteinnkrevningen er blitt. Man logger seg på og så har staten funnet nesten alt de trenger å vite om oss. Det er etablert et ganske omfattende etterretningsapparat for å samle alle opplysningene. Det koster en del å drive alt dette.
Folk flest har ingenting å skjule og deler gjerne aller sider av sine liv med ukjente byråkrater. Alle banktransaksjoner, alt du eier, hvem du eier det med, arv, arbeidsgivere, giftemål og skilsmisser, forretningsforhold, barnebidrag samt arbeidsførhet.
Men selv om man elsker staten og de ukjente, ofte psykopatene som trekker i trådene bør all denne informasjonen på avveie skape en viss frykt: Invasjoner, regimeendringer, valgfusk, kriser, brutte valgløfter, dekreter fra EU er alt sammen kjennsgjerninger i vår tid. All denne informasjonen på avveie kan, over natten bli brukt mot oss, til omfattende plyndring eller andre forbrytelser.
Skatt og propaganda
Enda en uheldig sideeffekt av skatteinnkrevingen er behovet for propaganda. Ettersom skatteinnkrevingen har vært økende har staten sett seg nødt til å bygge opp et stadig større propagandaapparat for å forkynne statens velsignelser i forhold til den økende skatte byrden. Staten har blitt forkynnet i stadig flere kanaler. Skolen, SSB, filmaviser, rikskringkastingen også videre. Kommuner, regjering og byråkratiske organer blir i økende grad bekledd med kommunikasjonsrådgivere som har ansvar for å dekke til realitetene i forvaltningen.
Lønnsslaveri
En prinsipiell siden av inntektsskatten er at noen, uten ditt samtykke, gjør krav på resultatet av ditt arbeid. Det samme gjelder verneplikt. Forholdet er til forveksling likt slaveri om ikke i form så i substans.
Husk fristen i kveld 23:59! God innlevering!
1 https://e24.no/norsk-oekonomi/i/zGlwwv/regjeringen-har-faatt-inn-11000-i-frivillig-skatt
2 https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeidernes_internasjonale_kampdag
3 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/signering-av-avtale-om-a-bygge-ukrainske-droner-i-norge/id3156513/
4 https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Barbarossa
5 https://www.amazon.com/Crisis-Leviathan-Critical-Government-Essential/dp/1598134124/ref=sr_1_1
Skatt er tyveri, muligens et «nødvendig» tyveri vil noen si… prisen man må betale for å ha et samfunn… men uansett hvordan man vrir og vender på det så kommer man ikke utenom at skatter og avgifter ER tyveri!
Dagens samfunn er basert på grunntanken om positive rettigheter (også kalt positive friheter), altså at man har frihet TIL noe. Men din positive rettighet krever således en positiv plikt av andre, altså at andre har en plikt til å tilby noe eller handle på en bestemt måte.
På den andre siden har du negative rettigheter, eller negativ frihet. Frihet FRA noe. Din negative rettighet krever en negativ plikt av andre, det vil si en plikt til å ikke gjøre noe eller ikke å blande seg inn. Kort fortalt: jeg lar deg være i fred og du lar meg være i fred.
I den private sfære så er det stort sett negative rettigheter som gjelder: du går ikke inn i naboen sitt hus, han går ikke inn i ditt hus… han kommer ikke og tvinger deg til å betale for hans bil, du tvinger ikke han til å betale din strøm… og så videre. De aller fleste mennesker oppfører seg på denne måten…. bortsett fra kanskje innbruddstyver, mordere, psykopater, sosialister og andre stats-fanatikere.
Men i den statlige sfære, der er det motsatt. Der tvinger stats-fanatikerne deg til å betale for alt det de ser på som verdig: «gratis» kultur, «gratis» helse, «gratis» skole, «gratis» veier, «gratis» antirasisme…. Da må du være med på å betale for «gratis» ditt og «gratis» datt selv om du er sterk motstander av det, og nekter du… ja da kan det faktisk vanke fengsel. Ja faktisk: Du kan bli kastet i fengsel om du nekter å underkaste deg.
Stats-fanatikerne er ikke opptatt av å ta vare på deg, av å gjøre DEG lykkelig, de er mest opptatt av å bygge opp et system som gjør DE SELV lykkelige. Som Ludwig von Mises en gang sa:
«De fleste tyranner, despoter og diktatorer er oppriktig overbevist om at deres styre er til fordel for folket, at det er en regjering for folket.»
«Hver eneste diktator planlegger å oppfostre, oppdra, mate og trene sine medmennesker slik en oppdretter gjør med kyrne sine. Målet hans er ikke å gjøre folket lykkelig, men få de inn i en tilstand som gjør han, diktatoren, lykkelig. Han vil temme dem, gi de kvegstatus. Kuoppdretteren er også en velvillig despot.»
Avslutningsvis legger jeg ved følgende tekst av en ukjent forfatter. Den er litt lang, men håper det går greit:
«Dette er den sanne historien til det som vanligvis kalles «moral».
Hvis du var den eneste tyven i verden, forestill deg hvor lett jobben din ville være være! Det ville ikke være låser, ingen sikkerhetssystemer, ingen passord, ingen politi. Du kan bare ta ting og folk ville nok bare anta de mistet det.
På den annen side hvis alle i verden var tyver, da ville alle gjort det og alle ville sultet. Ingen ville skape mer enn de konsumerte i øyeblikket fordi det bare ville bli stjålet.
Så – hvis du ønsker å være en stor tyv – den største, kanskje – din beste strategi ville være å overbevise alle andre om å slutte å stjele – ikke fordi du mener tyveri er feil – du er tross alt en tyv – men fordi du ikke vil ha konkurransen!
Dermed finner de mest briljante tyvene opp «eiendomsrettigheter» for å gjøre tyveri enklere og mer lønnsomt.
Hvis alle er falsknere er penger verdiløse. Hvis du ønsker å være en stor falskner – kanskje den største – må ditt første skritt være å overbevise alle andre om at forfalskning er umoralsk, galt, ondt og må straffes.
Da må du overbevise alle om at din egen forfalskning er moralsk, god, dydig og må belønnes.
Dette er hva George Orwell kalte «dobbeltenkning».
For at vi skal akseptere slik galskap må våre sinn først bli brutt av indoktrinering. Av offentlige skoler.
Etikk, dyd, moral – disse ble ikke oppfunnet og påført fra et ønske om å spre godhet, men heller å avvæpne og gjøre andre til slaver. For å avvæpne og slavebinde deg.
Rekkefølgen er alltid den samme – oppfinn en universell standard for godhet oppførsel, og deretter skape et usynlig unntak for deg selv og dine venner ved å kalle det noe annet.
«DU SKAL IKKE STJELE!» — Ok, greit, tyveri er feil! Altså de som er inne makten må kalle deres tyveri «beskatning».
«DU SKAL IKKE DREPE!» — Ok, greit, drap er feil! Altså de som har makten må kalle drapene deres «kriger».
«INGEN KIDNAPPING!» — Ok, greit, kidnapping er feil! Altså de som er inne makten må kalle kidnappingene deres for «fengsling».
«VOLD ER FEIL!» — Ok, greit, bruk vold for å få det du ønsker er feil! Derfor må makthaverne kalle sin vold «straff» eller «lover».
Ser du mønsteret? Lag en universell moralsk regel, og skap deretter et unntak for deg selv og vennene dine.
Det er uunngåelig. Folk forsvarer moralske regler, og forsvarer deretter mest åpenbare brudd på de samme moralreglene.
Slik blir vi kontrollert. Slik blir vi propagandert. Dette er hvordan penger dør. Slik dør friheten.
Slik dør vi.
Hvis noen gir deg en moralsk regel er det første du må gjøre å undersøke ikke regelen, men unntaket. Hvem er ikke bundet av den regelen? Hvem får lov å gjøre det stikk motsatte? Det vil alltid være makthaverne – det er derfor moralske regler finnes. Enhver tenker som faktisk prøver å anvende universelle moralske regler anses universelt som sinnssyk, bisarr, latterlig – fordi formålet med universell moral er unntaket, bruddet.
Regjeringer avvæpner innbyggerne ved å nekte dem våpen, mens de beholder monstrøse våpen i statens hender.
Det er det samme med «moral».
Vi kan bare unngå fellene vi kan se.»