Dagens verdenssituasjon del 9 – et heftig eksempel fra en norsk journalist

Da er vi kommet til siste del. I forrige del beskrev jeg konsernmedias rolle og virke i mer generelle ordlag, her skal vi se på et konkret eksempel.

Det var som de fleste forstår ikke anledning for konsernmedia, eller de styrte redaktørers media, å la være å omtale de store konspirasjonene som fant sted i Epsteinsaken. Men journalist i Morgenbladet Martin Gedde-Dahl fant det likevel nødvendig å rykke ut mot deler av dette, da det ikke var til å tåle at enkelte msm-journalister gravde et par hakk for mye (ved noen veldig få anledninger). Jeg skal i det følgende dissekere deler av hans innlegg som du kan lese i del 3.

Jeg vil aller først gi deg en utfordring: les innlegget til Gedde-Dahl (og jeg tror du må lese det mange ganger) og prøv å finn en rød tråd og konsistens i budskapet.

Allerede i overskriften i artikkelen starter det med et brak, se her:

Husk nå; det som er hovedbudskapet til en skribent finner du nesten alltid i overskriften. Og han er ikke skyggeredd, for han har guts nok til å rykke ut for å advare mot å ha teorier om konspirasjoner i en sak som er en nesten uendelig lang rekke med konspirasjoner. Gedde-Dahl er ellers i sakens anledning både fornøyd og misfornøyd på en gang, og dette kommer faktisk frem allerede i overskriften:

Fornøyd: «har de som vanligvis advarer mot konspirasjonsteorier (…)»: som nevnt i forrige del er pressens rolle i dag å advare mot konspirasjonsteorier, altså advare mot at folk skal undersøke kriminalitet og konspirasjonene utført av politikere, Glafia (makteliten) eller andre deler av makteliten. Pressens rolle har i dag som nevnt konsolidert seg til å dreie seg om å aktivt advare om at gravejournalistikk – eller det å prøve å avsløre kriminalitet og konspirasjoner – er en trussel mot demokratiet (ja, her er vi). Dette er jo Gedde-Dahl strålende fornøyd med, alt vel så langt.

Misfornøyd: «(…) selv latt seg forføre»: men så var det disse kollegaene av Gedde-Dahls da, som frem til nå har utført denne overnevnte vaktmesterrollen for Glafia så ivrig og ærgjerrig, som nå altså har latt seg forføre, og dette er Gedde-Dahl ikke spesielt fornøyd med.

Jeg sakser så det første sitatet fra litt ned i artikkelen hans:

Noen sier det liksom litt selvironisk: «Fikk konspirasjonsteoretikere rett?», spurte programlederen på NRKs Fredagspanelet 6. februar. Ja, er det fnisete svaret fra direktør i Rederiforbundet Knut Arild Hareide, programleder Bahare Viken og VG-redaktør Gard Steiro. «Kan noen kontakte Pizzagate-gjengen og beklage at vi stemplet absolutt alt de sa som konspirasjonsteorier», spør Aftenpostens mediekritiker Anki Gerhardsen på Facebook

Du vil nok sjelden få et mer fortettet bevis på den kognitive kollapsen og grenseløse forvirringen til norske journalister enn dette avsnittet. En svært forvirret Gedde-Dahl beskriver de forvirrende journalistene (Steiro og co) som nå altså har blitt enige om at de som omtalte at Epstein hadde drevet med konspirasjoner hadde rett, og at det var feil å stemple teorier om konspirasjon som teorier om konspirasjon. Jeg må her igjen minne om metoden de opererer med; hvis noen kommer med en teori om en konspirasjon så skal det stemples som en teori om en konspirasjon, slik at folk skal hindres i å forfølge, grave i eller undersøke en teori om en konspirasjon; ref. det jeg innledningsvis skrev om den psykologiske operasjonen i forrige del.

Men forvirringen blir dobbel (minst), for Steiro og co vil beklage til dem som hadde teorier om konspirasjonen, og det de foreslår å beklage for er at Steiro og co hadde stemplet teoriene om konspirasjon som teorier om konspirasjon. Dette falt Gedde-Dahl tungt for brystet; for et sted må vel grensen gå.

Men litt senere har plutselig Gedde-Dahl selv en teori om konspirasjon, for han skriver:

En av heltene i dette arbeidet, som er utført med voldsom motstand fra både mektige og skruppelløse krefter (…)

Så serverer Gedde-Dahl to avsnitt etter hverandre, og prøv gjerne å finne hode og hale på dette, eller konsistensen/den røde tråden:

I likhet med mange andre har jeg de siste årene fulgt dette økosystemet av sosiale medier-profiler, forumer og podkaster viet til å bevise at Epstein-saken er noe mer enn det vi blir fortalt av påtalemyndigheter og tradisjonelle medier: At Epsteins karriere er en dekkhistorie. At han og Ghislaine Maxwell organiserte en stor pedofiliring, hvor mange av verdens rikeste og mektigste menn hadde sex med mindreårige. At det foregikk enda mer bestialske forbrytelser enn det som er kommet frem. At alt ble filmet, og at det et eller annet sted i «filene» finnes en liste over Epsteins «klienter», som en dag vil komme for en dag.

Men så dette:

Dette er ikke urimelige spørsmål. Dersom du skulle konstruert en person kun for å innby til konspirasjonsteorier, ville det være vanskelig å overgå biografien til mattelæreren som ble finanskonge, fungerte som edderkopp i et globalt elitenettverk, har uklare forbindelser til etterretningstjenester, var nær venn av både Donald Trump og Bill Clinton – og som deretter ble avslørt for å ha drevet en enorm operasjon for menneskehandel og overgrep på hundrevis, kanskje så mye som tusen, unge kvinner og jenter over flere tiår.

Først snakker han om alle de «rare sprø teoriene», for å så bekrefte at disse stemmer. Altså, alle de «rare teoriene» om at Epstein var med i en stor konspirasjon, for å så bekrefte at Epstein deltok i en stor konspirasjon.

Så skriver Gedde-Dahl om den danske statsviteren Michael Bang Petersen. Bang Petersen er for øvrig en person Gedde-Dahl har sett opp til frem til nå, men nå har dansken «gått seg vill» og kommet med et «oppsiktsvekkende innlegg på Linkedin». Eller som Gedde-Dahl sier det, når han referer til dansken:

Andre ser ut til å ha fått verdensbildet sitt skaket.

Det denne dansken tilsynelatende har gjort, er å ta inn over seg omfanget av Epstein-saken og hva den faktisk betyr, og dermed naturlig nok også fått sitt «verdensbilde skaket» (slik som seg hør og bør, faktisk). Men dette er utålelig for Gedde-Dahl, som synes det å ta inn over seg realitetene i denne verden faktisk er «å gå seg vill»:

«Mer enn ny innsikt i sakskomplekset bærer disse innrømmelsene (til dansken, red.) preg av at avsenderen har gått seg vill i det enorme, kaotiske materialet som er frigitt»

Så fortviler Gedde-Dahl over Dagbladet (og det er det jo ellers faktisk veldig ofte grunn til):

«I en sak med tittelen «Dukker opp 891 ganger» skriver for eksempel Dagbladet at pizza er «Epsteins «hemmelige» kodeord». Den lettvinte saken, som riktignok vedkjenner at det ikke finnes «rettslige bevis» for at ordet har noen «kriminell betydning», etterlater et inntrykk av det er rimelig å lure på om ikke disse elitene egentlig bruker «pizza» som kodeord for misbruk av små barn.»

Både i den famøse Pizza Gate-saken, samt i Epstein-filene fremkommer det ganske påfallende og notorisk bruk av enkelte ord, slik som pizza, hvor det er skrikende tydelig at det ikke kan være snakk om pizza bokstavelig talt; altså en form for kodeord. Hvis man ikke klare å se eller skjønne det har man store kognitive eller moralske svekkelser. Men det å si at det må bety kodeord for for eks. misbruk av barn, er jo naturligvis spekulativt og vanskelig å påstå sikkert. Men det at Dagbladet fraviker sin tjenesterolle for Glafia i et lite øyeblikk og nevner dette (selv om det er helt kort og egentlig ufarlig) er altså ikke til å tåle for Gedde-Dahl.

Lenger ned blir det igjen ellevilt. Gedde-Dahl har som nevnt lenge vært fornøyd med konsernpressen som advarer mot å drive gravejournalistikk (altså grave i konspirasjonene), for å så i sin artikkel kritisere pressen for å grave i og beskrive konspirasjonene i Epsteinsaken, før Gedde-Dahls selv plutselig igjen beskriver en rekke konspirasjoner i ett og samme avsnitt – for nå erklærer han plutselig at vi jo vet masse om det han lenger opp advarer mot å vite:

Den første politietterforskningen på 00-tallet avdekket et mønster av systematiske overgrep og identifiserte 36 ofre, noen så unge som 14 år. Etter at Jeffrey Epstein slapp unna med en avtale om det ikke skulle reises føderal tiltale, avslørte Miami Herald-journalist Julie K. Brown gjennom et imponerende gravearbeid hvordan den mektige finansmannen hadde brukt nettverket sitt til å slippe unna.(mine uthevinger)

Alle de 3 markerte uthevingene i sitatet over viser 3 solide konspirasjoner, så nå er jo Gedde-Dahl fortettet konspirasjonsteoretiker (og det er jo egentlig ikke noe galt i, faktisk er det helt nødvendig, men det er jo fullstendig haram i opp-ned-verden til msm-journalister som Gedde-Dahl).

Så et nytt ellevilt avsnitt, som ikke bare motsier store deler av sitt egen innlegg, men også motsier seg selv to ganger innad i selve avsnittet:

Nesten all utnyttelsen og alle overgrepene mot kvinnene var ment å tjene bare én person: Jeffrey Epstein og Jeffrey Epsteins seksuelle ønsker», sa Edwards. Det finnes tilfeller hvor andre menn har misbrukt Epstein-ofre, men en overgrepsring var det ikke, mener han.

Hei hvor det går – utnyttelsen og overgrep tjente bare én person, selv om andre menn misbrukte ofrene. Det var andre menn som gjorde overgrep i denne systematiske overgreps-historien, men en overgrepsring var det ikke, bare én person. Selv om det var flere. Jøjemeg.

Og det tar ikke slutt:

Det er ingen tvil om at materialet som er offentliggjort av det amerikanske justisdepartementet, gir et sjokkerende innblikk i en elite som ser seg selv som hevet over demokrati og rettsvesen. Men når det gjelder Jeffrey Epsteins seksualforbrytelser, er det foreløpig lite som tyder på at Edwards tar feil.

Saken gir et sjokkerende innblikk om en elite, men Edwards tar ikke feil i at denne saken egentlig bare dreier seg om Epstein.

Men det er mer, for plutselig har Gedde-Dahl denne erkjennelsen:

Ennå er det ekstremt mange dokumenter som ikke er offentliggjort, og mange helt sentrale spørsmål som står ubesvart (min utheving).

Sentrale spørsmål om konspirasjonene står ubesvart erkjenner han altså i et innlegg som handler om kritikk mot sine kollegaer for å grave i det som er ubesvart (eller noe usikkert) i disse konspirasjonene.

Et av problemene med jakten på noe helt ekstraordinært ondt som kanskje finnes der ute, i neste lekkasje, bak neste sladd, er at det stjeler oppmerksomhet og troverdighet vekk fra det saken utvilsomt avslører: En privilegert elite, som opphever politikkens vanlige motsetninger når de møtes seg imellom, og er mer lojale mot hverandre enn dem de skal representere. (mine uthevinger)

Igjen, fra å plutselig påstå at Epsteinsaken dreier seg om Epstein alene, spretter han over til å erkjenne at Epsteinsaken dreier seg om en konspirasjon i elitesjiktet, som markert over i fet skrift i sitatet.

Stakkars Gedde-Dahl, han skal få et ørlite forsvar nå, for man kan stadig finne enkeltelementer i innlegget hans som ikke er feil, isolert sett. Og når han sier «Et av problemene med jakten på noe helt ekstraordinært ondt som kanskje finnes der ute, i neste lekkasje, bak neste sladd (…) er han jo inne på den sensasjonspregete og noen ganger altfor lettbente fremstillingen av saken som pressen ofte har hatt. Her bommer han jo ikke direkte, isolert sett.

Men til slutt, videoen hvor han kjapt redegjør for saken muntlig er om mulig enda mer episk, se den helt nederst i del 3. Ca fra 01:18 minutter ut i videoen er det et sitat jeg synes er verdig kroningen til alle dissonansers dronningmor, jeg siterer ordrett hvor han sier hva vi vet (men som han riktignok forut har advart mot å vite):

(…) som at det finnes en global elite, som hever seg over rettsvesenet og demokrati, at det finnes skjulte og korrupte avtaler, at det finnes kultur som behandler unge kvinnekropper som noe mektige menn bare kan gå og forsyne seg av og bruke og kaste, og ingenting av det trenger egentlig konspirasjonsteori. Alt det er det ganske lett å tro på.

Dette kan stå som symbolet på det ultimate begrepsforvirring og ultimate kognitive svekkelsen norske journalister lider av. Gedde-Dahl ramser altså opp en lang rekke sentrale konspirasjonsteorier i både Epsteinsaken spesifikt, men også mer generelt, for å deretter si at disse konspirasjonsteoriene ikke trenger en konspirasjonsteori. Og hva betyr det egentlig at noe «ikke trenger en konspirasjonsteori»? Det blir ikke bedre av at han avslutter med å si «Alt det er det ganske lett å tro på.«. Som om slike ting er trosspørsmål, noe du skal tro eller ikke tro på. Som om ikke metoden alltid må være å undersøke sakens fakta (altså grave i konspirasjonene og dermed være konspirasjonsteoretiker) og finne ut hva som er sant og ikke sant vedrørende de forskjellige påstandene og teoriene; nei parameter går langs en linje på hva man bare skal tro/ikke tro.

Dette siste om tro/ikke tro er mer viktig enn man først skulle tenke, for mentaliteten avslører seg beinhardt her. For de fleste samfunnsspørsmål i all propagandaen i Norge dreier seg i dag om narrativer som er ett forbundet med trosspørsmål. «Troen på myndighetene», troen på at Vesten og Norge representerer «det gode» osv, selv om nesten alle fakta viser det motsatte. Men vaksiner er kanskje det mest åpenbare temaet her, som jo er en ren religiøs bevegelse i befolkningen og blant journalister m.fl.

Konklusjon om innlegget til Gedde-Dahl:

Epsteinsaken er den mest avslørte elite- eller Glafiakonspirasjonen i senere tid, men likevel presterer faktisk en journalist å rykke ut mot det å ha teorier om denne konspirasjonen. Så, hva får ham egentlig til å gjøre dette?

Hvis jeg skal hente ut én forklaringsmodell til at innlegget hans er som det er, (og da tenker jeg ikke på all dissonansen og alle selvmotsigelsene) i lys av de siste delene jeg har skrevet i denne artikkelserien er jeg ikke i tvil om hva det må bli:

Pressen skal aldri avsløre maktelitens, eller Glafias, konspirasjoner, men når de først blir tvunget til å omtale det skal de gjøre en såkalt begrenset avsløring («limited hangout», på engelsk). Dette er en innarbeidet metode hos pressen. Selv om norsk presse har vært ekstremt flinke i å gjøre nettopp dette i Epstein-saken (samt brukt metoden med det utrolige personfokuset på enkeltpersoner i saken), har enkelte aviser og journalister glippet i noen få tilfeller, og skrevet om eller bare så vidt nevnt de enda grovere aspektene ved Epstein-saken, også der hvor det finnes usikkerhet. Innenfor illusjonen om pressens rolle er jo dette faktisk pressens jobb å gjøre, men innenfor den reelle rollen er dette uakseptabelt. Det er denne programmeringen som er nødt til å være mekanismen bak det at Gedde-Dahl så seg nødt til å rykke ut med sin korreks av sine kollegaer; Gedde-Dahl er rett og slett nesten utenfor fatteevne ekstra disiplinert vaktmester og portvokter.

Oppsummering av hele artikkelserien:

Hvis jeg helt kort skulle oppsummere hva jeg har prøvd å få frem i hele denne serien, også ved hjelp av andres artikler om verdenssituasjonen, tror jeg det viktigste må være å ta inn over seg illusjonen om både poltikken som det egentlig maktsentrum, samt illusjonene om nasjonalstatens suverenitet. Det er først da man kan forstå mekanismene, altså hvorfor ting skjer som de gjør på den globale scene. I avskygningen av dette blir også dette med å begripe hvordan «systemet er rigget» (til din disfavør), og til slutt hvordan «systemet» produserer og kontrollerer en lang rekke «vaktmestere» og portvoktere, for eks. i presse og akademia, slik at systemet forblir med status quo og folk forblir uvitende.