I første og andre del skrev jeg om avisen Strilen som hadde valgt en nazi-vinkling på historien om at en del barnevernsaktivister ved flere anledninger hadde møtt opp på kommunehuset i Alver for å få blest om/øyne på saken.
Jeg synes det er noen interessante ting som illustreres med visse uttalelser i denne saken, som jeg kommer tilbake til lenger ned.
Politiet ble nødt til å rykke ut. Eller, var de nødt?
To ganger har politikerne ringt politiet når aktivistene har møtt opp på kommunehuset. Det er vrient å finne den helt konkrete grunnen til at politikerne ringte politiet, for det har ikke vært noen fare eller trusselsituasjoner i disse aksjonene. Den ene forelderen har sin oppfatning om grunnen til at politiet likevel ringes:
Den egentlige grunnen for at politiet kom var mest sannsynlig at politikerne skulle lage den drittpakka så de trengte litt materiale til det. For den første gangen politiet kom pratet de bare litt med oss før den ene betjenten satt bare vakt inne i salen der møte var. Og den andre gangen så hadde vi egentlig gått fra stedet før politiet kom men vi gikk tilbake og snakket med dem frivillig. Ingen bortvisning eller bråk.
Det blir spekulasjon, men det som er en kjensgjerning er at det er et effektivt virkemiddel for narrativbygging å tilkalle politiet. Metoden er: du trenger egentlig ikke politiet, men du ringer likevel. Politiet vil uansett komme for «en kikk» hvis en offentlig instans eller politikere kaller på dem, selv om situasjonen på stedet egentlig ikke krever politiets tilstedeværelse. Deretter sier man i ettertid til avisen eller andre: «politiet var nødt til å rykke ut». Dette slår naturligvis avisene opp i overskriftene sine. For leseren som leser dette i ettertid blir det da automatisk skapt inntrykk av at situasjonen var mye mer dramatisk enn det i realiteten var. Da får vi i slike tilfeller oppslag som for eks. dette i Avisa Nordhordaland:
Det står slik:
Politiet rykte ut til kommunestyremøtet på Helsehuset i Knarvik torsdag morgon klokka 9. Etter at det vart meldt om 5–6 demonstrantar mot barnevernet som forstyrra møtet.
Riktignok prøver politiet å avdramatisere hendelsen:
– Det er ingen trusselsituasjon. Vi er på staden og i dialog med partane. Det framstår som roleg, seier operasjonsleiar i politiet, Jan Børge Misje.
Det var altså rolig på stedet ifølge politiet, men noe «uhyrligheten» fant tross alt sted:
Det vart mellom anna filma inne i møtesalen
Varaordførar Nina Bognøy (Ap) hadde noen filosofiske betraktninger om demokratiet:
– Det er ugreitt. Det er tredje eller fjerde gongen dei forstyrrar starten av eit kommunestyre- eller formannskapsmøte. Det er ein fare for demokratiet at ein forstyrrar politiske møte, seier ho
Også Strilen skrev en liten sak om når politiet ble «nødt til» å rykke ut:
Også Strilen beskriver de «uhyrlige tingene» som fant sted:
Inne i kommunestyresalen skal dei ha filma og delt ut papir til kommunestyrererepresentantar. Då tok ordførar Sara Sekkingstad ordet og bad om at papiret blei samla inn og levert tilbake.
Også her er det interessante ting knyttet til tanken om demokrati. Politikerne mottok altså informasjonsark fra aktivistene, men da så ordføreren Sekkingstad seg nødt til å gripe inn og bruke sin «demokratiske autoritet» til be politikerne om at de skulle levere tilbake informasjonsarket. Vi andre kan her fort bli fristet til å tenke at demokratiet trolig hadde overlevd selv om politikerne faktisk hadde fått lov å beholde arkene de fikk utdelt av aksjonistene, men oss om det.
På tidligere aksjoner av samme type, våren 2026, skal det for øvrig også ha blitt forsøkt utdeling av informasjonsark, men den gang nektet de å ta imot informasjon fra start av slik at ordføreren slapp å «fremvise demokrati» ved å gripe inn.
Også avisa Strilen fikk for øvrig med at seansen ikke var veldig dramatisk, da de skrev:
Det blei lagt til at det ikkje var nokon trusselsituasjon og at det var roleg på staden.
Det må nevnes at det ved en av disse aksjonene i år skal ha blitt ropt et ukvemsord fra en av aktivistene (som ikke tilhører hjelpegruppen, som nevnt i del 1 og del 2) mot en politiker. Men bortsett fra det, hvis vi skal oppsummere hendelsene beskrevet over, blir «uhyrlighetene» som fant sted følgende:
- møter forstyrres,
- det filmes,
- det deles ut informasjonsark (som politikerne riktignok ikke fikk beholde etter ordre fra ordføreren)
- ingen trusselsituasjon på stedet ifølge politiet,
- rolig på stedet ifølge politiet.
Viser dette oss noe om hvordan politikere forholder seg til verden?
Total avsondring fra folket
Jeg synes jeg gjenkjenner en påfallende mentalitet i de uttalelsene og reaksjonene som politikerne har kommet med. Generelt sett har den norske politiske «elite» den dypeste forakt for folket, og har for lengst blitt avsondret nesten helt fra «vanlige folks» liv og hverdag. Det er karrierestigen og det å tjene EU og NATO eller andre lignende mektige interesser mest mulig som er stas, de vanlige borgernes problemer er jo både ganske irriterende og ganske kjedelige. Politikerne har viktige ting å drive med, og det er klart at vanlige folks bagatellmessige problemer, som for eks at man har blitt fratatt sine barn som i denne saken, ikke må få lov til å forstyrre møter. Jeg er klar over at jeg setter det på spissen nå, men det er i lys av dette jeg leser varaordførerens indignerte og forurettigete uttalelse:
Det er ein fare for demokratiet at ein forstyrrar politiske møte
Jeg kan ikke fri meg fra assosiasjonen jeg får her med det famøse historiske sitatet «kan de ikke bare spise kake».
Det andre slående her er naturligvis det hylende avslørende som ligger i sitatet over og hva det røper av politikerens forståelse av demokrati. Demokrati-spørsmålet er jo et stort og viktig spørsmål, men som jeg ikke kan gå inn på her. Men, hva er egentlig essensen i et demokrati? Ifølge varaordføreren i hvert fall er demokrati tydeligvis det at politikerne får være i fred fra folket, og slik at møter kan holdes i ro og mak. Hvis møter forstyrres av «vanlige folk» så knaker faktisk demokratiet i sømmene. Sannelig må det ha vært snakk om viktige møter, i så fall!
Den allerede nevnte aksjonen fra Murberg om å koble barnevernskritikerne mot nazisme er en ting, men det toppet seg kanskje i sommer da Rødt-politiker Grindheim klarte å lire av seg dette da politikerne fikk tilsendt informasjon på epost:
Oversatt til bokmål blir hans var: «Dere kan holde kjeft! Det at dere ikke er oppegående nok til å holde på barna deres sier inn i helvete mye om dere!». Her måtte jeg gni meg i øynene.
Dette har Grindheim i ettertid for øvrig blitt nødt til å beklage.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse