Alversaken – endelig omtalte pressen sak. Eller? – del 2

I forrige del viste jeg til hvordan lokalavisen Strilen omsider omtalte en barnevernsak i Alver kommune, men hvor avisen i stedet for å skrive om selve barnevernssaken, hadde valgt en nazi-vinkling. Foreldrene som har blitt fratatt barna i denne saken har en hjelpegruppe, og avisens artikkel dreide seg om at to personer som skulle ha bidratt i hjelpegruppens arbeid en periode var rasister og nazister.

Er det sant at det var nazister i hjelpegruppen?

Jeg har verken kunnet eller ønsket å bruke mye tid på spørsmålet i overskriften, for som nevnt i del 1 er dette jo på siden av det viktige i saken. Men noen ord må sies. Strilen og politiker Murberg på sin side hadde «gravd» mye i dette spørsmålet, og «funnet gull», da det angivelig ble avdekket at den ene personen hadde sagt at han var «Norges største rasist» mens den andre rett og slett hadde innrømmet å være nazist. Ut fra det jeg per nå vet er nazisme-beskyldningen basert på følgende: den ene personen er innvandringskritisk og forbundet med en del såkalte ytre-høyre grupper, men er ikke nazist, men som det ofte gjøres i Norge brukes nazi-stemplinger flittig uansett hvis man kan plasseres ute på det såkalte «ytre høyre» og/eller er sterkt kritisk til innvandring. Dette siste er årsaken til at denne personen derfor i ren ironi har uttalt noe sånt som «jeg er jo nazist, jeg».

Dette betyr i så fall at nazisme-påstanden ser ut til å være noe tilnærmet oppdiktet. Rasismeanklagen mot den andre kan derimot stemme, da denne ser ut til å ha lagt ut klart rasistiske utsagn på sosiale medier ut fra hva Strilen har dokumentert.

Men la oss si at det om nazisten hadde vært sant: noen vil da si at det må vel være legitimt å kritisere en hjelpegruppe for å ha tatt inn nazister, selv om en persons ideologiske standpunkt strengt talt ikke vedgår saken/barnevernssaken?

Kanskje det, men det er et problem til: at disse to personene, rasisten og «nazisten», ikke har vært en del av hjelpegruppen. Jeg har spurt hjelpegruppen om disse to personenes rolle i gruppen, og fått svar:

Disse to personene har ikke vært en del av gruppen. Det som har skjedd er at hjelpegruppen har arrangert noen åpne allmøter hvor alle som vil kan møte opp. I et slikt åpent allmøte i januar 2026 hvor hvem som vil kan møte opp, møtte disse to personene opp, da disse har vist seg kritiske til barnevernet. I allmøte ble det snakket om aksjoner mot kommunestyremøtet for å belyse saken, og disse personene har etter dette vært med på noen aksjoner. Så det stemmer at disse to, blant mange andre, har møtt opp i kommunehuset i enkelte av disse aksjonene, og det stemmer at de har møtt opp på et allmøte som var åpent for alle. Men de har hatt en helt perifer rolle i arbeidet med denne saken, og de har aldri vært en del av hjelpegruppen.

Oppsummert: påstanden om at den ene er nazist fremstår ut fra hva vi vet som nærmest oppdiktet, mens den andre omtalte personen ser ut til å ha kommet med rasistiske uttalelser (i kontekster som ikke har noe med Alver-saken å gjøre, riktignok). Men disse har ikke vært del av hjelpegruppen. De har vært med på noen av aksjonene hvor for eks. den enes rolle bare har vært å holde kameraet og filme. Disse to har altså hatt en relativt perifer rolle i arbeidet med Alver-saken, likevel er det disse to, og omtrent bare disse to, avisens sak dreier seg om.

Vær Varsom Plakaten (VVP)

Jeg må si noen ord også om VVP. Ut fra dette ovennevnte, fremstår dekningen av saken fra lokalavisen Strilen for meg som temmelig absurd, og som et kraftig brudd på pressens (i hvert fall offisielle uttalte) plikt til å være saklig. Nå vet jo de fleste som følger pressen med et kritisk blikk at Vær Varsom Plakaten er nærmest helt proforma, eller en helt tom kulisse, på de fleste punkter. Jeg skal i det følgende trekke ut tre paragrafer fra Vær Varsom Plakaten og kommentere kort. Først:

Punkt 1.5: Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Dette punktet kan oversettes med pressens uttalte (men dessverre ikke-reelle) rolle om at de skal være «vaktbikkje mot makten» altså mot makten og ikke for makten, og beskytte den svake part der det er relevant. De fleste er i dag klar over at det i realiteten er omvendt; pressen er maktens aller største beskytter og redskap, selv om det naturligvis finnes enkelte unntak her og der. I saken fra Alver er det jo kraftig beskyldninger mot den offentlige myndighet (barnevernet m.fl.), men Strilen går altså inn i en aksjon for å sverte den svake part som har blitt utsatt for den offentlige myndighet.

Neste punkt i VVP:

Punkt 3.9: Opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Misbruk ikke andres følelser, manglende medieerfaring, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Dette kommer jeg noe mer tilbake til i neste del, som skal gå litt mer inn på politikerne uttalelser i saken. Men dette punktet er generelt svært relevant i barnevernssaker, for foreldre som mister sine barn og deres hjelpegrupper som desperat prøver å hjelpe, har en tendens til å ikke alltid opptre perfekt. Naturligvis, man må være sosiopat hvis man klarer å opptre perfekt i en sak hvor noen har kommet inn og tatt barna fra deg. Men i de fleste barnevernssaker ligger det mellom linjene en forventning og nærmest et krav om at den svake part skal opptre helt korrekt og nærmest perfekt i slike situasjoner, for eks. ikke utvise sinne og fortvilelse, og etterlever de ikke det brukes dette mot dem og til forsvar for maktens beslutninger.

I barnevernssaker er det ofte faktisk enda verre enn som så, for der kan det vær slik at hvis en forelder som har blitt fratatt sitt barn faktisk bruker mye ressurser og energi for å omgjøre beslutningen, altså «ta kampen» rett og slett, vil det offentlige bruke det som ekstra argument for at hun er uegnet som mor (!). I En kommentar til Andresens forsvar for barnevernet skriver jeg om dette, hvor også EMK og jurist Befring har kritisert Norge for nøyaktig denne praksisen og ikke minst mentaliteten i Barnevernet.

Videre:

Punkt 4.3: Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

Se de uthevede elementene. Strilen gjør et krystallklart brudd på punkt 4.3, da de overhodet ikke omtaler selve det viktige i saken, men knytter en hjelpegruppe i en barnevernssak, hvor det ikke finnes en eneste nazist, ikke en gang noe som ligner, til det svært stigmatiserende nazisme-begrepet. Og i tillegg er jo også dette den reelle saken fullstendig uvedkommende.

Har ikke Strilen anledning til å overhode skrive om de perifere nazistene? (som i realiteten trolig ikke en gang er nazister).

Jo naturligvis, det vil jo etter VVP være anledning til å skrive om dette, men ikke som det nærmeste eneste temaet de skriver om! Strilen har ikke etter VVP anledning til å la være å nevne med et eneste ord selve det viktige i en sak, mens de utelukkende lager en konstruert sak om nazisme som ikke har noe med selve barnevernssaken å gjøre. Strilen har ikke anledning til å på den ene siden skrive dette:

Denne artikkelen skal likevel ikkje gå inn i den private saka di (…)

…for å så lage en sak om nazister (som trolig ikke en gang er nazister) som er helt på siden av selve kjernen i denne fortvilte saken i Alver kommune. Hvis pressen ikke klarer å motstå sin trang til å lage svertekampanjer mot den svake part er de etter VVP forpliktet til å i hvert fall prøve å skrive noen ord også om selve kjernen i saken. Ja det er tung materie for oss alle å grave i barnevernssaker, men hvis de ikke har evner eller tid (eller lyst) får de heller la være å skrive noe om saken.

I neste del skal jeg si noe om den politiske mentaliteten i Norge.