Professor Kinnander – og samfunnsperspektiver

Tilfellet Morten Kinander bør få en omtale. Hans utspill ila pandemien kommer kanskje til å stå seg i historiebøkene, litt ettersom hva slags samfunn vi i fremtiden vil få. Får vi et samfunn ala Aldous Huxleys Brave New World og George Orwells 1984 vil Kinander være omtalt i historiebøkene som en folkehelt (eller kanskje mer som en statshelt) og pionér, men klarer vi en gang i fremtiden å snu den pågående trenden vil nok omtalen ikke bli like rosende.

Morten Kinander er professor i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI. Han har ila pandemien blant annet gitt oss følgende overskrift i VG:

(Faksimile fra vg.no)

Kronikken bør leses i sin helhet, her på vg.no, og her på BI.no, men jeg velger å trekke ut dette sitatet:

Spørsmålet burde også være hvorfor vi ikke innfører lønnstrekk for uvaksinerte ansatte i offentlig sektor, hvorfor vi ikke bøtelegger private arbeidstagere som lar uvaksinerte stille på jobb, hvorfor vi lar uvaksinerte foreldre levere barna sine i barnehagen, hvorfor vi ikke innfører portforbud for alle unntatt de som har vaksinert seg.

Innlegget hans er jo smått sensasjonelt, ut fra flere perspektiver. Hans beskrivelser av pandemien, samt alt det medisinske og det som gjelder vaksinen er nesten 100 % galt, i hver eneste setning. Det er å nå én ting, men det mer sensasjonelle er de samfunnsmessige implikasjonene han forfekter. Det at den norske stat i et felles dekrét gjeldende alle borgere skulle tvinge befolkningen til å medisinere seg med en eksperimentell medisin som superkorporasjonene i Big Pharma tjener enorme pengesummer på, og hvor den som motsetter seg dette blir utstøtt fra deler av samfunnet og til og med straffet, er jo per definisjon den totale samfunnsdestruksjon. Og strengt talt en variant av et fenomen som begynner på f og slutter på ascisme.

Men det at han får gjøre det uimotsagt er nesten det mest sensasjonelle. For å presisere – at han får lov å forfekte den totale destruksjonen av samfunn og demokrati er ikke det sensasjonelle, det er det nemlig anledning til i et fritt demokratisk samfunn. Det er at det får stå uimotsagt og ikke skaper bølger i befolkningen eller innen akademia som er det sensasjonelle her.

Hvis vi leser hos Civita står følgende om Kinander:

Morten Kinander har arbeidet som jurist i Civita i perioden 2011-2015. I denne perioden jobbet han blant annet med spørsmål om forholdet mellom statlig makt og næringslivets rammevilkår, menneskerettigheter og rettssikkerhet. (mine uthevinger).

Det er jo spenstig at en professor med arbeidsfelt innen menneskerettigheter og rettssikkerhet står for slike meninger og ytringer. Det er som sagt videre sensasjonelt at han slipper unna med det uten å måtte svare for uttalelsen. Jeg er av den mening at slike ekstremistiske og sensasjonelle utspill og meninger bør avstedkomme en akademisk bevegelse eller aktivitet av noe slag. Hvis det gjør det har det jo en slik ekstremistisk uttalelse helt klart en nytteverdi i et samfunn. Det er det vi har akademia for!

Vi purret på Kinander omtrent én gang i måneden i et drøyt halvår, hvor vi spurte ham om han kom til å beklage uttalelsene sine eller om han fortsatt stod for dem. Til slutt måtte vi påpeke hans rolle som professor og at han faktisk har et akademisk ansvar i dette:

Hei. Da får vi nesten komme med en “høst-purring”.

PS du som professor i akademia, og etter de uttalelsene du kom med i
pandemien, har strengt talt ikke anledning til å bare la være å svare på
dette. Det følger visse forpliktelser både av å være i akademia og ikke
minst av å være professor.

Vi var jo spent på om det da ville komme en redegjørelse for hans ståsted, la oss kalle det en akademisk fundert redegjørelse. Han svarte dette:

Du skal altså avkreve meg unnskyldinger uten å presentere deg med et navn engang. Det vitner om et spesielt selvbilde.

Dette var jo litt på siden av saken, så vi skrev:

Denne saken handler ikke om meg eller mitt selvbilde. Den handler om noe mye mer viktig. Jeg eller andre bak denne henvendelsen krever ikke unnskyldninger. Personlig mener vi naturligvis det hadde vært på sin plass med beklagelse (hvis det er slik at du selv synes det er noe å beklage), men det vi primært er ute etter er i det minste en refleksjon og eventuell kommentar fra din side om dette faktisk er noe å beklage, eller om du fortsatt står ved disse synspunktene og uttalelsene.

Vi synes som du skjønner at dine uttalelser var ganske sensasjonelle, og det må vel sies at det derfor kanskje kreves en del å forsvare dem. Men kanskje er det mulig å forsvare dem, selv om vi ikke helt klarer å se det? Uansett – det vi er ute etter er din kommentar til akkurat dette.

Denne ble ikke besvart, og vi innså at vi måtte nøye oss med det “akademiske” svaret om mitt selvbilde. Vi spurte derfor BI sentralt om dette hadde avstedkommet noen faglig (akademisk) aktivitet av noe slag om disse temaene. Kommunikasjonsdirektør Yngve Kveine svarte på vegne av BI dette:

Ved alle utdanningsinstitusjoner praktiseres det faglig frihet. Dette innebærer at fagpersoner deltar i samfunnsdebatten som enkeltpersoner. Det er ikke institusjonen som uttaler seg.  
Aktører som er uenige i den enkeltes ytringer, kan ta til motmæle i det offentlige rom.

Jeg er ikke kritisk til det Kveine svarer. Men jeg opprettholder at jeg finner det pussig at ikke Kinanders utspill hadde avstedkommet noe akademisk reaksjon i institusjonen, noe jeg ville ansett som en selvfølge i et levende akademisk miljø. Derfor skrev vi:

Takk for svar. Og vi anerkjenner også din korte redegjørelse/begrunnelse, for en slik absolutt akademisk frihet er også noe vi holder høyt.

Men siden uttalelsene til Kinander har såpass enorme implikasjoner (faktisk avviklingen av rettsstaten og demokrati) hadde vi sett for oss at det var en mulighet for at hans uttalelser avstedkom noen akademiske etterspill, men det skjønner jeg at ikke er tilfellet? Kunne det vært et poeng å fått til?

Denne ble heller ikke besvart.

Nå er det ikke slik at Kinander var alene om slike uttalelser, det var flere andre “samfunnsfilosofer” i sving, blant annet en som leverte en slik salve i VG:

(Faksimile fra vg.no)

Dette er professor i filosofi Espen Gamlund fra Universitetet i Bergen. Vi sendte ham også en epost med spørsmål om en kommentar på noen spørsmål, men den har ikke blitt besvart selv etter purringer.

Blir spennende å se om Gamlund og Kinanders moral- og rettsfilosofi blir den nye vinen i fremtiden, slik at Huxley og Orwells verker transmuterer fra å være fiksjoner til å bli dokumentarer. Vi er i hvert fall i godt driv i den retning.

Forfatter

Veien fremover

Foreningen Lov og Helse har nå eksistert i over 4 år. Ledergruppen vurderer gjennom møter hver 14. dag vårt formål og diskuterer hvordan foreningen skal drives videre, hvilke saker vi skal jobbe med og hvilket fokus vi må ha.

Håpet har vel vært at en forening som denne burde være overflødig i et demokratisk tuftet samfunn, men dessverre er ikke det tilfellet. Ei heller ser det ut til å bli bedre i overskuelig fremtid. Tvert imot vurderer vi at behovet for motstemmer bare blir større og større.  Før sommeren besluttet vi derfor å formelt registrere foreningen i Brønnøysundregistrene.

Foreningen er åpen for alle som vil, uansett bakgrunn og virke. Men vi er fortsatt en forening som står for full ytringsfrihet, ekte demokrati og autonom bestemmelsesrett over egen kropp.

Alle vi som er i ledergruppen jobber på frivillig basis, og alt materiell og drift av nettsider mm betales av vår private økonomi. LoH ønsker ikke å ta medlemskontingent, men har besluttet å operette en bankkonto 9230 37 67187 og VIPPS nr 942071 slik at du som medlem kan støtte vårt arbeid med en frivillig sum, om du ønsker det.

4 kommentarer om “Professor Kinnander – og samfunnsperspektiver”

  1. Takk💐Det er godt å vite at det er noen av oss som aldri vil glemme de vanvittige uttalelsene både «eksperter» og ikke minst noen av våre «folkevalgte» liret ut av seg under den planlagte «influensaen». Stå på🤗

    Svar
  2. “For every expert there is an equal and opposite expert.”
    ― Arthur C. Clarke (1917-2008)

    Svar
  3. Georg Orwell, journalist er kjent for bøkene, Nittenåttifire, og Animal Farm. Om Nittenåttifire er vel de fleste nå innforstått med poenget. Hva gjelder Animal farm er uttrykket “All animals are equel. But some are more equel than others”. Denne romanen er et uttrykk for pessimisme og resignasjon. Noe vi i Norge kjenner på hver eneste dag. Enten det er bonden eller grisene som har makta. Mitt favoritt utrykk de siste 3-4 årene er blitt «dåre». Jeg kvier meg ikke for å spørre ukjente om de har tatt «den s k vaksinen». De svarer villig vekk. Og hvor mange doser har du mottatt? 3, svarer de, fremdeles villig vekk. Har du fått noen bivirkninger, da? Jo, men det er jo normalt at man får noen plager gjennom livet. De nekter å innse at det er alle dosene som har tappet dem for et sunt immunforsvar. Eller hva med min gamle venn, som sa da jeg advarte ham om å ta vaksinen. Han ble sur, så mistenksom på meg og sa: «jeg har tenkt å være lojal mot Regjeringen». Underforstått bonden – som idag har stor makt over grisene. Og skal man tro Orwell så er de mange – grisene. Eller sauene, for så vidt!

    Svar
  4. Takk for fint innslag Terje, og igjen taler de såkalte, “Vaksinekspertene” om hvor Trygg og Sikker og effektiv Vaksinen var. Det er jo utrolig latterlig å lese att “såkalte” fagfolk som Professorer og leger og Fhi og myndighetene kan lirke av seg av argumenter av Flåsete kommentarer om Uvaksinerte og pandemien som var.Men det kommer en tid for ALT og den er i ferd med å renne ut for alle Vaksine påstanderene og ikke minst “Ekspertene ” men nå er mange Tause og hvorfor, eg bare lurer…

    Svar

Legg igjen en kommentar