Gjennom den erklærte pandemien kom den noen utspill og leserinnlegg i media som jeg og andre fant meget spesielle av forskjellige årsaker. Vi har tidligere skrevet om professor i rettsvitenskap Morten Kinander her, som etter min mening forfektet den totale samfunnsdestruksjon da han blant ønsket dette:
Spørsmålet burde også være hvorfor vi ikke innfører lønnstrekk for uvaksinerte ansatte i offentlig sektor, hvorfor vi ikke bøtelegger private arbeidstagere som lar uvaksinerte stille på jobb, hvorfor vi lar uvaksinerte foreldre levere barna sine i barnehagen, hvorfor vi ikke innfører portforbud for alle unntatt de som har vaksinert seg.
Min mening er at dette prinsippielt sett er den offisielle og totale avvikling av et liberalt demokrati (det kan endog diskuteres hvor vidt eller i hvor stor grad vi egentlig har hatt en slik demokrati i utgangspunktet), og innføring av en variant av en totalitær-autoritær medisinsk-fascistisk samfunnsorden. Bare tenkt – hele befolkningen skal ha generell plikt til å ta et bestemt medisinsk produkt/genterapi (et eksperimentelt og veldig skadelig et sådan) og hvis man sier nei takk til det (skadelige) medisinske produktet blir man sanksjonert og angrepet fra alle kanter; fra stat, politi, arbeidsgiver med trekk av lønn, bøter og portforbud. Dette er altså forfektet av en professor i rettsfilosofi, og sannelig uten noen form for betenkeligheter et par år etterpå.
Slike utspill og dets implikasjoner må naturligvis ekstrapoleres langt utenfor selve “pandemien”, da dette har med en mye bredere samfunnsdebatt å gjøre, og det er derfor vi tværer en del på dette. Det viktigste med disse konkrete sakene som involverer kritikk av konkrete personer er at de kanskje kan brukes som brekkstang i en bredere og mer generell debatt om hva slags samfunn vi har og ikke minst vil ha.
Johan Ræder forfektet noe av det samme
En annen som hadde et utspill med noen likheter med Kinander er spesialist i anestesiologi Johan Ræder, som den 10. desember 2021 hadde følgende innlegg i Dagens Næringsliv:
I innlegget skriver Ræder blant annet:
Regjeringen har bestemt at hele samfunnet skal stramme inn med nye smitteverntiltak, fordi man er berettiget redd for at en ny bølge av syke, ikke-vaksinerte skal stjele enda mer av sykehusenes begrensede ressurser. Trusselen som de ikke-vaksinerte representerer, kan imidlertid reduseres på to alternative måter: enten ved at de vaksinerer seg, eller ved at de må underkaste seg strengere smitteregimer enn den vaksinerte del av befolkningen.
Og:
Vi lever i et samfunn med mange goder, rettigheter og noen plikter. Dette må til for at samfunnet skal fungere til alles beste. Vi kaller det ofte en samfunnskontrakt. Vi må betale skatt og følge lovregler, selv om det ikke alltid passer med vår egen mening.
Selv om jeg synes innlegget og betraktningene til Ræder er en del mindre autoritære og totalitære enn Kinander, er det også noen likheter med Kinander:
Det vil si at ikke-vaksinerte, av hensyn til den ekstra samfunnsfaren de representerer ut fra egen beslutning, må pålegges tiltak som hele befolkningen måtte akseptere gjennom store deler av 2020, slikt som totalt forbud mot: å besøke eldre, delta i kulturliv, delta i sosiale sammenkomster, gå på byen, gå på restaurant, møte opp på kontoret, foreta reiser og så videre.
I motsetning til Kinander, som ikke var i stand til å svare noe adekvat på vår henvendelse eller problemstillingene overhodet, har vi vært i en god dialog med Ræder, som vi kommer tilbake til i neste del.
Absurd å bevitne denne totalitære trangen som er innenfor det såkalte rettsfeltet. Dette viser effektiviteten av den prøysiske militær utdanningen på å skape lydighet, konformitet og uthvisking av enkelt individet. Galskap.
Dette viser også den totale mangel på oversikt dagens såkalte rettseksperter har på den praktiske virkeligheten i Norge. Smørbrødlista over menneskerettsbrudd er mange. Grunnlovsbrudd og fullmaktslover. Giorgio Agamben oppsummerer situasjonen godt i sine bøker.
Hvor kommer disse totalitære ideene fra?
Blir stadig overrasket over at hva som har foregått fra mars 2020 er mulig.
Dette gjør at man kan stille seg et tankeeksperiment: Kunne man normalisert heksebrenning i 2024 i Norge etter en fryktkampanje med gruppedynamikk?
Etter hva som er foregått siden 2020 er jeg fortsatt usikker på dette spørsmålet, men tror nå at anvendt massepsykologi er såpass effektivt for oligarkiet at de kunne ha fått til det også.
Derfor er motstemmer ikke bare viktig, men livsviktig. Stå på!!!!!!!
Normaliseringen av den kollektive galskap sementeres igjen mange ulike prosjekter og i hva som foregår:
Holdnings endrings programmer. For eksempel skjer dette med supporterne som har ropt noe såkalt « hatefullt «. For å komme inn på stadion igjen må man gå på et holdningsendrings program. Rett ut fra orwell 1984. Foregår i Norge nå i 2024.
De nye stormtroppene for ord og utrykkspolitiet må spørre seg dette spørsmålet: når man har fjernet alt man ikke liker, hva skal man fjerne etter det?
Normalisering av de totalitetære prosjektene i den u/vitenskapelige kolossen. Disse debatteres ikke og det er lite innsyn for innbyggerne.
SINTEFs datamining prosjekter
Statens Vegvesens geogjerde prosjekt
Geofence prosjektet
SINTEFs cyberntetics prosjekter
Deportasjoner av flyktninger på nattestid. Barn og kvinner blir skremt og vekket for å sende disse enkelt individene ut av Norge. Grotesk.
Den pågående menneskeretts skandalene med krigen mot narkotika i Norge. Samt grunnlovsstridige visitasjoner av ungdom.
Den pågående bruken av glattceller og isolering i Norge. Tvangsbruken i psykiatrien er et annet tema som er sterkt sensurert her til lands. Her skimtes medisin kartellets krig mot forståelsen godt.
Normaliseringen av eugenitikken i helsevesenet. Venstre høyre dialektet har brukt mye ressurser på å holde dette utenfor folks bevissthet. Helsedirektoratets mangeårig leder Karl Evang skrev i sine bøker om at man måtte bruke eugenitikken. Ser man dette i lys av oppbyggingen av norsk etteretningstjeneste etter krigen og det videre samarbeidet med gehlen nettverket, samt CIAs mkultra prosjekter og Sem Jacobsens djevelskap vil man forstå hvorfor de sentrale teknokrater i Norge vil dysse dette ned. Man har altså benyttet fronter som antirasistisk senter og sos rasisme til å holde statsbrutalitet unna folks oppmerksomhet og samtidig redefinere hva diskriminering er. Man forstår nå behovet de dype krefter i Norge har hatt med å kontrollere og bruke ord og utrykk som et ledd i å hindre ytrings frihet.
I kalenderhendelsene til regjering Solberg ser man møte med UNESCO. Huxley, en av lederne i UNESCO sa at man måtte gjøre eugenitikken spiselig igjen etter 2 verdenskrig.
Det pågår en normalisering av at man ikke har ytrings frihet. Kanselleringer, sensur og utfrysinger er språket til de nye tyrannene i det u/vitenskapelige presteskapet.