Den norske suveren «Norge», øverste herre som alle må adlyde, ble etablert 17 mai 1814.

Det ble gjort betydelige anstrengelser med eder, valg og fullmakter landet rundt for å sikre at etableringen skjedde med folkelig samtykke. Tilsvarende ville ikke blitt gjort om man etablerte andre organisasjoner som sagbruk eller rederi. Man var klar over at etableringen av en suveren er noe særskilt.

Alt tatt i betraktning er det min vurdering at organisasjonen som ble etablert 17 mai 1814 var selvbestaltet. Eidsvoldsmennene manglet mandat. Slikt mandat er umulig all den tid ingen kan livsvarig underkaste seg selv og følgelig heller ikke andre.

Er prosessen for etableringen av suverenen viktig?
Enten mener man at prosessen er likegyldig. I tilfelle underkaster man seg for eksempel om en gruppe offiserer møtes og etablerer en militær junta, en gruppe forretningsfolk møtes og etablerer et oligarki eller en gruppe kriminelle møtes og etablerer en mafia.

Eller så mener man prosessen er viktig. I så fall må man også, ærlig, vurdere om prosessen var tilfredsstillende og forkaste resultatet dersom ikke.

Frivillig opptreden. Og opptreden under press.

Mange adlyder autoriteter på refleks. Den som ikke er rettskaffen er likeglad om andre handler frivillig eller under tvang så lenge de får viljen sin. For disse gruppene er prosessen likegyldig.

Men andre vil adlyde motvillig og generelt være mer vrangvillige og mindre samarbeidsvillige overfor mafiaer, juntaer o.l. Noen få vil, åpent eller skjult motarbeide og undergrave illegitime autoriteter. Dess flere som anser suverenen å være en mafia og ikke Gud, dess svakere blir den. Det er derfor PST forfølger de som stiller spørsmål ved suverenens legitimitet.

Det er et valg å la seg begeistre av suverenen, forsvare den, bejuble den og gå rundt seg for å oppfylle dens minste vink til punkt og prikke, eller om man movillig gjør det man må for å unngå problemer og signaliserer at man handler under press.

Forståelse av verden

Beslektet med dette er folks forståelse av begivenhetene og samfunnet. For noen er skatt pengeutpressing, bank pengefalsk og krig bandeoppgjør. Noen mener det finnes to sett lov, rett og moral andre ett. Identiske handlinger tolkes ulikt.

Den som finner suverenen legitim bortfeier suverenens feil med sviktende karakter hos enkeltindivider. Den som finner suverenen illegitim mener suverenes manglende moral og rettskaffenhet ligger i suverenens natur.

Rettslige konsekvenser

Endelig har suverenens manglende legitimitet en rettslig side. Dersom suverenen som ble etablert 17 mai 1814 er uten legitimitet, er alle handlinger utført siden, uten autorisasjon. Alle lover, forskrifter, traktater, allianser, utnevnelser og avtaler er ugyldige. Eiendeler skal avhendes og fortrinnsvis leveres tilbake.

Innlegget Er suverenen Norge legitim II dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Om å adlyde

Den 17 mai 1814 ble suverenen «Norge» etablert av riksforsamlingen på Eidsvoll(1). En suveren er en person eller et organ man skal adlyde.

Som individ er vi ofte i situasjoner der vi er forpliktet å adlyde: Om vi befinner oss på andres eiendom må vi følge eierens instruksjoner om akseptabel oppførsel. I et arbeidsforhold må vi følge ledelsens instruksjoner. Vi må etterleve forpliktelsene i en inngått kontrakt m.v.
Felles for disse eksemplene er at det foreligger et direkte eller indirekte samtykke.

Er noen forpliktet til å adlyde direktiver fra suverenen Norge? Foreligger det noe samtykke?

Prosessen før riksforsamlingen:
I gudstjenester fredag 25/2 1814 ble det valgt valgmenn(2). Valgmennene fra prestegjeldene i amtene møttes senere og valgte representanter til Riksforsamlingen. Representantene fikk fullmakter til riksforsamlingen av valgmennene.

Det er flere problemer med denne prosessen:

Alle er døde

Ut i fra dette alene kan vi konstatere at ingen født etter 25/2 1814 var involvert.
Ingen som lever i dag er forpliktet av denne prosessen.

Man kan ikke avtale livsvarig underkastelse

Retten til å inngå avtaler følger av selvbestemmelsen. Det er en selvmotsigelse å bruke selvbestemmelsen til å oppheve selvbestemmelsen. Avtalen opphever seg selv. En ordinær avtale binder bestemte handlinger. Man kan ikke gyldig overlate all fremtidig vilje til en annen. Gyldige avtaler må også være rettferdige og rimelige.

Eidsvoldsrepresentantene kunne derfor ikke, ikke engang på egne vegne, etablere en suveren.

Indirekte fullmakter

Eidsvollmennene handlet med fullmakter fra valgmennene. De som stemte på valgmennene, folket, deltok ikke i utformingen av fullmaktene.

Begrenset stemmerett

Det var begrenset stemmerett i kirkevalgene 25/2. Kun menn over 25 år som var embetsmenn, brukseiere, jordeiere eller gårdbrukere hadde stemmerett og kunne være valgmenn. Yngre menn, kvinner, fattige og jordløse var avskåret fra prosessen.

Ingen nord for Steinkjer

Det var ingen representanter nord for Steinkjer. Beskjeden om valget kom for sent. Ingen i Nord-Norge ga fullmakt til Eidsvoldsmennene.

Mange inhabile

Av de få som hadde stemmerett og kunne være valgmenn og delta på riksforsamlingen var mange militære, embetsmenn og sivile med privilegier.
Disse mistet sine posisjoner når Prins Christian Frederik friga Norge 19/2 1814. Disse hadde personlig interesse av å opprette en ny suveren og var inhabile.

Naturretten gjaldt

Avslutningsvis må det bemerkes at Prins Christian Frederik 19/2 1814 gjorde Norge(3) til «terra nullius«(4) område uten suveren. Argumenter om at nordmenn hadde en nedarvet forpliktelse til underkastelse, tilbake til Harald Hårfagre, som riksforsamlingen kunne falle tilbake på må derfor avvises. Eidsvollsmennene var likeverdige borgere uten prerogativer. De hadde ikke annet å falle tilbake på enn avtaleprinsippene i naturretten.

Ut i fra ovenforstående er min konklusjon at etableringen av suverenen «Norge» ikke var legitim.

(0)https://www.pst.no/kunnskapsbank/hvem-truer-norge/ekstremister/antistatlige-ekstremister/

1)https://lovoghelse.no/2026/05/15/min-17-mai-tale/
(2)https://www.regjeringen.no/contentassets/4d2e36f676e44d2ba75758afda1a53d9/1814-regjering-og-departementer-blir-til.pdf
(3)https://1814iborg.wordpress.com/wp-content/uploads/2013/11/historiske-brev-og-dokumenter-fra-1814.pdf
(4)https://en.wikipedia.org/wiki/Terra_nullius

Innlegget Er suverenen «Norge» legitim? dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Det pågår en samfunnskollaps i Norge, og en sivilisasjonskollaps i Vesten. Det bisarre er at den gjengse nordmann går rundt og er 100 % uvitende eller uoppmerksom på dette.

Det ser også ut som mange som er mer bevisst på tilstanden retter oppmerksomheten mer mot symptomene enn på de grunnleggende årsakene. Symptomene, som spiller seg ut på samfunnsscenen foran oss kan for for eks. være den pågående økonomisk kollapsen vi er langt inne i, eller at Norge er ledende sammen med de store nasjonene som Storbritannia, USA og Tyskland i å skape full Tredje Verdenskrig. Det er ikke slik at disse tingene er uviktige og ikke bør rettes fokus på for å belyse eller hindre, men dette er altså ikke nødvendigvis det helt grunnleggende problemet.

Avskaffelsen av et reelt ordskifte

Et av de mest grunnleggende problemene er avskaffelsen av et reelt ordskifte i Norge.

Et hvert moderne samfunn hvor det reelle ordskiftet er avskaffet vil på et tidspunkt helt nødvendigvis ende i fjellveggen, om det så er økonomisk kollaps eller storkrig eller annen fordervelse. Det er bare et tidsspørsmål. Men de nevnte kriser (økonomi, krig osv) er i stor grad bare symptomer og en helt nødvendig konsekvens av det førstnevnte. Den eneste måten å hindre det sistnevnte er å ha, bevare og sågar dyrke et ekte ordskifte. Et ekte ordskifte kan bare finnes under full ytringsfrihet, null sensur og reell interesse for forskjellige perspektiver på en sak.

Nesten alt innenfor viktige temaer i Norge er nå nesten ren propaganda. Professor i psykologi Matias Desmet er en av dem som helt korrekt påpeker dette. Og Norge er blant de verste i verden når det gjelder omfanget av propaganda. Det er ingen sfærer jeg vet om i Norge i dag som ikke er marinert i propaganda. Selv om dette er et viktig fokus, er også dette til dels for et symptom å regne. For ved et godt utviklet og ekte ordskifte ville befolkningen hatt verktøyet, og motstandskraften, man trenger til å stå i mot propagandaen, og til og med avvikle den.

Avskaffelsen av demokratiet i Norge

Det ovennevnte er svært tett knyttet til spørsmålet om man har demokrati i Norge. Et reelt demokrati kan bare eksistere med et fullt fungerende og ekte ordskifte. Ene og alene av denne grunn kan vi stadfeste at vi ikke har demokrati i Norge, men det er selvfølgelig også en rekke andre grunner. Det vi har er kulissene til et demokrati, nøyaktig slik Aldous Huxley beskrev allerede på 1950-tallet at det ville bli i fremtiden:

(…) de gamle særegne formene som valg, parlament, høyesterett m.m. vil bli værende, men det underliggende fundamentet vil være en ikke-voldelig totalitarisme. Demokrati og frihet vil bli tema i alle presseoppslag og akademiske verk, men det vil være tomme begrep, og i det stille styrer den oligarkiske elite sammen med sine tankemanipulatører. (Aldous Huxley – The Brave New World Revisited, 1958)

Huxleys beskrivelse er ikke litt som Norge, det er Norge. Norge er helt tydelig gjenstand for et psykologisk eksperiment, for det er ingen land hvor The Brave New World er mer implementert enn her. Tygg litt på den; Norge er det landet i verden som har blitt formet mest likt The Brave New World.

Videre – et reelt demokrati kan bare eksistere ved en opplyst befolkning, som holder lederne og pressen knallhardt i ørene, og en opplyst befolkning kan bare eksistere ved et reelt og godt utviklet ordskifte. Den tenkningsmessige kollapsen i Norge er gått så langt at folk går rundt å uttaler meningsløsheter som «vi har jo valg i Norge, klart vi har demokrati!». Nei, valg i seg selv er en kulisse, og har bare en demokratisk funksjon hvis det akkompagneres av et ekte ordskifte og hvis befolkningen i stor grad er opplyste. Nord-korea har jo også valg, hvor lederen omtrent får 100 % av stemmene. Valg, som sagt, en kulisse.

De med offisiell rolle

Man kan si at politikken, konsernmedia og akademia har fått en slags offisiell rolle med å forvalte samfunnets offentlige ordskifte, noe de overhode ikke mestrer, eller en gang ønsker å mestre. Egentlig er de helt sentrale i å ødelegge det. Noen ord om hver av dem:

Politikken: den politiske sfæren er helt marinert i løgn og skitne triks. Det er ikke ett eneste redelig og ekte ordskifte å finne her lenger, mens man for 50 år siden kunne oppleve i hvert fall små korn av det. Enhver politisk debatt på TV nå er fullstendig falsk og rigget, og uærligheten fosser ut i eteren. Dette har vi lært oss å godta, og til og med stemme på. La meg ta en historisk avstikker. Det Venetianske Imperiet, som en stund hadde raknet i sømmene, hadde på 1600-tallet ved The Glorious Revolution i 1688 og etableringen av Bank of England i 1694 kommet langt i sin forflytning av sin finansielle dominans til Nederland og England og sin etablering i City of London. I tillegg til finans ble også det vestlige oligarkiske politiske system etablert i disse tiårene, spesielt i England, og i kjølvannet i hele Vest-Europa (og Norge). Men det var lenge motkrefter. Satirikeren Jonathan Swift var med i et nettverk av motkrefter og skrev et verk utgitt som en pamflett som het The Art of Political Lying. Allerede for 300 år siden tredde løgnen altså inn i politikken som en såpass dominerende faktor at det ble skrevet «kamp-litteratur» mot det. Swift skulle sannelig ha sett hvordan det har blitt i dag.

Konsernmedia: deres rolle, i tillegg ovennevnte løgnvirksomhet og å sakte men sikkert forgifte befolkningen med propaganda, er hovedoppgaven å være portvoktere slik at det ikke slipper til et reelt ordskifte noe sted. De skal forvalte en hermetisk tett informasjonsboble, slik at motstemmer eller alternative perspektiver ikke slipper til en plass, slik som jeg nevnte angående EU og 1984-samfunnet som nå innføres.

Akademia: det er nok (kanskje) enda noen bittesmå lommer innenfor akademia hvor det finnes et reelt ordskifte, bak godt lukkede dører, men du må nok lete grundig for å finne det. Ute i det offentlige rom har det nøyaktig samme rolle som jeg beskrev lenger opp vedrørende konsernpressen. Ute i det offentlige rom skal akademia preservere konsensus, ikke utfordre det. For eks. er en rekke saker med Glenn Diesen verdens klareste eksempel på akkurat dette.

Den villedede borger vil protestere høylytt, og finne frem noen tilsynelatende eksempler på at jeg tar feil, men vil være ute av stand til å innse at disse tilsynelatende unntakene får foregå bare innenfor et åletrangt Overthons Vindu.

Forskjellen på ekte diskusjon og det å bare «innta en posisjon»

Som nevnt er de sfærene som forvalter det offentlige ordskiftet pill råttent. Men dette hadde ikke trengt å være en avgjørende katastrofe for oss, fordi så lenge et reelt ordskifte faktisk eksisterer og dyrkes ute i befolkningen vil det til dels bøte for, og til og med korrigere, ulykken.

Men da er vi ved det store problemet: et reelt ordskifte er avviklet også ute i befolkningen. Et reelt ordskifte foregår med reelle argumenter for og i mot noe, men den marerittaktige wokismen har avviklet behovet for argumenter. Argumenter og reelt ordskifte har blitt transformert til et spørsmål om tro (forbausende likt en religiøs tilnærming) og blitt erstattet av at man heller erklærer hvilken posisjon man har i hvert tema. Og posisjonen svøpes i tillegg inn i en «moralsk kappe» og gis stemplende merkelapper.

«Hvilket posisjon har du i klimaspørsmålet?»

«Åja du er klimafornekter!»

«du er en umoralsk person, du»

«hæ, er du ikke for Ukraina!?». «Jo, det er synd på Ukraina, men politikken vår fører til WWIII». «Din jævla Putinist, PST burde arrestere deg».

Dermed har vi i dag et Norge som dette, beskrevet av Ole Andreas Lund, eller dette beskrevet av Kjetil Tveit.

En «diskusjon» om et viktig tema rundt middagsbordet i Norge, de få gangene man ikke snakker om fotball eller realityserier, vil foregå omtrent slik: En gjest rundt bordet vil uttale, eller erklære, noe som viser hvilken posisjon han har i en sak (som er den posisjonen alle i befolkningen har i den gitte saken – for eks å være mot Russland), for deretter å kikke rundt på alle de andre for å høste anerkjennelse på den erklærte posisjonen. De andre vil mumle, eller utbryte med påtatt moralsk forargelse, støttende utsagn, som viser at også de har den samme og «riktige» posisjonen. Når det er stadfestet at alle rundt middagsbordet er moralske personer og har samme posisjon, altså fullkomment konsensus, er «diskusjonen» gjerne over, og seansen kan ha vart så kort som 5-10 sekunder. Etter dette hopper man videre til realityserier eller hvem kartellrepresentant man skal stemme på ved neste kulisse-valg. «Trygghet» er da etablert og man har også behendig unngått farene for at det ved et uhell skulle oppstå en reell og lærerik diskusjon med andre perspektiver, kunnskap og hvor det ble brukt argumenter. I og etter slike seanser er det god stemning og opplevelse av samhold og trygghet. Det er rett og slett ro i leiren, og man har unngått at «det blir uro i bygda». Eller at noe virkelig skremmende skjer.

For 50 år siden fantes det fortsatt livlige ekte diskusjoner og ordskifter ute i befolkningen, det er nå avviklet i det store og hele. Her ligger katastrofen.

Jeg skal avslutningsvis vende tilbake til nevne Jonathan Swift og hans verk The Art of Political Lying, hvor han beskriver manipulasjonen av folkemassene ved bruk av løgnene:

Selv om djevelen er Løgnens Fader, ser han ut til, som andre store oppfinnere, å ha mistet mye av sitt renomé, ved de kontinuerlige forbedringene som er gjort over hans hode. Hvem som først skapte det å lyve til en kunstart, og tilpasset den til politikk, er ikke helt klart ut ifra historien, selv om jeg har gjort noen flittige undersøkelser. Jeg vil derfor bare vurdere det i henhold til det moderne systemet, slik det har blitt dyrket disse siste tjue årene på den sørlige delen av vår egen øy. De moderne aktørene har lagt til betydelige tillegg til kunsten, brukt denne kunsten til å oppnå makt og bevare makt, så vel som å hevne seg etter at de har mistet makt; slik som de samme instrumentene blir brukt av dyr til å mate seg selv når de er sultne, og å bite de som tråkker på dem. Løgnens kunst kan utenom slagmarken erobre riker, og noen ganger også etter å ha tapt et slag. Det gir og gjenopptar ansettelser; kan senke et fjell til en føflekk og heve en føflekk til et fjell: har ledet an i mange år i valgkomiteer; kan vaske en svart-myr hvit; lage en helgen av en ateist, og en patriot av en som sløser bort våre midler; kan gi utenriksministre etterretning, og heve eller senke nasjonens kreditt. Denne gudinnen flyr med en stor monokkel i hendene, for å blende folkemassen og få dem til å se sin egen undergang som noe som er i sin interesse, og sin interesse i sin egen undergang.

Ser man det; allerede i 1710 ga han altså en perfekt beskrivelse av Vesten og Norge i dag!

Innlegget En grunnleggende årsak til en pågående sivilisasjonskollaps dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Toget for å innføre et mareritt av et 1984-samfunn i Vesten ruller videre i full fart, og som jeg skrev om for litt siden er Tyskland og UK de verste enkeltlandene i utviklingen. Man kan diskutere hvem som egentlig står bak dette, en diskusjon jeg ikke skal ta videre nå. Men det er klart at EU på et visst nivå kan ansees som en drivende kraft over nasjonalstatene i dette, og at de evneveike, stupide og korrupte norske og vestlige politikerne bare er håndtlangere; eller «puppets» som de gjerne kalles.

Og EU fornekter seg ikke, la oss se på «siste nytt», her omtalt av Arnaud Bertrand:

Dette er rett og slett vanvittig: bokstavelig talt det verste eksempelet på sensur jeg noensinne har hørt om.

Jeg sjekket selve rettsavgjørelsen (som du kan se her: courthousenews.com/wp-content/upl…), og for å være helt tydelig: Dette dreier seg ikke bare om sensur i tradisjonell forstand – som å blokkere tilgang til et nettsted eller fjerne innhold fra plattformer. Her kriminaliseres informasjon som formidles av privatpersoner, og brudd på dette kan straffes med fengsel.

Det mest vanvittige er at det ikke spiller noen rolle om informasjonen som formidles er korrekt eller ikke. Det eneste som betyr noe, er om den stammer fra RT eller andre mediekanaler som er forbudt i EU.

Med andre ord er ikke sannheten lenger et gyldig forsvar i EU; den spiller bokstavelig talt ingen rolle. Alt avgjøres utelukkende av hvem som kommer med uttalelsen.

Rettsavgjørelsen er svært tydelig på dette punktet: Forordningen, som retten siterer, fastslår at forbudet gjelder «alt innhold», uten å skille mellom hva innholdet faktisk sier. Hvis det stammer fra forbudte kanaler, er det forbudt.

Dette innebærer rett og slett et fullstendig sammenbrudd for hele det juridiske og filosofiske prosjektet som oppsto etter opplysningstiden – en tid der generasjoner av europeere kjempet for å skifte fokus fra «hvem sier det» til «er det sant».

Tenk på hvor absurd dette er: Hvis RT publiserer en video der det sies at himmelen er blå, og du deler den på et offentlig tilgjengelig nettsted i EU, vil det omfattes av denne avgjørelsen og kunne straffeforfølges.

Det er fullstendig og totalt absurd. Men slik er EU i dag.

Et sentralt poeng og nesten filosofisk poeng, som Bertrand påpeker her, er at sannhet er skrevet helt ut av bildet. Om noe er sant har ingen relevans overhodet i den vestlige og norske samfunnsorden i dag. Hele og den eneste hensikten med tiltak og lover som EU og Vesten innfører i disse tider er å skape en enda mer hermetisk lukket og kontrollert informasjonsboble for de vestlige innbyggerne slik at ingen alternative stemmer eller perspektiver slipper til. Årsaken til dette behovet er naturligvis at hvis alternative stemmer eller perspektiver slapp til ville befolkningen oppdaget at denne mer og mer hermetiske boblen er en komplett løgnboble. Og løgnboblen kan bare overleve ved rå sensur og avvikling av ytringsfrihet og de restene av demokratiske tendenser vi har/har hatt.

Thomas Fazi har her en lengre gjennomgang som ytterligere beskriver EU’s propagandanettverk og forsøk på å hermetisere informasjonsboblen.

Et ledd i dette er naturligvis også at det skal innføres Digital ID og full overvåkning i alle henseender, også for å i det hele tatt kunne gå inn på internett:

I det bildet passer jo dette sømløst inn:

Bilen vår har for lengst blitt en nesten full overvåkingssone, og nå skal ordet nesten bort slik at det blir en full overvåkingssone. Trafikksikkerhet er det falske alibiet som skal brukes her.

På samme måte som det falske alibiet av en rørende omtanke for barn ligger bak et av de siste påfunnene hvor dine private meldinger skal overvåkes, automatisk og systematisk. Dette har også Subjekt omtalt.

EU er helt åpent en fremtredende fiende av folket, og kan vel i noen henseender betraktes som en nærmest kriminell organisasjon, og norske politikere kan ikke fort nok få oss totalt underkastet og underlagt dette.

Innlegget Vestens innføring av 1984 går på steroider i EU dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Å kjøpe hus kun etter en ideologisk sjekk?

Av Bild, 10.04.2026

Berlin – Vil staten snart kunne bestemme hvem som får kjøpe bolig – og hvem som ikke får det? Et nytt lovforslag fra det tyske bygningsdepartementet – initiert av Verena Hubertz (SPD) og sett av avisen BILD – vekker oppsikt. Planen går ut på at kommuner skal få forkjøpsrett dersom det er mistanke om at en kjøper forfølger «grunnlovsstridige mål». I praksis betyr dette at kommunen kan stanse handelen – og kjøpe eiendommen selv. Forslaget innebærer nærmere bestemt en reform av plan- og bygningslovgivningen. Det uttalte målet er å «styrke fellesskapets interesser» og «forebygge sosiale problemer».

Veien dit er imidlertid svært omstridt: Byer og kommuner skal få tillatelse til å undersøke hvem som står bak et eiendomskjøp – og hva vedkommende mener. Planene legger til og med opp til at både den statlige sikkerhetstjenesten og det føderale kriminalpolitiet skal involveres! «Nius» var først ute med å omtale utkastet.

Mistanke er tilstrekkelig – ingen straffbar handling kreves

Særlig omstridt er det at ren mistanke ifølge utkastet er tilstrekkelig. Nærmere bestemt vil inngripen være mulig «forutsatt at faktiske forhold rettferdiggjør antakelsen om at kjøperen aktivt støtter realiseringen av disse ambisjonene».

Kjøperen trenger ikke å ha begått en straffbar handling; det er tilstrekkelig at myndighetene antar at vedkommendes synspunkter kan få en langsiktig «politisk virkning». Kommunen kan deretter innhente opplysninger fra sikkerhetstjenesten, vurdere kjøpet og – i tvilstilfeller – gripe inn og selv overta eiendommen (ved å benytte seg av forkjøpsrett). Målet er å holde ekstremister unna enkelte nabolag. Utkastet viser til kjente eksempler, som i Dortmund-Dorstfeld og landsbyen Jamel, der høyreekstreme grupper bevisst har etablert seg. Myndighetene ønsker å forhindre en slik utvikling i fremtiden.

For at dette skal fungere, må selve loven endres: Den nasjonale sikkerhetstjenesten skal gis fullmakt til å videreformidle personopplysninger til lokale myndigheter, slik at de kan kontrollere kjøperen.

«Krenker den grunnleggende retten til ytringsfrihet»

Lovforslaget møter kritikk. Eksperten på konstitusjonell rett Volker Boehme-Neßler (63, Universitetet i Oldenburg) uttalte til BILD: «Svært problematisk! Det krenker den grunnleggende retten til ytringsfrihet. Den uklare ordlyden i lovforslaget innebærer at selv kritiske borgere med meninger som anses som politisk uønskede, kan bli rammet.»

Også FDP reagerer kraftig. Martin Hagen (44, FDP) uttalte til BILD: «Hubertz’ planer minner meg om DDR. Den gangen var det innbyggere som fulgte partilinjen, som fikk de mest ettertraktede leilighetene. Å gjøre boligkjøp avhengig av en politisk lojalitetstest er å bryte med grunnlovens prinsipper.» Marc Bernhard (54), boligpolitisk talsmann for AfD, sa: «Grunnlovsstridig! Denne planen åpner døren på vidt gap for vilkårlighet, og har som klart mål å ekskludere det største opposisjonspartiet og dets velgere.»

Samtidig retter dokumentet seg også mot organisert kriminalitet – for eksempel i saker med mistanke om hvitvasking knyttet til næringseiendom (som frisørsalonger eller spillehaller).

Volker Boehme-Neßler (63) er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oldenburg. Forskningen hans fokuserer på områder som konstitusjonell rett, digitalisering, demokrati og medieregulering.

Kommentar:

Ja, hva kan gå galt her? Dette er altså landet som jobber aktivt med å forby ved lov et politisk parti fordi det har seilet opp som et ledende parti og dermed truer dominansen til den tradisjonelle maktblokken i landet.

I hele Vesten avvikles i disse tider alle rester av reelt demokrati og ytrings- og meningsfrihet i ganske stødig og raskt tempo. Men noen verstingland har kastet nesten alle hemninger i dette, slik som spesielt Tyskland og Storbritannia. (USA har ikke hatt noe rester av demokrati på omtrent 100 år).

Norge følger naturligvis etter i absolutt alt, med eneste forskjell at vi ofte ligger et par år bak verstingene, samt at noen elementer av avviklingen av reelt demokrati og ytrings- og meningsfrihet i Norge foregår på et hakk mykere måte («soft power») enn i verstinglandene.

Hvis jeg siterer Bildt kan man lese dette: «(…) planen går ut på at kommuner skal få forkjøpsrett dersom det er mistanke om at en kjøper forfølger «grunnlovsstridige mål».

Det ekstremt vittige i galskapen er at hvis denne lovgivningen ble innført i Norge ville de aller fleste politikerne på Stortinget ikke få lov å kjøpe bolig!

Noe av de samme temaer diskuteres for øvrig meget godt her på Steigan.no.

Innlegget Vestens innføring av 1984 går på steroider i Tyskland dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Den økonomiske elite sikret seg tidlig fordeler gjennom etableringen av banker og næringsutvikling. Skoleverket ble etablert, drevet og styrt av suverenen. Stadig flere blitt ansatt hos suverenen. Mange er leverandører til suverenen. Andre igjen driver virksomhet, på nåde, konsesjon fra suverenen. Når vi blir gamle får vi pensjoner fra suverenen. Suverenen slipper alltid til i media.

Alt dette bidrar til almenn aksept og tildels tilbedelse av suverenen. Eneste forutsetning er folket hvert 4 år velger, blandt noen håndplukkede, hvem som skal sitte i en slags generalforsamling til suverenens organisasjonsapparat. Men er en suveren virkelig en god ting?

Hva er en suveren?

Vi møter våre vedmennesker i 3 mulige relasjoner:
-Som likeverdig. Det er slik vi lever det meste av livet i omgang med familie, venner og kollegaer.
-Som suveren. Det er slik tilsyn, tollere, politi mv møter publikum. De befaler. Borgeren adlyder.
-Som undersått. Det er slik du som borger møter byråkrater, , skatteetaten, politi osv. Du gjør det du får beskjed om (eller så..).

Alle menneskelige relasjoner kan således deles i to typer:
(1) Suveren -> undersått.
(2) Likeverdig <-> Likeverdig.

Forskjellen på den likeverdig relasjonen og suveren\undersått relasjonen er at i den likeverdige relasjonen respekterer i partene hverandres vilje, mens suverenen tvinger sin vilje på undersåtten.

Kjernen i «sivilisert opptreden» og avtaler er respekt for ens medmennesker. Høvelig opptreden privat og i forretningslivet er i alle former for samarbeid å komme til enighet eller gå hver til sitt. Slik livsførsel overlapper med det vi oppfatter som god moral og rettferdighet ( rettferd = fare rett = opptre rett ).

Det er gode grunner til dette. Samarbeid gir styrke. Men livet blir umulig om man blir utsatt for handlinger som skader. Den enkelte må derfor ha vetorett: Jeg vil ikke dette! Dette gjelder alle og alltid. De fleste forstår dette og lever samvittighetsfullt etter dette i sin omgang med andre.

Den motsatte opptreden, å tvinge sin vilje på andre med manipulasjon, trusler og vold er kjennetegnet på sosiopati(2), asosial opptreden. Sosiopaten ignorerer viljen til sine ofre.

Hva slags karakter har de som søker å bestyre en organisasjon som handler på tvers av almenn moraloppfatning? Vil ikke denne organisasjonen nødvendigvis tiltrekke seg nettopp sosiopater mens anstendige mennesker trekker unna med hånden på nesen? Med sosiopater som mannskap hvilket håp er det for demokratiet? Kan endestasjonen bli annet enn Epstein?

Vår forfatning, basert på ytringsfrihet og 3 statsmakter som skal kontrollere hverandre, er en implisitt anerkjennelse av suverenens ustabile, sosiopatiske essens.

Hva godt kan de komme ut av å etablere sosiopati storskala i et samfunn gjennom etableringen av en suveren? Da særlig på bakgrunn av erkjennelsen av betydningen, for alle, av høvelig menneskelig omgang?

Resultatet av suverenens virksomhet blir i tråd med dens essensielle natur

Om man holder giftslanger som husdyr pleier dem og lar dem krype rundt. Kan det tenkes annen utgang enn at du en dag blir bitt? Om man etablerer og dyrker en suveren: Kan det tenkes annen utgang enn at du ender som trell?

(1)https://lovoghelse.no/2026/05/15/min-17-mai-tale/
(2)https://illvit.no/mennesket/psykologi/slik-gjenkjenner-du-en-sosiopat

Innlegget Suverenens manglende moral dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Løsningene på problemene ligger i lite kjent gammel norsk rettstradisjon. Det undervises ikke i skolen og prinsippene brukes sjelden som argumenter i den offentlige samtale. I yngre jernalder 550 – 1050 e.Kr. var Norge et statsløst samfunn. Selv om omverden husker oss fra plyndringsferdene står det respekt av at folk overlevde i det karrige, kalde nord. Vi lagde redskaper av jern, drev jordbruk, hadde husdyr, fisket, jaktet og drev handel. Kjøtt ble tørket, røkt og saltet. Vi bygde havgående skip. osv osv.

Det var lange produksjonsprosesser, samarbeid og handel. Det er klart at man på den tiden hadde et fungerende rammeverk for produksjon og arbeidsdeling. Den mest kjente institusjonen er ting. Borgerne møttes og fremla sine tvister for en forsamling som avgjorde dem. Avgjørelsene ble tatt etter hva tingforsamlingen fant rett og rimelig. Basert på begrunnelsene for avgjørelsene kunne man forutsi fremtidige avgjørelser. Over tid etablerte det seg lover.

Førstemann og hevd
Sentrale prinsipper i tvisteløsing er førstemannsprinsippet og hevd. Den som først utnytter en ressurs får rett på ressursen. Dersom en bonde rydder et område og dyrker det, får han rett til å dyrke området. Det samme gjelder for fiske, jakt, gruvedrift osv. Denne retten krever at man fortsetter å ytnytte ressursen. Dersom man forlater en gård, slutter å jakte osv., mister man etter en tid sin rett. Man kan f.eks. ta over en forlatt gård etter noen år.

Prinsippet er universielt. Vi stiller oss ofte pent i kø og venter på tur og aksepterer at førstemann blir betjent først. På en strand kan førstemann ta den beste plassen og beholde den resten av dagen osv. Førstemannsprinsippet ligger til grunn for allemannsretten. Man kan ikke sette opp et gjerde og sperre en sti der folk har gått i generasjoner.

Kontrakter
Avtaler er sentralt i en arbeidsdeling med byttehandel, spesialisering og lange produksjonsprosesser. Partene i en handel må være omforent om avtalen og holde ord. Det må være regler for ekteskap og arv.

Håndheving

Reglene må håndheves. Vikingtidens sanksjoner var bøter, fredløshet, forvisning og kroppsstraff. Dette er et stort tema. I korthet vil jeg si at bøter er et bedre sansksjonsmiddel enn fengsel siden jo også offeret og de uskyldige øvrige borgerne må dele kostnaden ved en fengsling.

Utstøtelse er en undervurdert sanksjonsform. Straffen brukes for eksempel av utesteder og fotballklubber mot utilbørlig opptreden. Det samme gjelder ellers i samfunnet. Svindlere kan bli utestengt fra en børs, dårlige leietakere kan få problemer med å leie, produsenter som leverer dårlige produkter får ikke solgt osv. Maktens angst for utstøtelse, kamuflert som lovgivning mot «hatprat», indikerer hvor effektivt det er.

Ny teknologi
Ny teknologi krever ofte nye lover. Si at man lærer å utnytte vannkraft til sagbruk. Elven har tidligere vært brukt til fiske, bading, ferdsel, vanning, drikke mv. Flere sagbruk nedover samme elv kan påvirke kraften i elven mv.
I en slik situasjon må det lages nye regler som tar hensyn til alle interesser. Sagbruket må ta hensyn til øvrig bruk av elven. Samtidig kan ikke eksisterende brukere blokkere sagbruk helt. Elven er deres kun sålangt de har hevd. Tvisteløsningen må ta hensyn til alle interesser og finne så gode kompromisser som mulig. Man kan fastsette korrigerende tiltak og kompensasjon.

Ny teknologi er tuneller og fly. Hvor dypt eier man grunnen man bor på eller har dyrket? Hvor høyt? Radiobølger: Hvem eier frekvensene osv.

Ettersom teknologien utvikler seg vil tvisteløsningen produsere lover som håndterer den. Loven var en arv fra forfedrene basert på lang erfaring med konkrete saker utviklet etter beste skjønn av samfunnets fremste borgere.

Rettsutviklingen mot vår tid

Christian IVs Norske Lov fra 1604 var i store trekk lik Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 som kom fra Gulatingsloven før 900 som var blitt til gjennom generasjoner. Gradvis de neste århundrene tok statsmakten over lovgivningen. Drivkraften bak dette var ikke å lage bedre lover, men å lage lover som kunne bøyes mot folket. Denne utviklingen skjøt fart med innføringen av parlamentarisme «demokrati» fra slutten av 1800 tallet.

Situasjonen i dag

Folk flest ønsker å fokusere på sine egne liv. Den politiske manesje trekker til seg en blanding av velmenende, naive mennesker som ville bruke lovene til å gjøre samfunnet bedre, megalomaniske individer som tror de vet best og skal ha fingrene borti alt – samt skruppelløse kjeltringer og psykopater som ønsket å tilrive seg makt for dominans og rikdom.

Denne siste gruppen har i kraft av sin målrettede hensynsløshet alltid endt opp med å få makten.

Dagens system med lystløgnere plassert i sentrale maktposisjoner av psykopater i kulissene har dessverre nærmest 100% oppslutning sammenliknet med fortidens desentrale folkebaserte, rettssystem. En del av årsaken til dette er at alternativet er lite kjent.

Innlegget Loven, arven fra forfedrene dukket først opp på Foreningen lov og helse.

«I tiden som kommer vil mange brukere få beskjed i BankID-appen om å bekrefte identiteten sin ved å skanne pass eller nasjonalt ID-kort og eget ansikt. Dette er en del av skjerpede sikkerhetskrav og vil gjøre BankID enda tryggere på at du er du.» (1)
..
Bakgrunnen er krav fra EU og innebærer at BankID-appen kun kan brukes av personer som har gjennomført en gyldig og dokumentert ID-kontroll
..
Det er likevel ikke slik at noen mister sin BankID om de ikke gjennomfører ID-kontrollen, av hensyn til digital inkludering.

BankID utstedes av Stø AS som eies av banker i Norge. I avtalen står det at opplysningene de innhenter behandles i henhold til personopplysningsloven (3). Dette betyr at opplysningene ikke skal komme på avveie.

Avtalen sier også at avtalen med to ukers varsel etter endringer som følge av lov. Hvis Epstein-klientene beslutter at EU skal beslutte at de skal utlevere dine biometriske data så får de dem. Eller kanskje PST, etterretningen, NATO eller liknende presser Stø til å gi dem dataene. Hva gjør du med det i så fall?

Biometriske opplysninger er kategorisert som «særlige kategorier av personopplysninger» i personopplysningsloven(2). Behandling er forbudt, med en rekke unntaksbestemmelser som sikkert er benyttet. Ingen bestrider at biometriske data er sensitive personopplysninger.

Hvorfor kommer disse EU reglene?

Stø forholder seg til nye regler fra EU. Hva er motivet bak reglene? Er det et europeisk folkekrav å gjøre noe med det problemet at folk bruker elektroniske ID’er for å utgi seg for noen de ikke er? Nei, ingen på gata snakker om dette problemet.

Er det kanskje tjenestetilbyderne som har reist kravet? Neppe. Dette er et ikke-problem. Identitetstyveri i ID apper er dessuten en type problem markedet og eventuelt også rettsvesenet løser uten regler.

Så hvor kommer dette fra og hva er motivet? Når det ikke finnes gode grunner så er det kanskje noen dårlige?

Et motiv kan være å alminneliggjøre å få ansiktet skannet, på lik linje som vi aksepterer å bli kontrollert i sikkerhetskontroller på flyplasser. Et annet motiv kan være å etablere infrastrukturer, som programvare og databaser, for innsamling av biometriske data.

Epstein klientene pusher åpenlyst digital-ID som et middel for å få kontroll på massene (4).

For eksempel individer som ikke synes om at Tony Blair var førende i å starte den grunnløse krigen mot Irak.

Ihre papiere bitte (5)
Med dine biometriske data på avveie kan du når som helst, med eller mot din vilje identifiseres og linkes til mappa di.

Mappa di
Snowden påpekte allerede i 2013 at Epstein klientene spionerer på folk og samler alle mail, sms, chat mv.

Dette har siden blitt mye værre. Spionasjen er satt ut til private, som Palantir, som opererer med offentlig finansiering uten innsyn. Du kan være sikker på at de har en virtuell AI produsert mappe av deg basert på en mengde opplysninger du ikke visste de hadde. Denne mappen kan umiddelbart gjøres tilgjengelig ved å skanne ansiktet ditt, om de har tilgang til dine biometriske data.

Bruk minid kodebrikke (6)

BankID kunne enkelt laget en løsning for å verifisere brukere fysisk, som før. Det har de foreløpig valgt å ikke gjøre.

En alternativ løsning er minid kodebrikke. Gjør en liten anstrengelse. Vær litt vrang. Ikke gi fra deg disse dataene!

(1) https://bankid.no/hjelp/bekrefte-identitet
(2) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-2#gdpr/a9
(3) https://bankid.no/personvern-og-regler/avtale-om-bankid
(4) https://www.thetimes.com/uk/politics/article/tony-blair-use-tech-tough-populism-crime-justice-commission-v58gsvndl
(5) https://www.youtube.com/watch?v=s6NPpO4gbeU

(6) https://minid.no

Innlegget BankID og biometriske data dukket først opp på Foreningen lov og helse.

I en interessant post på X utbroderes svaret på dette spørsmålet. Nedenfor følger den oversatt i sin helhet:

Psykologien til motstandsfolkene

Hvert eneste lydighetseksperiment i historien har hatt de samme funnene som i stor grad har blitt oversett:

Ikke alle samtykket!

I Milgrams laboratorium nektet 35% å levere det siste elektrosjokket. I Aschs linjeeksperimenter var det 25% som aldri tilpasset seg, ikke én gang, gjennom alle forsøkene. I Zimbardos fengsel nektet minst en vakt å dehumanisere. En fange krevde en advokat i stedet for en lege og brøt den psykologiske rammen fullstendig.

Vi brukte flere tiår på å studere de som underkastet seg.

Man spurte knapt hva som gjorde de andre forskjellige.

Dette spørsmålet betyr mer nå enn det noen gang har gjort.

Motstandsfolkene i COVID-tiden var ikke vanskelig å finne. Leger som utstedte unntak for påleggene og mistet lisensene sine. Sykepleiere som forlot sine karrierer i stedet for å belemre pasienter med beslutninger de genuint ikke hadde valgt. Forskere som publiserte kontrære data som visste hva dette ville koste dem. Foreldre som sto alene i skolestyrets møter. Vanlige mennesker som ganske enkelt sa, stille, uten drama, nei.

Hva gjorde disse annerledes?

Forskning identifiserer konsekvent en gruppe av faktorer. Ikke personlighetstrekk du enten har eller ikke har. Situasjons- og kognitive mønstre som kan dyrkes.

For det første: forutgående refleksjon over autoritetene og myndighetene. Motstanderne hadde vanligvis allerede før krisen tenkt på begrensningene vedrørende tillitten til institusjonene. De var ikke kynikere. De var mennesker som allerede hadde stilt spørsmålet “under hvilke forhold vil jeg nekte?” før noen ba dem underkaste seg.

For det andre: et konkret referansepunkt utenfor konsensus. En verdi, et prinsipp, en ed, en forbindelse som eksisterte uavhengig av den institusjonelle strukturen som krevde overholdelse og underkastelse. Noe systemet ikke kunne nå frem til (og ta kontroll på. Mitt tillegg).

For det tredje: minst én annen person. Milgram fant at én enkelt forbundsfelle i motstanden resulterte i dramatisk redusert underkastelse. Motstandspersonen sto sjelden helt alene. De fant hverandre. Opprettholdt hverandre. Ga hverandre bifall.

For det fjerde: villigheten til å tolerere sosialt ubehag og smerte. Ikke immunitet mot det. Men toleranse for det. De merket presset. De følte ekskluderingen. De valgte ubehaget som følger av integritet over komforten ved tilhørighet. Ingenting av dette er medfødt. Alt dette er lærbart.

Det viktigste Milgram, Asch og Zimbardo lærte oss er ikke hvor skjør samvittighet er. Men at samvittigheten kan holde, hvis du har trent den, definert grensene og til og med funnet en annen person som er villig til å stå fast ved sin egen samvittighet ved siden av deg.

Bygg opp dette nå. Fordi eksperimentet stopper aldri.

(slutt på innlegget fra X)

Kommentar:

Norge har den mest konforme og lydige befolkningen i verden, og derfor har maktstrukturene også lyktes i å skape et av verdens mest totalitære samfunn. Hvis jeg skal trekke ut selve essensen i det gode innlegget over, vil jeg velge dette:

Dette kan, og må, trenes på FØR krisen oppstår! Alt dette er lærbart!

Hvordan kan man trene på noe slikt, tenker du kanskje da? En silk trening foregår rett og slett ved den rene og frie tenkning, og fri og uredd diskurs. Fri og uredd diskurs kan bare skje under reell og full (altså i praksis!) ytringsfrihet. Og da blir det ikke vanskelig å forstå hvorfor norske myndigheter er desperate i sin kamp mot alle disse tre faktorene (den frie tenkning, fri og uredd diskurs, reell ytringsfrihet). Utdanningssystemet og akademia i Norge er helt avgjørende i dette, og kampen foregår i stor grad om de unge og våre barns sinn.

Apropos trening og at den moralske og individuelle ryggraden er trenbar/lærbar: De unge i Norge trenes faktisk, men de trenes til det motsatte – nemlig til å underkaste seg autoritetene og avvikle den frie tenkningen gjennom et langt utdanningsløp.

Sistnevnte samt det overnevnte oversatte innlegget bør sees i tett sammenheng med dette:

Total informasjonskontroll og kontrollen over de unge – del 1

Total informasjonskontroll og kontrollen over de unge – del 2

Innlegget Psykologien bak dissidenter og motstandsfolk dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Historien om AIDS
AIDS er, i korthet, et kompleks av sykdommer og symptomer man hevder først ble sett på den amerikanske vestkysten tidlig på 1980 tallet.

23. april 1984 kunngjorde USAs helseminister Margaret Heckler, på en presskonferanse(5), at den «sannsynlige årsaken til AIDS» var funnet. Hun sto sammen med virologen Robert Gallo fra National Cancer Institute, som hevdet å ha identifisert et retrovirus kalt HTLV-III som årsaken til sykdommen.
Artikkelen(6) som lå til grunn for påstanden ble publisert ett par uker senere, 4. mai 1984. Grunnlaget for artikkelen var prøver fra 72 AIDS pasienter som gjennomgikk de vanlige virologiske hekseprosessene(14) med celledyrking og celledød. I 26 (36%) av prøvene fant man partikler som man konkluderte var virus som var årsaken til sykdommen.

Det ble naturligvis vanskelig å kritisere artikkelen etter at faktum var slått fast av helseministeren. Et spørsmål er for eksempel hvorfor 64% av prøvene var uten HIV.

Rebecca Culshaw
Hennes livsløp er interessant. Hun studerte matematikk, var interessert i AIDS og ble involvert i matematisk modellering knyttet til HIV og AIDS på slutten av 90 tallet. Ettersom hun arbeidet med dette konkluderte hun gradvis med at historien om AIDS ikke hang på greip. 3. mars 2006 publiserte hun en artikkel på lewrockwell.com (3) der hun forklarer hvorfor hun tar avstand fra fortellingen om AIDS.

Som matematiker var hun vant til stringente bevis for kausalitet som betød at årsaken må være både tilstrekkelig og nødvendig. Innenfor virologien hevdes HIV å være årsaken til AIDS, samtidig som man godt kan ha HIV uten å få AIDS eller man kan få AIDS uten å ha HIV. Hun peker på at definisjonen hadde endret seg og utvidet seg til noe annet, enn fra starten tidlig på 80 tallet frem til dags dato. Den viktigste dødsårsaken til HIV positive de siste årene var leversvikt som også er en bivirkning av AIDS medisinene.

Alt dette og sikkert mer ved siden av at hun i flere år jobbet særlig med matematikken i virologien og fant at den var av av lav kvalitet.

Hun fikk betale dyrt for denne artikkelen som ble livsendrende. Når hun skrev artikkelen var hun tilsatt som «assisterende professor» ved et universitet i Texas. Etter publiseringen ble hun utsatt for en kampanje der flere henvendte seg til universitet med med påstander om at hun spredde farlig AIDS fornektelse. Resultatet av kampanjen var at hun mistet sin stilling ved universitetet. Ved siden av det økonomiske er det en traumatisk påkjenning å bli utsatt for slike prosesser. Men det er slik medisinsk vitenskap drives. Hun skrev siden boken «The Real AIDS Epidemic» (7)

Hennes skjebne er ikke ulik Celia Farber som var journalist og fikk karrieren ødelagt for sin kritikk av AIDS industrien. Celia har skrevet boken «Serious Adverse Events: An Uncensored History of AIDS» (8) og driver substacken The Truth Barrier(9). Også Peter Duesberg (16) fikk karrieren ødelagt for å motsi påstanden om at HIV var årsaken til AIDS (15).

Hovedpunkter fra intervjuet.
Rebecca peker i intervjuet på at halve boken «The Real Anthony Fauci» av Robert F. Kennedy Jr. (10). Omhandler hvordan Fauci bygget opp sitt imperium på AIDS. Det er råttent tvers igjennom basert på en sykdom som ikke var, medisiner som var gift, lydighetsbasert vitenskap og betalte AIDS aktivister.
Monsteret han bygde har korrumpert det medisinskeindistrielle kompleks. Det var dette som traff oss i 2020.

Mange har fått sine liv ødelagt basert på løgner om smitte, liv i frykt og giftige medisiner som Truvada (11). Et av kjerneproblemene er feildiagnostisering med påfølgende behandling. Det samme opplevde vi under COVID der man etter å ha fått en pinne i nesen risikerte å bli sedert til døde om man var på pleiehjem (12) eller drept med remdesivir og ventilator på sykehus.

Rebecca forteller, interessant om en nær bekjent som fikk 3 barn. Alle ble diagnostisert med downs syndrome og alle ble født og utviklet seg frisk og normale. Dette er eksempel på et bredere problem med feildiagnostisering av sykdommer med påfølgende behandling. down kan resultere i abort. Kreft kan resultere i strålebehandling og cellegift.

Jeg støtter hennes skepsis til diagnoser som er stilt med prøver uten kliniske symptomer. I særdeleshet kan det bære galt av sted når den ikke observerbare sykdommen behandles med giftige medisiner. Man kan rett og slett være frisk som en fisk og bli syk eller dø av medisinene. Det ser ut til å ha vært sjebnen til Freddie Mercury(13)

(1)https://substack.com/@rebeccaculshawsmith/p-200973304
(2)https://substack.com/@rebeccaculshawsmith
(3)https://archive.lewrockwell.com/orig7/culshaw1.html
(4)https://no.wikipedia.org/wiki/Aids
(5)https://www.youtube.com/watch?v=k6zd3gdDKG8
(6)https://europepmc.org/article/MED/6200935
(7)https://www.amazon.com/Real-AIDS-Epidemic-Mistake-Threatens/dp/1510776710/ref=sr_1_3
(8)https://www.amazon.com/Serious-Adverse-Events-Uncensored-History/dp/1645022072/ref=pd_bxgy_d_sccl_1/139-5592563-2574639
(9)https://substack.com/@celiaifarber
(10)https://www.amazon.com/Real-Anthony-Fauci-Pharma-Democracy/dp/B09LVYYTJJ/ref=sr_1_1
(11)https://www.lawsuit-information-center.com/truvada-lawsuit.html
(12)https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/spesial/norsk-forening-for-palliativ-medisin/aktuelt/2020/kronikk-fra-nfpm-styret/

(13)https://en.wikipedia.org/wiki/Freddie_Mercury

(14)https://lovoghelse.no/2026/03/11/sars-cov-2-var-gronnapenyreboss/

(15)https://www.youtube.com/watch?v=W_ps3zYY6E8

(16)https://www.duesberg.com/

Innlegget AIDS var opptakten til COVID dukket først opp på Foreningen lov og helse.