Jeg har i denne serien prøvd å presentere et en beskrivelse av mekanismene bak verdenbegivenehetene, eller bak den «politikken» vi ser fremme på scenen, hvor jeg har brukt Baaijen som grunnlag og ekspandert på dette med mine egne betraktninger. Mange strever med å finne hode og hale på verdensbevigenhetene, og jeg tror at en viktig årsak til at man ikke klarer å se noe annet enn et salig kaos er at man ikke har forstått helt hvordan verden dypest sett fungerer. Folk ser på kulissene på scenen, det vi kaller «politikken», og det som kommer på tv, og prøver ut fra dette å identifisere forklaringsmekanismene.
Jeg mener at Baaijen treffer veldig godt på hvordan verden faktisk fungerer, og det viktigste fra hans to innlegg var følgende:
- Del 1 – Mackinder reversert: her går han mest inn i det geopolitiske planet (som ikke er det øverste) hvor man er nød til å forstå imperie-konseptet, imperie-tankegang/imperiementalitet og imperie-historie, som jeg kommer med et tillegg på i Del 4. Men viktigst: kampen om å hindre Europa og Russland og finne sammen, og enda mer spesifikt; kampen om å hindre Tysland og Russland å finne sammen. Dette er en sentral grunn til at vi nå i dag er inne i noe vi fint kan kalle Tredje Verdenskrig.
- det innføres et «digitalt fengsel» i hele verden, til tjeneste for makteliten mot befolkningen, ikke bare i Vesten,
- Del 2 – llusjonen om nasjonalstatens suverenitet: dette er det helt avgjørende for å forstå «politikken»,
- at begivenhetene ikke i særlig grad dikteres av land/offisielle organisasjoner (som for eks. FN), men av en Glafia-struktur (Global Mafia).
Dette siste punktet skal jeg komme tilbake til.
Er Glafia et treffende begrep?
Hvis ja, styrer de verdens begivenheter? Er det en treffende beskrivelse?
Min påstand i dag er at verdens styres av en slags global mafia, og at Glafia dermed er en perfekt terminologi, men jeg har brukt ganske lang tid på å klare å komme til denne litt dystre erkjennelsen. Det er ca 8 år siden jeg første gang så påstanden om at verden i realiteten styres av et slags «world crime syndikat», eller et globalt forbrytersyndikat, og jeg husker jeg den gang tenkte at dette i beste fall er en voldsom overdrivelse.
Jeg hadde i denne delen først tenkt å linke til en lang og grundig rekke med dokumentasjon, men innså raskt at det ville blitt altfor omfattende og meningsløst. Jeg skal likevel gi min oppsummering og definisjon av Glafiastrukturen, som er overlappende med Baaijens og andres definisjon:
Glafia er mer en beskrivelse av et fenomen enn en ren avgrenset og konkret struktur, men kan gjerne sies å være det øverste sjikt av «pengemakten», eller bank- og finanssfæren. Dette sjiktet er i stor grad «gammel makt», gjerne med opprinnelse hundrevis eller sågar tusen år tilbake i tid. Det øverste sjiktet er trolig en uformell struktur, men har formell struktur umiddelbart under seg, som BIS, IMF, Verdensbanken, J.P. Morgan, Sentralbanker, Den Europeiske Sentralbanken, Blackrock, Vanguard, The FED osv. Dette sjiktet står bak omtrent alt av storkriger gjennom historien, slik som generalen Smedley Butler etter hvert innså, og også raste over offentlig. Dette sjiktet utøver dyp kontroll over etterretningstjenestene i de enkelte nasjoner, samt er dypt involvert i organisert kriminalitet som for eks. narkotikatrafikk og kartellene. De har også i realiteten nærmest full kontroll på våpenindustrien og «Big Pharma», og over mediene og akademia. Angående de to siste ofte på mer indirekte måter. Pengemakten har altså tentaklene sine inn overalt, men naturligvis med varierende grad av detaljkontroll og detaljstyring.
For øvrig ser man stadig andre som beskriver det samme fenomenet i stor grad, men uten å bruke terminologien Glafia, for eks Alastair Crooke her.
Ovennevnte beskrivelse fremstår nok en tanke grotesk, eller ekstrem, for den person som får sitt verdensbilde fra hovedstrømsmediene og utdanning («hovedstrømsakademia»), for disse institusjonene gjør en viktig gjerning i å hindre deg i å forstå hvordan verden fungerer, noe jeg kommer tilbake til i de siste to delene.
I bunn og grunn et klassespørsmål
Den «groteske» beskrivelsen over krever også betydelig med nyanser, for ellers blir det karikaturer. Det er bare mindre deler av denne enorme Glafia-strukturen som er beksvart og fullstendig ond. Det finnes mange personer høyt opp i finans og bank (eller andre maktsjikt) som overhodet ikke har onde intensjoner, eller som til og med utfører bra ting. Det er heller ikke hele strukturen som er involvert med hvitvasking eller organisert kriminalitet. Det er trolig heller ikke slik at det er en bitteliten gruppe som styrer hele verden i stram orden, og det er dokumentert at det er voldsom rivalisering mellom fraksjoner innad. Makttyngdepunktene til Glafia har også variert gjennom historien. Kontrollen denne Glafia-strukturen har er heller ikke fullstendig stram og en detaljstyrt konspirasjon på alle nivåer, og en del tilfeldigheter kommer stadig inn i bildet.
Men, nyanser til tross – de ser ut til å ha fascinerer god kontroll på de aller største linjene i den globale utviklingen og de viktigste agendaene for sin klasse. Et veldig godt eksempel på dette er det «digitale fengsel» som innføres overalt; i Norge, i EU, i Vesten, i Kina, Russland og andre BRICS-land. Dette er en katastrofe for deg og meg, men selvfølgelig en drøm for alle maktsjikt, enten det er i Norge, EU eller Kina osv.
Selv om Baaijen i Del 2 bruker ordet Glafia, snakker han i bunn og grunn om klassedominans, klassekontroll og klassefordel. Dette er altså en klassekrig som har vart nesten i evig tid. Mekanismen er også på en måte ganske enkel; «penger, bank og finans» er den «verdien» som styrer alt i samfunnet, og da er de som styrer eller kontrollerer «penger, bank og finans» den øverste makten, dette er 100 % logisk. Verre er det egentlig ikke, kort forklart.
Tenker du stadig at det på en måte virker som som at «systemet er rigget»? Ja det er jo fordi det faktisk er rigget.
Men her kommer det inn et viktig aspekt. Siden «systemet» er rigget, og skapt og kontrollert av denne klassen, følger det også at det faktisk overhodet ikke krever en aktiv konspirasjon fra et enormt antall mennesker. Har du noen ganger blitt møtt med: «det du sier kan ikke stemmer for da måtte så utrolig mange vært med på det». Nei, her ligger tankefellen, når systemet er rigget på en rekke måter kreves det bare noen helt få som er «helt med på det». «Pandemien» fra 2020 er historiens til nå mest tydelige eksempel på dette.
Hvis du tilhører den privilegerte klassen, og systemet er rigget til din fordel, vil du både bevisst og underbevisst være med på beholde det akkurat slik, selv om du ikke har onde intensjoner med det hele. Hvor mange går aktivt inn for å avvikle sine egne fordeler?
Dette siste er for øvrig slik du må forstå for eks. «Covid-pandemien», og det er også slik du må forstå hvordan det «grønne skiftet» kan rulle videre i all sin galskap, uten at jeg skal gå inn på disse tingene her.
Tre eksempler
Man må bruke årevis, kanskje et helt liv, med bøker og gode artikler for at bildet av Glafia tegner seg mer og mer tydelig foran øynene dine. Men samtidig får man stadig små glimt og bevis som pipler opp på den «offentlige» scene, hvis man har øyne å se med. Jeg skal i den forbindelse nevne tre eksempler; to små glimt og et uvanlig stort.
I en god artikkel fra Bjarne Berg Wig for noen få uker siden kom det faktisk frem, jeg sakser:
Krainer stiller et godt spørsmål: Hvorfor skulle Pakistan og Tyrkia ville dette? Han mener ingen av dem har strategiske interesser i å forsvare Saudi-Arabia. Pakistanske tjenestefolk sa også først nei. Likevel kom flyene.
Forklaringa hans er økonomisk. 29. september – seks dager før avtalen ble aktivert – var Pakistans statsminister Shehbaz Sharif i London. Der møtte han ifølge Krainer toppfolk fra Barclays, JPMorgan, Citi, BlackRock og Rothschild & Co.
Pakistans statsminister i City of London, altså.
Hva ser vi her?
Jo her får du naturligvis en liten sneak-peak av Glafia, selv om denne saken alene ikke fungerer som et holistisk bevis. Du kan sammenligne det med et enormt sjøuhyre som ligger rett under havoverflaten, hvor du her så et lite følehorn plutselig stikke opp av vannskorpen. De øverste eller dypeste av penge- og bankmakten er som sagt kjernen i Glafia, og involvert i alt av kriger.
Mens jeg kladdet på denne delen så jeg denne hos Steigan, hvor han glimrende beskriver hvordan alle faktorer med massemigrasjon er skadelig, for alle involverte, men likevel ruller det bare videre, ufortrødent, det i stort monn. Rart, ikke sant? Jeg sakser konklusjonen på hans gjennomgang:
(Massemigrasjon)…er skadelig for opprinnelsesland, for mirgantente, for mottakerland, men veldig gunstig for milliardærer og kriminelle. Dette er den konklusjonen vi må trekke på grunnlag av det foreliggende materiale.(min utheving)
I rest my case.
Men har vi sett en litt større kroppsdel av sjøuhyret i det siste?
Ja naturligvis, Epstein-saken.
Epstein-saken er ganske unik, for det er sjelden man ser så store «kroppsdeler til Glafia-sjøuhyret» stikke opp av vannskorpen. Hvis du er ukjent med alle sidene av Epstein og Epstein-saken må du selv gjøre en innsats, for det er ikke plass her til at jeg kan utbrodere det hele. Men Epstein-saken er i essens hele Glafia brettet ut i fullt monn, hvor vi ser et fortettet aggregat av blant annet følgende:
- gammel og ny pengemakt,
- organisert kriminalitet,
- aristokrati,
- elite,
- kunst- og kulturelite,
- akademia,
- «mainstream» media,
- korrupt global politikk,
- korrupt nasjonal politikk,
- etterretningstjenester på toppnivå.
I Epstein-saken ser du ikke bare bestanddelene i Glafia-strukturen, men du ser ikke minst mekanismene for hvordan verden i stor grad styres. Epstein-saken er et av de viktigste og mest unike case studiene vi har fått på fenomenet i senere tid. I Epstein-saken så man et så stort glimt av Glafia at konsernpressen faktisk ble nødt til å skrive om det, noe de i utgangspunktet aldri skal.
I de neste to siste delene skal vi se på blant annet pressens og akademias rolle i alt dette.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse