Foreningen Lov og Helse har blitt gjort oppmerksom på om en sak som løfter frem en rekke interessante problemstillinger. Et av dem er i hvilken grad Covid-vaksineringen reelt sett er frivillig eller ikke i Norge. Narrativet i samfunnet er helt tydelig på at vaksinering er frivillig, men er den det i praksis?
Kjernen i saken er at Marian Jenssen fikk utsatt dagpenger fra NAV (såkalt forlenget ventetid) med argument at hun “kunne ha vaksinert seg”.
Historien kort forfalt
Historien kort fortalt er at den 25. november 2021 fikk Marian ca. 30 minutter før hun skulle begynne på vakt beskjed fra sin ene arbeidsgiver, Stavanger Universitetssykehus (SuS) om at hun måtte bruke munnbind siden hun var uvaksinert. Hun ringte ledelsen og informerte dem om sin astma som gjør at hun ikke kan bruke munnbind. Hun ble da umiddelbart tatt av vakt, og fjernet fra alle vaktene hun var oppsatt med i fremtiden.
26. november 2021 søkte hun om dagpenger hos NAV.
Den 08. desember 2021 mottok hun oppsigelse på epost fra sin andre arbeidsgiver, Rogaland A- senter (RAS), med begrunnelse i at hun ikke ønsket å vaksinere seg og at hun ikke kunne bruke munnbind. RAS trakk oppsigelsen dagen etter. Den 21. desember 2021 ble det gjennomført et personalmøte med RAS angående saken og oppsigelsen. Marian ber i dette møtet om å få skikkelig begrunnelse for oppsigelsen, men får bare svar at det er retningslinjene til SuS. Det samme gjelder når hun ba om risikovurderingen (som arbeidsgiver plikter å gjøre), men igjen svares det med retningslinjene til SuS.
Vi går ikke videre inn på juridisk drøftelse av selve oppsigelsen her, hva arbeidsgiver plikter å gjøre og hva de ikke har anledning å gjøre osv, men det ligger i kortene her at arbeidsgiver ikke håndterte dette slik de etter loven er pliktig til.
Kort om munnbind
Vi skal heller ikke gå inn i en grundig drøftelse av munnbind her, men når det gjelder munnbind i denne pandemien er det knusende tydelig at tiltaket med munnbind mot Covid-19 er et rent skinntiltak, og at det er viktig eller i det hele tatt virker er et rent narrativ og ingenting annet. De første månedene av pandemien i 2020 kom det frem drypp i offentligheten, også hos FHI, om det som er realitetene om munnbind; at det ikke fungerer for å hindre smitte av Covid-19, men etter hvert ønsket det jeg tidligere har kalt den «politiske Covid-ledelsen» å innføre dette likevel. Dermed etablerte narrativet seg uten særlig motstand i hele samfunnet, både hos den vanlige borger og hos arbeidsgivere rundt om i landet om at munnbind virker, sågar at munnbind er et viktig tiltak. Dette til tross for at det aldri har eksistert, og fortsatt ikke eksisterer noe vitenskapelig og medisinsk-faglig fundament for at munnbind virker for å hindre virus-smitte. Tvert imot har munnbind en rekke helseskadelige effekter. Nok om det.
NAV beslutter såkalt “forlenget ventetid”
RAS trakk oppsigelsen mot Marian Jenssen dagen etter, men hun ble fortsatt utsatt for et «kjør» fra ledelsen; hun ble blant annet beskyldt for å være en fare for pasientene. Etter mye frem og tilbake bestemte hun seg for å akseptere avskjed. Da hun etter hvert søkte NAV om dagpenger fikk hun dette innvilget, men med såkalt forlenget ventetid – noe som medfører at hun ikke får dagpenger før etter 18 uker. Forlenget ventetid betyr at hun «selv har skyld i at hun mister jobben». Det som i tillegg var spesielt var at NAV begrunner det hele med blant annet manglende vaksinering:
La oss ta noen uttrekk av begrunnelsen som er vedlagt over:
«Av oppsigelsen fremgår det at arbeidsgiver måtte avslutte arbeidsforholdet fordi du ikke er vaksinert og ikke ønsker å bruke munnbind»
Ordet måtte er interessant. NAV konkluderer altså med at arbeidsgiver måtte avslutte arbeidsforholdet, ikke at de ønsket eller valgte å avslutte det.
«Av opplysninger vi har mottatt legger vi til grunn at munnbind ble presentert som et alternativ til vaksinering av arbeidsgiver»
For personer med astma er det ekstra helseskadelig å bruke munnbind. NAV presenterer vaksinen som et alternativ til munnbind, og ved å begrunne forlenget ventetid på dagpenger slik legger altså NAV inn, enten de vil eller ei, et vaksine-press på klienten. Den sentrale problemstillingen her er om vaksinering mot Covid-19 er frivillig, bare delvis frivillig eller i praksis kan utføres med tvang og press osv. Og i kjølvannet av det – i hvilken grad kan de offentlige systemene (eller private for den saks skyld) få anledning til legge press på at folk skal vaksinere seg. Bør for eks. også universiteter, skatteetaten, politi, forsvaret og andre få anledning til å legge press på at folk skal vaksinere seg? Kan for eks. universiteter nekte folk å gå opp til eksamen hvis de er uvaksinert? Kan skatteetaten pålegge folk ekstra skatt hvis de velger å ikke ta Covid-vaksinen? Sistnevnte har for øvrig blitt luftet i Australia, Canada og USA.
Hvis man svarer ja på ovennevnte – er i så fall vaksinering frivillig? Hvis vi først tar noen små steg inn i det terrenget – at «systemet» fratar folk rettigheter de ellers egentlig har med begrunnelse i at de er uvaksinert, hvor er vi da på vei, og kan vi da fortsatt hevde at vaksinering er frivillig? Videre sier NAV:
«Vi kan ikke se at det foreligger dokumentasjon fra lege eller behandler på helsetilstand som tilsier at det ikke er mulig for deg å benytte munnbind. Vi anser derfor at du hadde et valg om å ta vaksine som alternativ til bruk av munnbind».
Igjen presenterer de valget mellom vaksine og munnbind, og igjen vil jo dette være et iboende press for å vaksinere seg. Det kan for øvrig tillegges at Marian er tydelig på at hun sendte NAV dokumentasjon fra lungelege på alvorlig astma, noe NAV av en eller annen grunn ikke har tatt hensyn til eller fått med seg. Det er ikke lett for NAV å kunne vurdere temaer som munnbind og vaksine; dette er jo ikke deres fagfelt, og denne vanskeligheten må man naturligvis ha respekt for og akseptere. Men da bør man kanskje forvente at de er svært tilbakeholden med pålegge folk utilbørlig press tilknyttet for eks. vaksinering.
Vi ønsket å sende NAV noen spørsmål om saken. Siden vi ikke kunne finne noe kontaktpunkt hos NAV vi kunne sende forespørselen til måtte vi be Marian selv sende inn vårt brev via sin personlige innlogging hos NAV. Marian sendte vårt brev med følgende spørsmål den 19. mai 2022:
- Har NAV tenkt grundig gjennom sin rolle når dere bruker manglende vaksinering som argument for at Marian Jenssen selv er skyld i å ha mistet jobben? At dette i det hele tatt kan legges til grunn betyr vel at NAV impliserer at vaksinering ikke er et frivillig medisinsk inngrep, at arbeidsgiver kan tvinge ansatte til medisinske inngrep, og ikke minst impliserer det i tillegg at vaksinen er vellykket mot Covid-19?
- Har NAV grundig vurdert konsekvensene av at NAV dermed i praksis fungerer som et press-organ for at folk skal vaksinere seg iom. NAV legger dette til grunn for såkalt forlenget ventetid i denne konkrete saken.
- Har NAV sett de prinsipielle og praktiske konsekvensene av det hvis det ble slik at andre systemer i samfunnet også i praksis blir brukt som press-organ for vaksinering – la oss ta et tenkt eksempel hvis man som arrestert av politiet for eks. ikke får rett til advokat så lenge man ikke er vaksinert?
- Har NAV sett de prinsipielle og praktiske konsekvensene av det at andre systemer i samfunnet også i praksis blir brukt som press-organ for vaksinering – la oss ta et tenkt eksempel hvis man som arrestert av politiet mister retten til forsvarsadvokat så lenge man ikke er vaksinert?
- Har NAV vurdert grundig om spørsmålet om vaksinering og medisinske inngrep er det enkelte menneskes fulle frie og selvstendige bestemmelse/valg, også sett opp mot at en arbeidsgiver i så fall ikke kan tvinge personer til medisinske inngrep/vaksinering?
- Siden dere allerede i denne saken har gått inn på å vurdere vaksine som et element (noe som jo er utenfor deres kompetansefelt) – hvordan mener NAV at vaksineringen har påvirket pandemiens forløp? (for eks. sammenligning av årene 2020, 2021 og 2022 – altså før og etter at vaksinasjonskampanjen har blitt satt i verk i Norge og Vesten)
- Hva tenker NAV om den rekord-høye bivirknings-raten, samt at både Covid-dødsfall og den generelle dødeligheten i befolkningen i Norge har steget til en rekordhøy rate etter at vaksineringen begynte, og spesielt etter at 3. dose ble rullet ut?
Alle ovennevnte spørsmål bør vurderes i et prinsipielt/juridisk lys, men også i et praktisk lys iom. at vaksineringen mot Covid-19 nå er dokumentert som helt mislykket, og i verste fall i fremtiden (noen mener det allerede er slik) kan sees tilbake på som en medisinsk skandale uten historisk sidestykke
Foreningen Lov og Helse er meget kritisk til vaksinekampanjen for Covid-19, og denne kritikken ligger som man ser som grunnlag for og farger noen av våre spørsmål til NAV. Vår sterke kritikk er naturligvis ikke tatt ut av løse luften, men baserer seg på all tilgjengelig uomtvistelige informasjon og dokumentasjonen som finnes. At vaksinen har virket gjenstår nå som et helt tomt narrativ, som fordamper som dugg for solen i det man begynner å pirke i materien. Dette selv om det innimellom faktisk kommer enkelte “studier” som hevder å ha funnet at vaksinen har reddet mange liv. Dette er som oftest data-modelleringer, for eks. fra “tall-magikerne” hos Imperial College i London, som for øvrig har en lang merittliste med “skivebom” både under pandemien og forut for den.
Ser man for eks. på offentlige tall for smitte, Covid-døde og syke/innlagte før og etter vaksinering (du kan selv gjøre jobben med å sammenligne tallene fra det “vaksinefrie” året 2020 med tallene for 2021 etter at vaksineringen ble satt iverksatt, og ta også gjerne med tallene etter at “booster-dosene” ble iverksatt) ser man et bilde av en i beste fall komplett mislykket vaksine. Tar vi også med alle de sterke varsler fra fagpersoner rundt om i verden, offentlige tall om bivirkninger, den økende dødeligheten av andre årsaker enn Covid (overdødelighet), den enorme økningen i antall idrettsstjerne som faller om på banen og det økende omfanget av hjertesykdom m.m. begynner et virkelig skandaløst bilde å tegne seg. Dette selv om man må ta med i beregningen at det er eller kan være flere andre faktorer av betydning for de illevarslende tallene.
Vi kan diskutere hvordan NAV skal forholde seg til dette, men hvis NAV faktisk skal bevege seg inn på vurderinger knyttet til dette, noe som kanskje kan være en nødvendighet til en viss grad, bør de raskt se at vaksinering mot Covid-19 er et fullstendig mislykket tiltak. I beste fall. De bør også raskt se at kontroversene og bivirkningene tilknyttet vaksinene mot Covid-19 er av et enormt omfang. I lys av de to sistnevnte argumentene – burde man ikke forvente at NAV avstår rent moralsk (og da har jeg ikke en gang snakket om selve lovligheten av det hele) fra å overhode bevege seg inn i et terreng hvor vaksine-press- eller – tvang i realiteten manifesterer seg?
Juridiske betraktninger
En av våre jurister har gjort noen juridiske betraktninger av noen av problemstillingene. Utsatt ventetid for dagpenger til 18 uker for dagpengesøker som har sluttet i sin stilling uten «rimelig grunn» eller kan bebreides for oppsigelsen, er ifølge rundskrivet til § 4-10:
Et vedtak som innebærer en straffelignende reaksjon ved at retten til stønad bortfaller for en periode.
Dette stiller strengere krav til vurderingen. Det fremgår videre av rundskrivet:
Plikten til å holde på et arbeid går ikke lenger enn hva som anses som rimelig i det enkelte tilfelle.
Det er NAV som vurderer hva som kan anses som rimelig grunn for avslutting av det konkrete arbeidsforholdet. I vurderingen av om forlenget ventetid skal ilegges, skal det mest sannsynlige faktum legges til grunn. Er det like sannsynlig at en arbeidstaker kan bebreides for at den har blitt sagt opp som at den ikke kan det, skal det ikke ilegges forlenget ventetid. Hos NAV heter det videre:
Det er ikke mulig å gi uttømmende regler om når det foreligger tilstrekkelig/rimelig grunn for å si opp eller slutte i et arbeidsforhold. Spørsmålet må avgjøres etter en konkret vurdering av de faktiske omstendighetene.
Her fremgår at vurderingen i stor grad overlates til NAV saksbehandlerens skjønn. Skjønnet er selvfølgelig ikke helt fritt, da det kan begrenses av f.eks. annet regelverk. Eksemplene som følger i rundskrivet, viser til tilfeller hvor det ikke synes å ha vært noen rimelig grunn til at vedkommende sluttet i arbeidsforholdet. Videre står det litt lenger ned, blant eksemplene:
Eksempel på forhold som vanskelig kan anses som «rimelig grunn» er at vedkommende har sluttet i arbeidsforholdet fordi han/hun ikke fikk tilpasset arbeidsavtale forenlig med tro, ønsker eller livssyn.
Vi får minne NAV om at det i slike situasjoner er et ufravikelig forbud mot å diskriminere f.eks. på grunn av livssyn jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6 jf. § 4, og det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at det ikke er diskriminert overfor den ansatte jf. § 37. Dette er noe NAV bør veilede sine søkere om i samsvar med veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11 framfor å bidra til å frata rettigheter på en “straffelignende måte”, og dermed være med på å forsterke noe som i utgangspunktet er potensielt ulovlig.
På samme måte er det fortsatt frivillig om man ønsker helsehjelp (les vaksine) her i Norge, og det er krav om at det må foreligge en hjemmel for at man skal kunne yte helsehjelp. Hoved-hjemmelsgrunnlaget er ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 samtykke. Dagpengesøkeren hadde derfor følgelig også rett til å la være å samtykke. Det er ingen tvang om at man samtykke, følgelig kan heller ikke arbeidstakeren på slikt grunnlag klandres for opphøret av arbeidsforholdet. Videre kreves for at noen skal kunne underlegges smitteverntiltak, som for eksempel bruk av munnbind, etter smittevernloven § 5-1 at det er grunn til å anta at en selv, eller noen han har omsorgen for er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom. Ved smitte er det likevel andre tiltak, som å holde seg borte fra arbeidet som inntrer, i tillegg til å holde avstand og håndvask. Bruk av munnbind har vært omstridt blant fagfolk, utover den bruk som tidligere var alminnelig på sykehus. For å bruke tvang kreves i tillegg at et tiltak er «forholdsmessig», jf. smittevernloven § 1-5, noe som mangler her.
Det kan settes spørsmål ved NAVs skjønnsmessige vurdering av at vedkommende ikke kan sies å ha «rimelig grunn» til å si nei til vaksinen, når vedkommende har rett til å si nei til denne på grunnlag av at det er frivillig og grunnlag for tvang mangler her. Videre er det ikke slik at man skal måtte kjøpslå seg ut av noe det er manglende rettsgrunnlag for, ved å godta et alternativt tiltak som i dette tilfellet var munnbind. Etter arbeidsmiljøloven kapittel 9 § 9-1 kreves for å iverksette kontrolltiltak i virksomheten at det har saklig grunn i virksomhetens forhold og ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Det er altså ikke noe krav om at dette f.eks. må dokumenteres med en legeerklæring. En uforholdsmessig belastning kan for eksempel være at bruk av munnbind i for stor grad (over to timer sammenhengende) kan sies å medføre en rekke skadevirkninger som er uomtvistelig dokumentert (også før pandemien).
Ut fra det ovennevnte synes det ikke som NAVs vurdering har belegg i det regelverket arbeidstakerens vurderinger er knyttet til. Sett i lys av at rundskrivet også til en viss grad synes å bevege seg på tynn is i forhold til diskriminering og strengere krav til vurderingen ved straffelignende reaksjon, kan vi ikke se at vedtaket om forlenget ventetid kan anses som gyldig. Vedtaket om forlenget ventetid bør derfor begjæres omgjort jf. forvaltningsloven § 35. Begjæring om omgjøring av ugyldig vedtak kan fremsettes uavhengig av en ev klagefrist.
36 uker svarfrist
Den 07. juni fikk Marian svar fra NAV, hvor de sier at klagen hennes vil bli behandlet innen 36 uker (!), altså 9 måneder! En slik behandlingstid burde vel vært et eget tema. Uansett fremgår det ikke om dette svaret fra NAV gjelder brevet fra Lov og Helse med våre spørsmål, eller om det er svar på Marians tidligere henvendelser/klager vinteren og våren 2022.
