Det teknokratiske teateret

Av Siri Hermo

Ved å rette lyskasterne mot symbolske «fillesaker» i Stortingets spørretime, skjuler politikerne at de i realiteten sitter i et styrhus der roret er koblet fra, og fjernstyrt via EØS-avtalens dynamikk.

Det politiske skuespillet (Avledningen):

Når partiene krangler om små justeringer i barnetrygd eller symbolske kulturbevilgninger, er det fordi dette er de siste restene av reelt nasjonalt handlingsrom. De store linjene som definerer ditt liv – strømprisen (Vedlegg IV), drivstoffkostnadene (Protokoll 31/ESR) og eiendomsretten (LULUCF) – er for lengst flyttet ut av salen. De krangler om «fillesaker» for å opprettholde illusjonen om at de styrer, mens de i realiteten bare administrerer oversettelsen av EU-forordninger til norsk forskrift.

Den juridiske murtvingen: Protokoll 31.

Vi detaljstyres fra Brussel. Gjennom Protokoll 31 har Norge akseptert at våre klimamål ikke er nasjonale ønsker, men juridiske forpliktelser overfor EU. Dette betyr at når bonden føler at avgiften er en «ekstra skatt uten klimaeffekt», så har han rett. Men politikerne kan ikke fjerne den, for Protokoll 31 krever at vi når visse utslippstall.

Hvis vi ikke når dem, må staten betale milliarder i bot. Politikerne velger da å tyne bonden fremfor å risikere ESAs vrede.

Verktøykassen i Vedlegg IV:

Samtidig som Protokoll 31 gir ordren om kutt, sørger Vedlegg IV for at vi ikke har noen analoge fluktveier. Gjennom energimarkedspakkene og ACER sørger dette vedlegget for at:

• Vi ikke kan gi industrien billig strøm.
• Vi ikke kan styre krafteksporten.
• Vi tvinges inn i et digitalt overvåkingssystem (AMS) som gjør at hver minste bevegelse og energibruk kan prises og kontrolleres.

Hvorfor de ikke snakker om det?

Å innrømme at makten ligger i Brussel, er det samme som å innrømme sin egen irrelevans. Ved å fokusere på Parisavtalen (som er frivillig) fremfor EØS-vedleggene (som er tvang), unngår de debatten om oppsigelse av EØS-avtalen. De vet at hvis folk forstår at det er de tekniske forordningene i Vedlegg IV som raserer smeltehytta i Hardanger eller tømmer tanken på traktoren, så vil sinnet rettes mot selve fundamentet i norsk utenrikspolitikk – ikke mot en tilfeldig statsråd.

Vi styres av et juridisk operativsystem som er programmert i Brussel.

Den politiske krangelen på Tinget er bare «skjermspareren» som skal holde folket opptatt mens systemet i bakgrunnen (Protokoll 31 og Vedlegg IV) installerer de siste oppdateringene som fjerner vår nasjonale og personlige frihet.

Vi har kommet til et punkt der den eneste ærlige politiske handlingen er å legge ned Stortinget og innrømme at vi er et forvaltningsområde under EU.

Artikkel 127-oppsigelse av EØS-burde vært et tema for flere tiår siden, hvis våre folkevalgte hadde sin lojalitet til det norske folk.

(*** slutt på innlegget fra Siri Hermo)

Min kommentar:

Glimrende beskrevet av Siri Hermo. En av illusjonene som rår i Norge er som Hermo påpeker at Stortinget har noen reell betydning; og sånn sett ville det politisk sett mest ærlige være å faktisk å avvikle hele Stortinget. Alternativt kunne man byttet til et mer ærlig og beskrivende navn hvor man for eks. kunne annonsert på plakatene: «Stortingsteaterets trupp fremfører igjen forestillingen Spørretimen! Løp å kjøp, brød og sirkus, billettpriser 200 kr.!» I dette bildet ble det også temmelig vittig at Stoltenberg nå nylig innrømmet det rett ut. Norges regjering er således ingen ekte regjering, men en koloni- og provinsadminstrasjon under Brussel, og hvor Støre er en provinsguvernør. Og vi er ikke en gang med i EU!

Eller hva med illusjonen om at vi er er veldig rikt land fordi vi har et enormt oljefond? Også det en illusjon, som også Hermo påpekte glimrende her om dagen. I disse tider er noe av det aller viktigste vi kan gjøre å prøve å punktere alle disse illusjonene; for vi er en nasjon hvor nesten et uendelig antall illusjoner ligger som en tykk tåke over hele landet og hindrer endring av den kritiske kursen Norge er inne i.