Ordet konspirasjonsteori og psykologisk vaksinering

Jeg har tidligere skrevet om metoden/fenomenet psykologisk vaksinering i del 1, del 2 og del 3. I gamle dager hadde vi metoden latterliggjøring, og psykologisk vaksinering kan gjerne også sees på som en form for latterliggjøring, men da gjerne en mer avansert og diabolsk variant enn enkel og mer flåsete latterliggjøringen.

Det finnes nok ingenting som har blitt mer målrettet for psykologisk vaksinering enn begrepet/ordet konspirasjonsteori. Faktisk har dette pågått i nærmere 60 år som en bevisst psykologisk operasjon (psyops), og med utrolig effekt. Og grunnen til den enorme innsatsen for å få til dette er enkel:

Det foregår konspirasjoner omtrent i alle samfunnslag, men de konspirasjonene som har mest allmenn interesse for samfunnet, og som er klart mest skadelige for samfunnet, er jo den enorme rekken av konspirasjoner som maktstrukturene utfører. Hvis de samme maktstrukturene da får “vaksinert” hele begrepet konspirasjonsteori mot intellektuell mening, og i tillegg infisert det med all mulig sverting, vil de samtidig til slutt reelt sett få vaksinert befolkningen mot å avsløre maktstrukturenes konspirasjoner.

Såre enkelt, diabolsk, genialt, men likefult helt utrolig at man faktisk har lyktes med dette!

Per i dag har de faktisk klart å dra det enda lenger; man har faktisk lyktes å innbille folk at det å avsløre, eller bare det å prøve å avsløre, faktisk å overhode snakke om konspirasjonene er farlig for demokratiet (!).

Dette blir også virkemiddelet for de som utelukkende er ute etter å spre propaganda samt kvele enhver reell god diskusjon, slike som for eks. superpropagandisten Jørn Sund-Henriksen. Temaet om hvordan mange fratar enhver diskusjon, og ikke minst ordet konspirasjonsteori rasjonell mening har begynt å blir mer og mer omtalt, heldigvis, for eks her av Kjetil Tveit.

Til slutt ender man opp med en situasjon hvor journalister, hvis rolle før i tiden egentlig var å avsløre konspirasjoner (såkalte gravejournalister, en nesten helt utdødd rase), selv blir så vaksinert mot selv enkel intellektuell aktivitet at de selv begynner å bedrive psykologisk vaksinering (dog ofte på svært banalt og lavt nivå) mot befolkningen for å hindre at noen avslører konspirasjoner!

Tygg litt på det – journalisters hovedvirksomhet blir altså å hindre andre i samfunnet å avsløre konspirasjoner! Velkommen til den postmodernistiske samfunnsorden!

Nina Kristiansen i Forskning.no slår de fleste rekorder

Og her kommer Nina Kristiansen inn i bildet, hvor jeg samtidig helt klart kan ønske velkommen til det postmodernistiske, relativistiske, “woke” og kollektivistiske samfunnet vi nå har. Jeg skriver for øvrig ikke om dette fordi det Nina Kristiansen skriver er viktig, isolert sett, men fordi dette egner seg som en case-studie på fenomenet.

Nettstedet Forskning.no som er en meget sterk “narrativ-driver” i Norge, og deres Nina Kristiansen skrev den 29. april et i særdeleshet absurd innlegg som jeg fikk lyst å kommentere litt:

For å ta unna en ting først. Det er nemlig én ting i artikkelen som ikke er usant – det at vi mennesker kan bli mye flinkere til å innrømme det de gangene vi tar feil, noe som jo hender støtt og stadig. Dette gjelder nordmenn, italienere, leger, sirkusartister, linedansere, bussjåfører, “konspirasjonsteoretikere”, de i Forskning.no, Nina Kristiansen osv. Dette gjelder faktisk de fleste mennesker og alle grupper, og er isolert sett en ikke-sak da dette er helt universelt.

Jeg må også tillegge at jeg er usikker på om Kristiansen bevisst retter metoden psykologisk vaksinering mot leserne, og artikkelen hennes over er av ekstremt lavt nivå rent intellektuelt sett. Men den har i all sin tristhet et soleklart element av psykologisk vaksinasjon – nemlig det at hun blander inn temaet (medisinsk og fysisk) vaksine og vaksinemotstand inn i alt det andre røret, noe som trolig er hele målet med artikkelen hennes.

Kreve tilbake meningen fra det meningsløse

Jeg har tidligere skrevet om at vi må ta tilbake meningen i språk og i begreper, fordi dette er et grunnleggende forsvar for oss mot den hjernevaskingen og mind-kontrollen som vi utsettes for. Her tok jeg også for meg selve begrepet konspirasjonsteori, som er et slikt eksempel på rasering av det meningsfylte i språk og begreper. En ekte og meningsfull definisjonen av begrepet konspirasjonsteori blir noe sånt som:

En konspirasjonsteori er en teori om en konspirasjon, eller om at noen konspirerer. Konspirering vil si at to eller flere personer samarbeider mot et bestemt og konkret mål, hvor planen/samarbeidet er skjult eller forsøkes å holdes skjult. Det hele kan gå fra å (bare) være en teori (når det ikke foreligger tilstrekkelig med ugjendrivelige bevis) for at det foregår, til rett og slett å bli avsløringen av en konspirasjon (i det øyeblikk konspirasjonsteorien er tilstrekkelig dokumentert), altså at teorien om en konspirasjon i så fall blir bekreftet som sann.

I den norske generelle streben etter å gjøre begrepene og språket meningsløst gjør Nina Kristiansen her en sterk innsats, og jeg skal vise noen eksempler på rekke og rad, med mine etterfølgende kommentarer:

Konspirasjonsteorier er troen på at mektige mennesker legger hemmelige og onde planer i det skjulte. De ønsker seg mer makt, og derfor skaper de kaos, terror, sykdom og pandemier. Slik vil de kontrollere folk. 

Kommentar: Nei Kristiansen, definisjonen av konspirasjonsteorier er ikke det du her sier. En konspirasjonsteori er teori om en konspirasjon mellom to eller flere personer, enten de er mektige, kriminelle, eller bare “vanlige” folk. Det du nevner i siste sitat er derimot eksempler på slike teorier, og grunnen til at man ofte finner slike eksempler er fordi virkeligheten i denne verden og i historien er at det store flertallet av de interessante konspirasjonene som foregår i verden utføres av dem med makt. Og et stort flertall av mennesker i maktposisjon ønsker mer makt. Og det er sannelig også ganske mange eksempler på at slike konspirasjoner faktisk også er onde. Så absolutt hele formuleringen din er meningsløs, Kristiansen, fra start til slutt.

Det vittige blir også at hele sitatet til Kristiansen faktisk beskriver virkeligheten, men hun lader det med en sarkasme som om det skulle være galskap å tro på (eller snakke om) denne virkeligheten.

Neste sitat:

En av de eldste konspirasjonsteoriene er at jorda egentlig er flat. 

Kommentar: Nei, om jorden er flat eller rund er ingen konspirasjonsteori; hvem er det jorden konspirerer med her, Kristiansen? Solen, eller månen? Hva slags form en gjenstand har, jorden eller annet, er en geometrisk teori eller påstand, Kristiansen. Eventuelt kan vi utvide litt med å si at det er en fysikk-teori, matematisk teori, epistemologisk teori, kanskje en astronomi-teori, eller eventuelt bare en påstand uten noe faglig påheng. Eller kanskje rett og slett bare en feil teori. Men det ligger ingen konspirering i selve teorien, det har bare med fysiske realiteter å gjøre.

Videre, her snakker Kristiansen om en såkalt ufarlig konspirasjonsteori:

Ikke alle konspirasjonsteorier er like farlige. Det er ikke så viktig om noen tror at det bor en forhistorisk øgle i Loch Ness i Skottland. 

Kommentar: Nei, Kristiansen, spørsmålet om det er en øgle i Loch Ness i Skottland er ikke en konspirasjonsteori. Hvem konspirerer øglen med i så fall, Godzilla? Jeg gjentar til det kjedsommelige; en teori om en konspirasjon er en teori om at to eller flere personer samarbeider med et bestemt mål i det skjulte.

Men så kommer det som Kristiansen mener er farlige teorier:

Andre teorier kan gjøre skade og skape frykt. Som at vaksiner er farlige…

Kommentar: nei Kristiansen, om et medisinsk produkt virker eller ei, eller er skadelig eller ei, er ikke en konspirasjonsteori. Det er en teori innen feltet medisin, det. Det som derimot faktisk er skadelig er for eks. koronavaksinene, som er den største medisinske skandalen i vår moderne tid. Men i Kristiansens fantasiverden er det kritikken av den vaksinen som er skadelig.

Jeg kunne fortsatt lenge med eksempler, men jeg skal ta avslutningen til Kristiansen, som virkelig er med stil:

Slik overtaler du en som tror på konspirasjoner

Prøv å diskutere med hen tre ganger! Men kommer du ingen vei den tredje gangen, så gi opp, foreslår en psykolog. Blir du lei deg eller sint, så ta vare på deg selv og gi opp diskusjonen, sier en annen. Ikke alle kamper kan vinnes. Det er veldig vanskelig å bevise at noe ikke har skjedd, sier flere forskere. 

Kommentar: Her er det mye som kan sies. Først om overskriften til Kristiansen; hva mener hun egentlig med å “tro på konspirasjoner”? For hvis du tror på alle de konspirasjonen som reelt sett finnes, og det er mange, så betyr vel dette at du tror på virkeligheten? Konspirasjoner finnes jo som sagt overalt, i etterretningsmiljøer, i politiske miljøer, i stort monn i pressen og i kriminelle miljøer, bare for å nevne noen. Det å tro på virkeligheten lader altså Kristiansen med stor sarkasme.

Men legg videre merke til en annen essensiell ting: i sitatet over sies det ingenting om det eneste som egentlig betyr noe – nemlig selve argumentene. Fenomenet argumenter er skrevet ut av hele historien! Slike som Kristiansen snakker nemlig aldri om argumenter, de holder seg alltid helt på siden av innhold, argumenter og sak.

Ifølge Kristiansen er metoden du skal bruke ikke å fremlegge egne argumenter for ditt syn, slik at “konspirasjonsteoretikeren” skal få kunne imøtegå disse. Du skal heller ikke ta for deg selve argumentene til “konspirasjonsteoretikeren”, slik at du kan gjennomgå og eventuelt imøtegå disse.

Innhold og argumenter er som sagt skrevet ut av historien!

“Det å tro på virkeligheten lader altså Kristiansen med stor sarkasme. Men videre – legg her merke til én essensiell ting: i sitatet over sies det ingenting om det eneste som egentlig betyr noe – nemlig selve argumentene“.

I Kristiansens verden skal du heller bruke den “vitenskapelige” metoden å prøve tre ganger, for det har en psykolog sagt!