I artikkelen om fenomenet/metoden som noen har benevnt psykologisk vaksinering skrev jeg i del 1 om den såkalte omdirigeringsmetoden, hvor det litt omstendelig ble beskrevet slik:
Omdirigeringsmetoden er først og fremst avhengig av annonsering ved hjelp av en nettbasert annonseringsplattform som Google AdWords, målrettingsverktøy og algoritmer for å bekjempe radikalisering på nettet som kommer fra spredning og trussel om farlig, villedende informasjon. Metoden omdirigerer brukere gjennom annonser som søker å få tilgang til feil/desinformasjon på nettet til kuraterte YouTube-videoer lastet opp av enkeltpersoner rundt om i verden som avkrefter disse innleggene, videoene eller nettstedmeldingene. Omdirigeringsmetoden, en metode som rettes mot individer som er utsatt for ISIS-radikalisering via rekrutteringstiltak, tilpasses i flere land for å bekjempe vaksinenøling og hatytringer. (min utheving)
Selv om omdirigeringsmetoden/fenomenet er noe mer avansert enn bare algoritmer som gjemmer bort artikler og i stedet gir deg artikler du ikke vil ha som støtter det alltid gjeldende narrativ, så er det algoritmestyrte internett ett av de viktigste elementene innen sensur. Her skal jeg vise et lite men slående eksempler på hvordan det massive sensuren vi er utsatt for materialiserer seg. For noen uker siden så jeg dette lagt ut på Facebook:
Jeg tenkte at det jo kunne vært interessant å lese selve artikkelen bak denne overskriften, så jeg gjorde et 100% nøyaktig søk:
Her er det viktige poenget at jeg ikke søkte med bare 4-5 søkeord, som for eks. “dutch scientist” eller “35 million death jabs”; jeg søkte med hele overskriften som er en ganske lang setning på 14 ord! Helt unik altså, det finnes bare én slik overskrift og én slik artikkel på hele det store internett i hele verden.
Selv om jeg søkte nøyaktig på den lange og unike overskriften var den rette artikkelen gjemt bort, fordi den hadde “feil budskap”. I stedet fikk jeg bare opp artikler som tvert imot dekker over denne store medisinske skandalen, et slående eksempel på algoritmesensur og en relativ banal versjon av omdirigeringsmetoden i praksis.
Senere, i september søkte jeg etter følgende artikkel på Derimot, igjen med nøyaktig artikkel-tittel, i tillegg til faktisk å legge inn derimot.no i søketeksten:
Og fikk opp disse treffene:
Dette begynner jo å anta parodiske former, hadde det ikke vært for alvoret. Men folk i Norge hevder fortsatt at det ikke er sensur i Vesten!