WEF: Elitenes skyggeregjering og deres krig mot menneskeheten

Klaus Schwab etablerte World Economic Forum (WEF) i 1971 under navnet European Management Forum, med mål om å samle europeiske bedriftsledere for å diskutere forretningsstrategier og ledelsesprinsipper. I 1987 ble navnet endret til World Economic Forum, noe som reflekterte en bredere internasjonal agenda.  På begynnelsen av 1970-tallet økte den globale bevisstheten rundt miljøspørsmål. FNs første miljøkonferanse ble avholdt i Stockholm i 1972, ledet av Maurice Strong, som til tross for sin kontroversielle bakgrunn senere ble kjent som en pioner innen miljøbevegelsen. Denne økende oppmerksomheten påvirket også WEF, som heretter inkludere diskusjoner om bærekraftig utvikling og ressursforvaltning i sin agenda. 

Maurice Strong (1929–2015) var en sentral skikkelse i utviklingen av global miljøpolitikk og spilte en nøkkelrolle i å bringe miljøspørsmål til den internasjonale agendaen. Han organiserte FNs miljøkonferanser i Stockholm (1972) og Rio de Janeiro (1992), og var med på å etablere FNs miljøprogram (UNEP). Strong blir oppfattet som en kontroversiell figur. Hans bakgrunn i oljeindustrien og hans forretningspraksis (trakk seg ut rett før bedriften gikk konkurs )førte til spørsmål om potensielle interessekonflikter. Videre ble hans bruk av private nettverk og uformelle møter for å fremme miljøagendaen kritisert for mangel på åpenhet. Strong kom også med advarsler om miljøkatastrofer som mange mente var alarmistiske og ubegrunnede. For eksempel uttalte han i 1972 at verden hadde 10 år på seg til å løse klimakrisene for å unngå katastrofe (har vi hørt det før?). Hans oppfattelse av den forestående klimakrisen var basert på en “obskur” gruppe klimamodellører, som hevdet at verden var på vei inn i menneskeskapt oppvarming av kloden etter at nedkjølingen “Grand Hitaius” var over. Denne kombinasjonen av miljøengasjement og forretningsinteresser har ført til mistanker om at hans aktiviteter tjente hans egne økonomiske interesser, noe som har svekket hans troverdighet.

Verdens økonomiske forum bygger altså sin grunnleggende verdensanskuelse på Maurice Strongs etterhvert etablerte ide om knapphet og klimakrise, og fremstiller seg som en organisasjon som arbeider for “en bedre verden” gjennom løsninger på disse utfordringene. Løsningene deres inkluderer ikke deg og meg. WEF er ikke en demokratisk valgt institusjon, men en maktstruktur der verdens rikeste og mektigste søker å påvirke samfunnsutviklingen i sin favør. De ser på seg selv som de eneste som er kvalifisert til å forme fremtiden – uten innspill fra deg eller meg. Fra pandemien til digital ID, fra vaksinetvang til økonomisk kontroll – WEFs agenda kan oppfattes som krystallklar: Mindre frihet for enkeltmennesket, mer makt til eliten. Alt for å redde verden.

Pandemien: En perfekt krise for å endre verden. Klaus Schwab, WEFs grunnlegger, skrev i boken COVID-19: The Great Reset at pandemien var “en sjelden, men smal mulighet til å reflektere, revurdere og resette verden”^[1].  Mest mulig velvillig kan dette tolkes som at krisen ga dem en mulighet til å innføre endringer de selv mener er nødvendige for «det grønne skiftet», men som befolkningen aldri ville ha akseptert under normale omstendigheter. Litt mer fiendtlig innstilt kan vi lett lokkes til å tolke det som at hele pandemien var iscenesatt med dette som formål.  Under pandemien ble frykt åpenbart brukt som et styringsverktøy. Politikere og medier fokuserte på dødsfall, virusmutasjoner og lockdowns. Folk ble fratatt grunnleggende rettigheter – bevegelsesfrihet, forsamlingsfrihet og i noen land til og med retten til å bestemme over egen kropp. Kritiske røster ble avfeid som “konspirasjonsteorier”, og sensuren var omfattende.^[2]

Vaksineindustrien: Milliardgevinster på menneskers frykt. Mens folk ble tvunget inn i nedstenginger og mistet livsgrunnlaget sitt, tjente farmasøytisk industri enorme summer. WEFs partnere – selskaper som Pfizer og Moderna – så profittmuligheter uten sidestykke. Moderna rapporterte et salg av COVID-19-vaksiner for cirka 18,4 milliarder dollar i 2022^[3]. Samtidig solgte toppledere i Moderna aksjer verdt nesten 30 millioner dollar etter at de lanserte misvisende positive nyheter om vaksinen.^[4] Samtidig fortsatte myndigheter og media å promotere narrativet om at flere doser var nødvendig – ikke på et medisinsk grunnlag (siden de hverken stoppet sykdom eller smitte^[5] ), men fordi det var økonomisk gunstig for de som satt med makten. WEF sto sammen med Big Pharma og WHO og presset på for “global vaksinering” – ikke så mye av hensyn til folkehelsen, men som en del av en større strategi for kontroll.

Digital ID og sosial kreditt: Overvåkning i “godhetens” navn. WEF har lenge vært en forkjemper for digital ID, og pandemien var en perfekt mulighet for å fremme dette. Vaksinepass ble innført som en “midlertidig løsning”, men mange land beholdt dem langt utover pandemien. WEF samarbeider tett med EU og WHO om digitale ID-er som kan knyttes til helseopplysninger, bankkontoer og digitale valutaer, CO₂-avtrykk og klima-adferd, samt din bevegelsesfrihet, altså når, hvor, og om du i det hele tatt kan reise.

Når alt dette er på plass, kan myndigheter og aktuelle bedrifter diktere alle aspekter av ditt liv. Hvis du ikke følger reglene, kan tilgangen til dine tjenester begrenses – som vi ser i Kina med sosialt kredittsystemet^[6]. Klaus selv har uttalt at vi må bli vant til å leve med “transparancy” , altså at alle våre handlinger og meninger vil registreres og styre livene våre. “Har du ikke noe å skjule trenger du ikke være redd:”

C40-byer og 15-minutters byer: En ny form for kontroll. WEF er meget ivrige etter å bygge en ny form for boligstruktur for oss dødelige. Konseptet om 15-minutters byer går ut på at alle tjenester du trenger – jobb, matbutikker, skole og helsetjenester – skal være innen en 15-minutters radius fra der du bor. Det høres kanskje fint ut i teorien, men i praksis vil det begrense din bevegelsesfrihet dramatisk. Samtidig som det selvsagt ikke vil begrense elitens bruk av private jets, kobe-biffer eller fine villaer overhodet. C40-nettverket, som inkluderer storbyer som Oslo og København, har ambisiøse planer om å begrense bilbruk drastisk, redusere kjøttforbruk (helst skal du spise Bill Gates syntetiske kjøtt fra hans egne laboratorier, eller insekter), og innføre “klimabudsjetter” for innbyggere. ^[7]

Stakeholder-kapitalisme: En maktkonsentrasjon under dekke av ansvarlighet. Klaus Schwab er sterkt tilhenger av det han kaller Stakeholder-kapitalisme. Stakeholder-kapitalisme er en økonomisk modell der selskaper ikke bare skal maksimere profitt for aksjonærer, men også ta hensyn til interessene til andre parter (stakeholders) som ansatte, lokalsamfunn, myndigheter og miljøet. World Economic Forum har vært en av de fremste pådriverne for denne modellen, som de hevder vil skape en mer bærekraftig og rettferdig økonomi^[8] Imidlertid vil stakeholder-kapitalisme i praksis føre til en ytterligere maktkonsentrasjon hos multinasjonale selskaper og ikke-demokratiske institusjoner. En viktig innvending er at denne styringsmodellen gir store selskaper økt politisk innflytelse under dekke av samfunnsansvar, noe som kan undergrave demokratisk kontroll og skape en “bedriftsstyrt” verden^[9]. Videre påpekes det at modellen kan brukes til å innføre ESG-krav (Environmental, Social, Governance) som presser små og mellomstore bedrifter ut av markedet, samtidig som den favoriserer store selskaper med ressurser til å tilpasse seg reguleringene ^[10]. Dette kan føre til en mer monopolistisk økonomi der globalistiske aktører dikterer samfunnsutviklingen uten folkelig mandat.

Et menneskesyn preget av elitisme. WEF argumenterer for at slike tiltak er nødvendige for å redde planeten, men det er altså de som bestemmer hva som er et passende forbruk av absolutt alt for deg, basert på deres egen ideologi om mangel og overbefolkning. De skaper en pretekst der vi skal tro at de vil det beste for menneskeheten og planeten, men de ser selvsagt ikke på seg selv som folkets tjenere – de oppfatter seg selv som en overklasse som vet best. Yuval Noah Harari, en av WEFs mest innflytelsesrike rådgivere, har sagt at mennesker i fremtiden vil bli “hackbare dyr” og at fri vilje er en “myte”^[11]. Han mener at eliten kan bruke teknologi til å forme menneskers tanker, og at kunstig intelligens vil gjøre de fleste mennesker overflødige.

WEF: Dypstatens strategiske møteplass. Dypstaten (eng. Deep State) refererer til en uoffisiell, skjult maktstruktur innenfor et lands politiske system, bestående av byråkrater, etterretningsorganisasjoner, militære, finansielle interesser og private aktører som opererer uavhengig av, eller i skyggen av, den folkevalgte regjeringen. Dypstaten antas å påvirke politikk og beslutninger bak kulissene, ofte på en måte som gagner eliten snarere enn befolkningen. Begrepet brukes særlig i diskusjoner om korrupsjon, maktkonsentrasjon og skjulte agendaer i både nasjonal og global politikk.

Klaus Schwab skryter åpenlyst av at WEF har “penetrert regjeringer” ved å plassere sine folk i nøkkelposisjoner. Gjennom sitt “Young Global Leaders”-program har de formet politikere som Justin Trudeau, Emmanuel Macron, Jacinda Ardern og Sanna Marin – samt vårt eget kongehus ved kronprins Haakon og Mette-Marit [9]. Vår egen regjering er selvsagt godt representert, enten gjennom direkte medlemskap, deltakelse på Davos-møtene eller ved å adoptere politikk som samsvarer med WEFs agenda. WEFs konsept om “stakeholder-kapitalisme” og “The Great Reset” har fått stor innflytelse i vestlige regjeringer, hvor politikere bruker begreper som “bærekraft”, “inkluderende økonomi” og “grønn omstilling” for å rettferdiggjøre omfattende samfunnsendringer.

Høyres Erna Solberg har selvsagt deltatt på flere av Davos-møtene og uttrykker uforbeholden støtte til WEFs visjoner. Tidligere Høyrepolitiker og nærings- og handelsminister, senere utenriksminister, Børge Brende har siden 2017 vært president i WEF, og den nåværende norske regjeringen følger de samme linjene, blant annet gjennom politikk knyttet til klima, digitalisering og overvåkning, som samsvarer med WEFs mål. En av de største bekymringene er selvsagt at denne innflytelsen skjer uten demokratisk kontroll. WEF er en privat organisasjon med en lukket medlemsstruktur bestående av verdens største selskaper og finansinstitusjoner. Når nasjonale politikere i praksis implementerer WEFs agenda, reiser det spørsmål om hvem de egentlig representerer – folket som valgte dem, eller de globale elitene som styrer den økonomiske utviklingen?  Dette fører til en uthuling av nasjonal suverenitet, der politikk i økende grad formes av internasjonale nettverk og ikke av folkevalgte organer. Resultatet er en politikk der våre politikere prioriterer globale selskaper og finanseliten fremfor oss vanlige borgere, samtidig som narrativet om “global krise” brukes som en pretekst for å innføre stadig mer kontroll og regulering. 

I realiteten fungerer WEF som en bro mellom dypstaten og de institusjonene som iverksetter agendaen. World Economic Forum er dermed en NGO (ikke statlig organisasjon) som opererer globalt og posisjonerer seg som en plattform for offentlig-private samarbeid. Klaus Schwab har utviklet WEF til å bli en av verdens mest innflytelsesrike NGO´er, med dype forbindelser til politikk, næringsliv og akademia. WEF fungerer derfor i praksis som en maktplattform hvor globale eliter, inkludert statsledere, milliardærer og toppledere, diskuterer og former fremtidens politiske og økonomiske agenda, med potensielt store konsekvenser for individuell autonomi og nasjonal suverenitet. WEF som organisasjon har en unik posisjon fordi de ikke bare gir råd eller bistand, slik mange NGO´er gjør, men faktisk utformer strategier som implementeres av verdens ledere. Altså er ikke WEF en nøytral aktør, men fungerer heller som et instrument for en global elite med en bestemt agenda.

«DrainThe swamp». Når Trump gikk til valg på at han skulle “drain the swamp” refererer han til dypstaten, NGO-nettverket, korrupte politikere, byråkrater, og maktstrukturer i Washington D.C., som opererer uavhengig av hvem som velges som president. Dette inkluderer både etterretningsorganisasjoner (CIA, FBI, NSA), lobbygrupper, globalistiske aktører og NGO-er som fungerer som en forlengelse av denne makten.

Trump utfordrer definitivt mange av de etablerte maktstrukturene, men samtidig kan han også ha blitt brukt som en brikke i et større spill. Argumenter for at han er ekte motstander av dypstaten er at han gikk imot WHO og globalistene, trakk USA ut av WHO og stanset finansieringen. Han har utfordret FN og Paris-avtalen og han har utfordret CIA, FBI og etterretningsmiljøet og kalt CIA for «the deep state». Gjennom «Russiagate» og riksrettforsøket mot ham, ble han åpenlyst motarbeidet av FBI. Han angrep den farmasøytiske industrien ved å presse for billigere medisiner og mer konkurranse, selv om han har uttalt seg motstridende siden det. Han holdt også en anti-globalistisk tale på Davos-møtet i 2020. 

Mange argumenterer også for at Trump er kontrollert opposisjon. Det som tyder på det er at han utnevnte globalist-vennlige personer i egen administrasjon, f. eks Mike Pompeo (tidligere CIA- sjef) og Jared Kushner som har sterke bånd til WEF. Han lot også pandemien bli brukt som en massiv maktekspansjon, og selv om han kritiserte nedstengningene, gikk han likevel med på «Operation Warp Speed», som ga farmasøytisk industri enorm makt. Han godkjente også massive økonomiske stimulansepakker som gjorde de rikeste rikere. I tillegg har han en veldig splittende effekt på folket, enten så hater de ham dypt og inderlig, eller så elsker de ham. 

Og mens folk krangler om Trump, fortsetter de virkelige maktstrukturene å operere i bakgrunnen. Trump er svært strategisk og dyktig til å manipulere media, men det betyr ikke at han har full kontroll over det store bildet. Han er ikke en klassisk globalist, men han er heller ikke en fullstendig outsider. Han har utfordret maktstrukturer, men han har også gått med på systemet når det har passet ham. Uansett hvem som styrer Det hvite hus, er dypstaten fortsatt aktiv i bakgrunnen. Trump kan ha hjulpet til med å avsløre mye korrupsjon, men det betyr ikke at han nødvendigvis kan eller vil stoppe all korrupsjon. Den virkelige kampen handler om folket vs. den globalistiske makteliten. Så lenge folk er besatt av Trump-hat eller Trump-dyrkelse, overser de ofte de virkelige strukturene som kontrollerer verden.

Det er i alle fall tydelig at WEF er redde for hans innflytelse på maktstrukturen da de har uttalt at med Trumps valgseier så har de (WEF) tapt. 

WEFs innflytelse må tas på alvor. WEF er ikke en demokratisk organisasjon, men en maktstruktur som samler de viktigste aktørene innen finans, politikk, media og teknologi for å styre verdensutviklingen etter en globalistisk visjon. Den fremmer en global styringsmodell som setter maktelitens interesser foran folkeviljen.

For de som er opptatt av nasjonal suverenitet, individuell frihet og motstand mot teknokrati, representerer WEF en betydelig trussel.

^[1] Klaus Schwab, COVID-19: The Great Reset (2020)

^[2] The Lancet, “Global impact of misinformation on COVID-19” (2021)

^[3] Moderna, “Annual Report 2022”

^[4] CNBC, “Moderna execs cash out millions in stock” (2021)

^[5] CDC, “Effectiveness of COVID-19 vaccines against transmission” (2022)

^[6] The Guardian, “China’s social credit system and digital surveillance” (2020)

^[7] C40 Cities, “Global Mayors’ Climate Action Plan” (2023)

^[8] Schwab, Stakeholder Capitalism, 2021).

^[9] Bregman, Utopia for Realists, 2017

^[10] Fazi, The Covid Consensus, 2023

^[11] Yuval Noah Harari, Homo Deus (2016)