Tema for denne delen: er autisme faktisk et resultat av MMR-vaksine? Og var Wakefield-gruppen de eneste som mente å ha funnet indikasjoner på dette?
Dette er del 7 i en serie på 8 deler.
Jeg skal starte med å skuffe deg med å understreke at det førstnevnte spørsmålet jeg nevnte over får du ikke svar på i denne delen, og jeg vet definitivt ikke svaret. Videre vil jeg igjen repetere enda en gang at dette påstod heller ikke Dr. Wakefield og hans forskergruppe at de hadde funnet ut et svar på; de hadde bare funnet en korrelasjon/sammenheng som de fant så alvorlig at de varslet om den, og ba om mere undersøkelser. Altså slik ethvert ansvarlig menneske/forskermenneske bør gjøre.
Men et annet spørsmål som kan reises i sakens anledning: var sammenhengen Wakefield et al. oppdaget helt unik – var denne gruppen de eneste som hevdet å ha funnet noe slikt?
Svaret på det er et rungende nei.
Først må det presiseres at en mulig årsakskjede mellom MMR-vaksine og autisme ofte gikk via et mellomledd, så også i funnene hos Wakefield et al. Det var altså, i kausal mulig rekkefølge:
- Faktor 1 MMR-vaksine,
- Faktor 2 mage-/tarmlidelse,
- Faktor 3 autisme.
Noen andre forskere mistenkte en annen men lignende tre-ledds kausalitet;
- Faktor 1 MMR-vaksine,
- Faktor 2 hjerneskade,
- Faktor 3 autisme.
På side 28 i Skaftnesmos Folkefiender står det ramset opp 9 fagfellevurderte studier fra landene UK, USA, Italia, Venezuela, Canada og Polen som hadde de samme funnene som Wakefield et al hadde sett.
Det står også oppført noen enkeltsaker med skadde barn, for eks. sakene om Hannah Polling og Bailey Banks, her fra boken:
Hannah Poling er nemlig ikke den eneste som har fått innrømmelser og erstatning fra offentlige myndigheter for vaksine-indusert ASD/PDD (autisme, min kommentar). Et annen tilfelle er Bailey Banks, født 28 oktober 1998. Bailey utviklet seg helt normalt frem til våren 2000. Den 14. mars det året fikk han sin første MMR-injeksjon. 16 dager etterpå, den 30. mars, ble han alvorlig syk, med feber, kramper og oppkast.
(…) en MRI-undersøkelser ble først tolket som typisk for ADEM, en hjernesykdom som likner mye på MS. Tilstanden er vanligvis forårsaket av en virusinfeksjon, men den kan også opptre spontant eller følge av bakteriell infeksjon eller en vaksinasjon.
(S. 27, Folkefiender)
Noen eksperter ville at diagnosene skulle gjøres mer vage/uspesifikke, og etter hvert gikk saken inn i en rettsprosess. Jeg siterer igjen Skaftnesmo:
Hadde ADEM blitt stående som den eneste diagnosen, ville det ikke ha vært noen strid om årsaksforholdet. Det går nemlig frem av rettsprotokollen at begge parter anerkjente at MMR-vaksinen kan forårsake ADEM: «Respondenten godkjenner at Bailey i dag lider av PDD, og at MMR-vaksinen kan forårsake ADEM. (…) Partene er til og med enige om at IOM (Institute of Medicine) har påvist en biologisk plausibel sammenheng mellom meslingevaksine og demyeliniserende sykdommer som ADEM.
(s. 29, Folkefiender)
Etter hvert ble slutningen:
...(…) Baileys ADEM var alvorlig nok til å forårsake en permanent restskade og hindre hans utvikling, noe som passer inn under den generaliserte termen gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, eller PDD. I tillegg var denne kausale forbindelsen ikke altfor fjern i tid, men snarere en umiddelbart sekvens av årsak og virkning som ubønnhørlig førte fra vaksinasjon til PDD.
(S. 29, Folkefiender)
Rettens avgjørelse etablerte altså følgende kausalkjede:
- MMR-vaksine,
- ADEM,
- PDD (autisme)
PDD (Pervasive developmental disorder) er en rekke beslektede sykdommer/diagnoser, blant annet autisme.
Dette var en enkeltsak, en klinisk vurdering av et konkret skadet barn, og en følgene rettsprossess, men den vurderer altså kausaliteten, ergo ganske viktig.
Men temaet ble bragt opp på andre måter. Dr, Stephen Walker og et team fra Wake Forest University School of Medicine i North Carolina undersøkte 275 barn med regressiv autisme og tarmsykdom, og gjorde urovekkende funn. Dette ble faktisk også omtalt i konsernmedia, og for en gangs skyld uten den sedvanlige heksejakten (i første omgang):
Jeg siterer Skaftnesmo:
Et team fra Wake Forest University School of Medicine i North Carolina undersøker 275 barn med regressiv autisme og tarmsykdom – og av 82 testet så langt har 70 testet positivt for meslingsviruset. Sist kveld sa lederen for teamet, Dr. Stephen Walker: «Av den håndfull resultater vi har så langt, er alle av vaksinetypen og ingen er ville meslingevirus.»
«Denne forskningen påviser meslingeviruset i magetarm-kanalen (tarmveggen) hos en rekke barn som er blitt diagnostisert med regressiv autisme.»
I går kveld sa Dr. Wakefield: «Denne nye studien bekrefter hva vi fant på britiske barn og igjen med professor O’Leary. Den eneste eksponeringen disse barna har hatt for meslinger er gjennom MMR-vaksne.»
(…) «The Department of Health og noen av mediene ønsker å avvise vår forskning som ubetydelige. Unnskyldningen var at ingen andre hadde gjort de samme funnene som oss. Det de ikke sier, er at ingen andre hadde sjekket det.»
En talsmann for helsedepartementet sa de ikke hadde lest den amerikanske rapporten, men la til: «MMR forblir den beste form for beskyttelse mot meslinger, kusma og røde hunder».
(s. 30, Folkefiender)
Nå skal det sies at Dr. Stephen Walker og hans gruppe etter hvert har blitt møtt av en rasende rekke av såkalte tilbakevisninger, «debunkinger» og «faktasjekker». Jeg har lest en rekke av dem, og ser den komplette dreieboken fra den forferdelige «faktasjekker»-bransjen vi er belemret med i Norge i dag. Du får lese dem selv og gjøre deg opp din egen mening.
En farmasøytisk forsker begynner å snakke
Så noen ord om Helen J. Ratajczak. Hun er interessant fordi hun var en «innsider» fra Big Pharma; hun hadde selv vært forsker ved farmasøytiske selskaper. Hun slapp faktisk til hos CBS i 2011, hvor hun forklarte om hvordan forskere ble utsatt for heksejakter og svertekampanjer – jeg siterer Skatnesmos Folkefiender:
Flere uavhengige forskere har sagt at de har blitt utsatt for samordnede kampanjer for å diskreditere dem, når deres forskning har avdekket forhold ved vaksinesikkerheten. Dette gjaldt særlig når de kom inn på temaet autisme. Vi spurte Ratajczak hvordan hun kom til å forske på dette kontroversielle tema. Hun fortalte oss at i årevis, mens hun arbeidet i farmasøytisk industri, var det begrenset hva hun fikk lov til å publisere. «Jeg er pensjonert nå», sa hun til CBS News. «Jeg kan skrive hva jeg vil».
(s. 32, Folkefiender)
Helen Ratajczak stod selv bak en grundig studie, som også gjorde urovekkende funn. Hun beskrev også mulig sannsynlige kausale sammenhenger (les for øvrig mer s. 31-35, Folkefiender).
Flere med samme hypotese
Men det er flere. G. S. Goldman & Yasbak gjorde også undersøkelser og studie vedrørende autisme og MMR-vaksiner. For det første undersøkte de epidemiologiske studier som hevdet å «avvise» sammenheng mellom autisme og MMR-vaksiner, hvor de fant alvorlige svakheter.
Jeg vil i den anledning ta en kort avstikker og nevne at det å ikke finne noe, ikke betyr at det du ikke fant ikke finnes, dette er det faktisk mange som ikke begriper. Hvis jeg går inn på roteloftet med bind for øynene og ikke finner en hammer, er ikke det bevis for hammeren ikke er der inne. Spesielt hvis en annen går inn, uten bind for øynene, og finner hammeren. (sistnevnte er naturligvis forpliktet til å kunne vise frem hammeren etterpå). Det er utrolig hva man ikke finner hvis man egentlig ikke er motivert for å finne det, og det må du alltid ha i bakhodet når såkalte forskere «ikke finner noen sammenheng».
Nuvel, nok om det.
Goldman & Yazbak endte opp med følgende konklusjon av sine studier og gjennomganger, og jeg siterer Skaftnesmo:
«Årsaken til den raske økningen i autisme i 1990-årene, er fortsatt ukjent og kontroversiell. Hvis vi antar at autisme i de første 1,5 år av livet forårsakes av en miljøtrigger, og at Danmarks økning skyldes en brå hendelse, må denne ha skjedd fra midten til slutten av 1980-tallet. MMR-vaksinen ble introdusert i 1987, og vi foreslår at den var utløseren.» (Goldman & Yasbak.).
(s. 33, Folkefiender)
Heller ikke Goldman & Yasbak er skråsikre, men lanserer en plausibel hypotese basert på sine studier.
Hva er så poenget med alt dette ovennevnte? Det er som sagt ikke å hevde skråsikkert å bevise at MMR-vaksinen fører til autisme, noe heller ingen av de omtalte forskerne hevdet. Poenget er å vise at Dr. Wakefield og gruppens hans overhodet ikke var alene med lignende funn, mistanker, og hypoteser.
Hvorfor da denne heksejakten mot akkurat Wakefield?
Men hvorfor var det akkurat Wakefield som ble utsatt for en vanvittig svertekampanje og ikke de andre ovennevnte? Også dette kan du lese deg mer om i Skaftnesmos Folkefiender, men jeg skal kort nevne at årsaken er ganske åpenbar: effekten av funnene. Wakefield et als funn ga, kanskje pga. tilfeldigheter, en håndfast og mye større effekt enn de andre. Det ble oppstyr! De andre ovennevnte hadde i stor grad hadde gjort de samme funnene, men funnene og hypotesene ble forbigått i stillhet av samfunnet for øvrig, ergo ingen behov for heksejakt.
Wakefield et al reiste et spørsmål, og denne gangen var det reell fare for at noen faktisk undersøkte og forfulgte spørsmålet!
Noe vil tilføye at en enorm pengeindustri (vaksine-bransjen, og egentlig hele Big Pharma) stod i fare for enorm ripe i lakken og således store pengetap. Det stod altså enorme økonomiske interesser på spill.
Jeg er ikke uenig, men vil lansere en enda dypere årsak. Hvis MMR-vaksinene hadde gått ned i et flammehav i denne saken, hadde den trolig tatt med seg resten av vaksinene. Selv om dette hadde utgjort et stort pengetap for Big Pharma, vil jeg faktisk si at det økonomiske aspektet muligens ikke er det viktigste. For dette potensielle flammehavet ville muligens også tatt med seg et helt medisinsk paradigme; at helse ligger i sprøyter og at barn (og voksne) bør ha flest mulig av disse sprøytene, hele tiden. Og i dette ligger det helt i bunnlinjen en vanvittig makt- og kontrollmekanisme over befolkningen.
Neste og siste del blir avrunding av denne serien samt en liten «artighet» fra propagandamaskineriet som var og er i sving i Wakefield-saken.
(Det ble gjort en liten endring i nest siste avsnitt den 08.07.25)
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse