Kommentar til sakkyndiges svar

Før jul la vi ut sakkyndiges faglige redegjørelse for avslaget til «Tom» på hans søknad om pasientskadeerstatning etter Pfizer’s C19-vaksine. Jeg skal her trekke ut en del elementer fra sakkyndiges svar. Først skal jeg starte med NPE’s egen presisering om det jeg kaller det medisinsk-juridiske premiss for å få godkjent pasientskadeerstatning:

Dette er svært viktig. Den klagende part trenger ikke å bevise årsakssammenhengen (eller skyldspørsmålet) slik som i strafferetten, det holder at den innklagede årsaken kan være årsaken, såfremt det ikke finnes en mer sannsynlig årsak. Et viktig detalj er også at vaksine trenger ikke være eneste årsak, men «sammen med andre årsaker» kan være skyld i skaden.

Før jeg går inn på momenter i den sakkyndiges svar skal jeg påpeke den helsemessige konteksten vedrørende Tom. Han hadde hatt en blodpropp i beinet i 2011, altså ti år forut for injeksjonen i denne saken i 2021. Men han var de siste 7-8 årene, og per 2021 sunn og frisk, og levde et aktivt og sundt liv med fjellturer, sykling og båtliv. Han hadde ikke vært hos på legen på mange år før 2021 og denne saken.

Så til den sakkyndiges svar.

Momenter i den sakkyndiges svar

Tidslinjen:

Jeg skal starte med tidslinjen i sakens startfase, og allerede her er argumentasjonsrekken svært interessant. Sakkyndige skriver

Det fremgår at pasienten 23.06.2021 ble vaksinert mot Covid-19 med Pfizers Comirnaty-vaksine.

Og:

Han oppsøkte legen 02.08.2021, og fortalte om ubehag i høyre legg de siste tre ukene. (min utheving)

23/6-2021 fikk han første koronavaksinasjon med PfizerBionTechs Cominarty-vaksine. Det foreligger ingen opplysninger om bivirkninger første 2-3 uker.

Oppsummert så langt. Han får injeksjonen den 23. juni, og den uken som starter 12. juli får han plager. Dette er enten 3 uker etter injeksjonen, eller 3 uker og noen dager, avhengig av nøyaktig når i den uken det inntraff. Den sakkyndige drøfter videre:

For at en skade skal kunne skyldes vaksinen, må den ha oppstått innenfor en viss tidsperiode/tidsvindu etter vaksinasjonen. Ut fra dagens kunnskap er det lite sannsynlig at skader/sykdommer som oppstår etter mer enn 6-8 uker er forårsaket av vaksinen (min utheving)

Ut fra dagens kunnskap er det lite sannsynlig at slike tilstander som oppstår etter mer enn 3-4 uker etter siste vaksinering, er forårsaket av vaksinen (min utheving)

Og videre:

23/6-2021 fikk han første koronavaksinasjon med PfizerBionTechs Cominarty-vaksine. Det foreligger ingen opplysninger om bivirkninger første 2-3 uker.

Her synes jeg det blir litt underlig. I uthevingen i det første ovennevnte sitatet snakkes det plutselig om 6-8 uker. Hvorfor snakkes det om 6-8 uker? Jeg mistenker at det har å gjøre med at Tom oppsøkte lege 02. august, som er omtrent 6 uker etter injeksjonen, men da han oppsøkte legen hadde han hatt plagene i tre uker allerede! Dette stadfester jo den sakkyndige selv i sin rapport, som vist over.

Og i uthevingen i det neste ovennevnte sitatet snakker man plutselig om 3-4 uker, før det i siste sitatet snakkes om 2-3 uker. Men det forblir litt merkelig, fordi det argumenteres for at noe som skjer mer enn 3-4 uker etter stikket ikke kan skyldes vaksinen, mens det samtidig fremgår av den sakkyndiges egen tidslinje at plagene inntraff nettopp 3-4 uker etter stikket!

Lenger ned skal jeg problematisere dette med å sette en grense på bare noen få (2-4) uker etter injeksjonen.

Juridisk og medisinsk premiss:

Så til beviskravet til den klagende part – eller det medisinsk-juridiske premisset for å få medhold. Sakkyndige skriver:

(…) det er ikke et krav om sannsynlighetsovervekt. Det er tilstrekkelig at det kan være en årsakssammenheng mellom vaksinen og skaden (min utheving).

Erstatningssøker har krav på erstatning så lenge vaksinen kan være årsak til skaden, og det ikke finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker (min utheving).

Den skadede part trenger bare å vise at vaksinen kan være årsaken. Men til slutt i rapporten, når det skal konkluderes:

Konklusjon: Det er sannsynlighetsovervekt for at blodpropp i høyre ben og begge lunger påvist 3/8-21 var betinget i økt trombose-tendens illustrert via nær ti års sykehistorie med blodpropp og overfladiske årebetennelser.

Det stadfestes først i rapporten at sannsynlighetsovervekt ikke er et krav. Deretter er det nettopp sannsynlighetsovervekt som brukes som premiss når det til slutt konkluderes. Dette skyldes muligens at, selv om det holder for den klagende part å vise at vaksinen kan være årsak, kan staten fri seg fra erstatningsplikt ved å godtgjøre (eller dokumentere) at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlig enn vaksinen, ref. for eks. dom i Høyesterett HR-2015-02265-A, (sak nr. 2015/596) fra 2015. Og dette kan gi grobunn for forvirring.

Premisset om sannsynlighetsovervekt bringes sømløst videre til NPE’s begrunnelse i avslaget til Tommy i kjølvannet av sakkyndiges rapport:

NPE snakker om «mer sannsynlig», som er det samme som sannsynlighetsovervekt. De klarer faktisk å legge til at lengre biltur er en av de trolige årsakene. Lengre biltur er altså mer sannsynlig faktor enn vaksine.

Men som man ser av den sakkyndiges egen rapport har han fått nettopp mandatet om å svare ut spørsmål om sannsynlighetsovervekt av NPE. Se bare her, hvor den sakkyndige fører opp det konkrete spørsmål NPE ber han svare på, og deretter følger den sakkyndiges svar:

Er det andre årsaker til plagene/sykdommen som samlet fremstår som mer sannsynlige enn vaksinen (mer enn 50 prosent)?

Det er sannsynlighetsovervekt for at pasienten gjennom nær ti år har hatt økt tendens til å danne blodpropper. Det er sannsynlighetsovervekt for at denne tendensen var årsaken til at han medio juli 2021 utviklet blodpropp i høyre ben etterfulgt av blodpropper i begge lunger. 

Det må finnes en medisinsk/biologisk forklaringsmodell:

Et annet premiss som må være til stede i slike saker er at det også i det hele tatt må være mulig å finne en medisinsk-biologisk (-mekanisk) forklaring på årsak og skaden – med sakkyndiges egne ord:

Det må imidlertid være en årsakssammenheng som er praktisk mulig, og som kan forklares med egenskaper ved vaksinen og medisinsk viten. En teoretisk mulighet for årsakssammenheng er ikke nok.

Men noen medisinsk forklaringsmodell finnes ganske enkelt ikke, ifølge NPE:

Både den sakkyndige og NPE sier rett og slett at det ikke finnes noen mulig medisinsk forklaringsmodell for at vaksinene kan skade på den måten. Men i et av våre hjelpeskriv til Tom, hadde vi listet opp en rekke studier, og noen av disse viste faktisk til medisinske forklaringsmodeller:

Men så tilbake til tidslinjen: hvordan i all verden kan man egentlig stadfeste en grense på ca 3 uker etter injeksjonen?

Det religiøse aksiomet og den selvoppfyllende profetien

Min erfaring til nå i dette spørsmålet er at det gjøres på følgende måte: den medisinske bransjen som i stor grad er en «religiøs» bransje tror at bivirkninger bare kommer kort tid etter et en injeksjon, la oss si 2-3 uker, og dette gjelder for øvrig alle typer vaksiner og ikke bare dem for Covid-19. Deretter definerer man dette som et vedtak, eller aksiom: slik er det! Deretter raser meldinger om bivirkninger inn, og alle bivirkninger som har inntruffet innenfor 2-3 uker etter injeksjonen, blir i hvert nominelt (og ganske motvillig antakeligvis) vurdert om det kan være en vaksinebivirkning, hvor noen ytterst få av disse igjen slipper gjennom det supertrange nåløyet. Bivirkninger som har inntruffet for eks. 4-5 uker etter injeksjonen blir aldri akseptert som vaksinebivirkning av den grunn at man jo fra start har bestemt aksiomet om at bivirkninger fra vaksinen bare inntrer 2-3 uker etter injeksjonen. Etter et par år vil det dermed i statistikken bare finnes godkjente bivirkninger fra 2-3 uker etter stikket, noe som gjør at man da kan si til for eks. Tom at «… man kjenner ikke til bivirkninger fra vaksinen senere enn 2-3 uker etter injeksjonen, så derfor kan ikke dine plager skyldes vaksinen«.

Dette var min lille psykoanalyse av bransjen og dets tautologiske sirkellogikk. Men la oss bygge på med litt balast, i artikkelen Aavitsland og Nettavisen: vaksinert blod kom vi inn på temaet, hvor vi viste at Norges «ypperst» fagmiljø så ut til å ikke ane hva de snakket om. Kort fortalt viser artikkelen vår at:

• at en studie fant mRNA i personer opp til 15 dager etter injeksjon,
• at en studie fant mRNA i personer opp til 28 dager etter injeksjon,
• at en studie fant både mRNA og det gifte (vaksineinduserte) spike-proteinet i lymfekjærtlene i personer opp til 60 dager etter injeksjonen,
• at en studie fant det giftige (vaksineinduserte) spike-proteinet både 3 uker og 4 måneder etter injeksjonen,
• at de giftige lipidnano-partiklene (LNP) er eliminert i kroppen først etter 4-5 måneder.

I mRNA-vaksinene til Pfizer og Moderna er det primært 3 kjente skadelige elementer (kanskje flere); selve mRNA’et, det gifte spike-proteinet som dannes i kroppen, samt LNP som er det som mRNA’et er kapslet inn i når du får det inn kroppen fra injeksjonen. Ett eller flere av disse stoffene forblir altså i kroppen i ukevis eller til og med månedsvis etter de første 2-3 ukene etter stikket, og likevel presterer» bransjen» å freidig erklære at det er utenkelig at disse kan føre til skade utover de første 2-3 ukene.

Sluttkommentar

Til slutt, i forarbeidene til pasientskadeloven, påpeker professor Morten Kjelland at lovverket er satt opp til begunstigelse for den skadede:

Bevisbyrderegelen er gunstig for pasienten ved å legge bevisbyrden over på den ansvarlige, som så må bevise seg ut av ansvaret for å gå fri dette,

Hvis vaksinen kan ha skadet Tom, er det altså staten (eller NPE ref. den sakkyndige) som må bevise seg ut av ansvaret. Man trenger ikke å være spesialetterforsker eller jurist for å innse at i saken med Tom har ikke staten bevist noe som helst. Man har i utgangspunktet tre kausale muligheter for skaden til Tom; at Tom rett og slett bare har det i seg å få blodpropper sånn generelt og at de kan komme når som helst, at vaksinen er årsaken til hendelsen i 2021, eller at det er en kombinasjon av disse to. Ved de to siste alternativene skal han få medhold av NPE. «Trikset» man har brukt for å lande på det første alternativet er at vaksinen ikke kan være årsak, fordi det ikke finnes noen medisinsk-biologisk (-mekanisk) forklaringsmodell, noe som ikke stemmer, samt at man har satt en ideologisk-dogmatisk grense på ca 3 uker etter injeksjonen.

Jeg velger å sitere en ting til fra Kjelland og forarbeidene:

Hensynet bak denne reguleringen av bevisprinsippene bygger på hva som oppfattes som en rimelig risikoplassering i de tilfellene der er tvil om årsaksforhold. Når staten pålegger eller anbefaler befolkningen å la seg vaksinere, bør den erstatte skader og tap som måtte oppstå som følge av vaksinen. I mange tilfeller er det vanskelig å avgjøre om en skade er en vaksineskade, noe som blant annet har sammenheng at det ofte kan gå lang tid før skaden viser seg. (min utheving)

Intensjonen med å plassere ansvaret der det finnes noe tvil om årsaksforholdet er ikke oppfylt i saken med Tom, for å si det mildt. Ironien til slutt blir relatert til det som jeg har uthevet i fet skrift – også Kjelland legger nemlig til grunn det egentlig alle vet og som er dokumentert en rekke ganger – at det faktisk ikke er slik at vaksineskader nødvendigvis kommer til syne ila de første 3 ukene.

Denne saken viser til gangs hvordan etablissementet og fag-bransjen har et religiøst forhold til vaksiner. Det kommer for eks frem i en detalj i den sakkyndiges rapport:

De mest alvorlige bivirkningene som er rapportert etter vaksinering med disse vaksinene er betennelsestilstander i hjertet og alvorlig allergiske reaksjoner.

Det er altså ikke et eneste dødsfall etter Covid19-vaksinene på verdensbasis, ifølge den sakkyndige. Ikke rart det var små sjanser for Tom å få medhold.