I denne artikkelen skal jeg snakke om Astrid Lindgren, tro det eller ei, men aller først litt betraktninger om staten eller myndighetene som fenomen. Påstanden i overskriften er ingen overdrivelse, men derimot helt sann. All historie viser at stat og maktapparat mer eller mindre uten unntak er, eller ganske raskt transmuterer seg til, noe som så blir en trussel mot befolkningen og i mange tilfeller noe direkte ondartet. Man trenger ikke historisk å dra til Middelalderen eller geografisk til «den tredje verden» for å se dette, det er bare å se historien gjennom hele 1900-tallet som eksempel, i Vesten. Det finnes noen få eksempler gjennom historien på at statsapparatet i kortere perioder ikke har vært slik, men dette går alltid over etter ganske kort tid. Men staten må ikke per se, som en naturlov, være en overgriper og ondartet, men den har denne iboende hangen til det, og derfor må den kontrolleres og holdes i sjakk av noe eksternt, altså av befolkningen. Befolkningen må alltid holde staten i ørene, og staten kan aldri holde seg selv i ørene. Grunnen til at verdenshistorien viser at stats- og maktstrukturene nesten alltid blir onde eller overgripere er enkelt og greit at det sjelden har vært en befolkningen noen steder som har hatt de fysiske, mentale eller moralske evner og ressurser til å holde den i ørene, selv om du nok vil finne noen få hederlige unntak gjennom de siste par tusen år.
Så til Astrid Lindgren.
Svenske myndigheter satte sikkerhetspolitiet på Astrid Lindgren
Her er en utrolig interessant liten dokumentar på ca 15 minutter om Astrid Lingren og den svenske stat du bør se:
Astrid Lindgren skrev altså en kritikk av et helt absurd skattesystem, og hvordan reagerte så den «demokratiske» svenske stat? Med svertekampanjer, løgn, press, og propagandaaksjoner for å sverte og tie henne.
Men det blir verre. De setter også sikkerhetspolitiet (SÄPO) på henne! Ja du leser riktig, og det omtales ca 06:30 minutter ut i dokumentaren. Den svenske stat satt altså sikkerhetspolitiet til å overvåke en gammel barnebokforfatter som og som kritiserer et absurd skattesystem. Franco fra Spania smiler trolig anerkjennende fra graven sin der han ligger, og det samme gjør nok Mussolini, og flere til!
Men dette har aldri fått noen konsekvens, fordi den svenske befolkning, slik jeg beskrev i innledningen, ikke har vært i stand til å ta kontroll på eller sanksjonere en forbrytersk stat som har blitt ond, overgriper og/eller anti-demokratisk.
Jeg påpeker i sakens anledning nyansen mellom staten/myndighetene som fenomen og system, og enkeltpersonene inne i systemet. Det vil være en rekke enkeltpersoner inne i systemet som ikke representerer dette negative bildet jeg her legger frem. Men disse har bare mulighet til å utgjøre en forskjell overfor møter med enkeltborgere, i den enkelte sak, mens systemet som helhet ruller videre ufortrødent helt uavhengig av disse enslige svalene.
Så, kjenner du igjen noe som gjelder Norge i denne saken? Det kommer jeg tilbake til i en annen del.
Det svenske folk er, i likhet med det norske, totalt hjernevasket og har begge et alvorlig tilfelle av Stockholm-syndromet (at man får sympati med sine overgripere/kidnappere). Det norske folk ihvertfall tror faktisk at myndighetene i dette landet vil de godt.
Seneste i dag på jobb kom jeg i snakk med to damer på jobb. Jeg nevnte at jeg hadde hatt influensa i julen, hvor de da spurte «jamen har du ikke tatt vaksinen»?
Til det svarte jeg at «aldri i livet», og da jeg nevnte at jeg heller ikke hadde tatt koronavaksinen så kunne de knapt tro sine egne øre… ja de måpte faktisk. Hun ene presterte faktisk å si, holde dere fast, at «uten koronavaksinen hadde halve planeten dødd»… og hun så på meg som om jeg var gal. Hun andre sa at vi må lytte til myndighetene og gjøre det som de anbefaler. Begge hadde selvsagt tatt influensavaksinen, og vært sengeliggende hele julen. «Det var bra at jeg tok det, hvis ikke hadde jeg blitt enda dårligere». Selvbedraget er av en helt annen verden.
Dette er Norge anno 2026. Husker ikke hvor jeg leste det, men var en som skrev:
«2% av folket klarer å tenke selv. 3% av folket TROR at de tenker. 95% av folket vil heller dø enn å tenke selv, for det å tenke selv innebærer at man må ta innover seg noen ubehagelige sannheter.»
Det er ubehagelig å få knust sine illusjoner, og mange klarer det rett og slett ikke.