HPV vaksinen er tilsatt flokkulanter
Aftenposten hadde 6 desember 2025 en lederartikkel der de lovpriste HPV vaksinene blant annet med henvisning til FHI’s vaksinasjonshåndbok. Det fremgår av denne at HPV vaksinene inneholder aluminiumsulfat som er en kraftig flokkulant. Kjemikaliet brukes derfor blant annet til rensing av kloakk. Denne korte videoen viser kjemisk flokkulering av kloakk.
Et menneske har omtrent 25 000 milliarder røde blodlegemer som, oppløst i vann, flyter rundt i kroppen med oppgaver blandt annet i å transportere oksygen ut i kroppen og C02 tilbake til lungene. Enkelte er kanskje skeptiske til å få flokkulert de røde blodlegemene på seg selv og sine barn. Men i følge vaksinevitenskapen er det trygt. Vaksinen er grundig testet. Steinar Madsen, Preben Aavitsland og deres kollegaer i legemiddeltilsynet og FHI har snudd hver stein for å sjekke at alt er trygt. Eller?
Den første skilpadden
EU-kommisjonen ga markedsføringstillatelse for Gardasil 9 den 10. juni 2015. Statens legemiddelverk offentliggjorde beslutningen kort tid senere. Ingen norske institusjoner var involvert i beslutningen. EU’s godkjenning gjelder også for Norge via EØS avtalene. Jeg fornemmer tidliger WHO-direktør og forhandler av EØS-avtalen Gro Harlem Brundlands hender i dette.
Den andre skilpadden
Men det europeiske legemiddeltilsynet EMA har vurdert sikkerheten i bruk av aliminiumsulfat grundig, Eller?
Sikkerheten i Gardasil 9 ble undersøkt i denne undersøkelsen. Vi leser:
«15 000 subjects received ≥1 dose of 9vHPV vaccine. In 2 of the studies, >7000 control subjects received ≥1 dose of quadrivalent HPV (qHPV) vaccine.«
Sikkerheten i Gardasil 9 ble vurdert relativt til forrige Gardasil HPV-vaksine qHPV.
Den tredje skilpadden
Ja for Gardasil HPV vaksine qHPV den var jo grundig testet, Eller?
Sikkerheten i quadrivalent HPV-(qHPV)-vaksinen ble undersøkt i denne studien publisert i 2007.
Merck & Co., Inc./Merck Sharp & Dohme LLC – vaksineprodusenten – sto som sponsor for de sentrale kliniske studiene.
«The quadrivalent HPV-6/11/16/18 virus-like–particle vaccine with amorphous aluminum hydroxyphosphate sulfate adjuvant (Gardasil, Merck) and a visually indistinguishable aluminum-containing placebo have been described previously.
Dosen var AAHS (225 µg aluminium).
Placebo var aluminium-sulfat. Sikkerheten i qHPV ble vurdert relativt til aluminiumsulfat.
Den fjerde skilpadden
Men når vurderte myndighetene sikkerheten i aluminiumsulfat da? I følge EMA er sikkerheten i bruk av aliminiumsulfat aldri vurdert. Man har brukt Aluminium i vaksiner i 100 år. Man har aldri undersøkt om det er trygt, men siden man har brukt det så lenge er det trygt.
«The EMA has no specific safety studies comparing aluminium alone with an inactive comparator. The EMA stated in the answer that no new clinical safety studies were needed comparing aluminium alone versus inactive comparator for vaccines containing aluminium adjuvants (see the online supplementary file). The EMA explained that there was no need to further investigate an adjuvant alone when there are no new safety issues reported after decades of use».
Avluttende kommentarer.
Personlig finner jeg det åpenbart at det er svært farlige å injiserer flokkulanter i blodbanen (på linje med å gå foran en trikk). Det at dette brukes profylaktisk til friske individer gjør at legemiddelprodusentene og myndighetene har bevisbyrde med høy terskel i å påvise at dette er trygt. Men dette er altså, ifølge EMA, aldri blitt metodisk undersøkt.
En enkelt test ville vært å tilsatt aluminium sulfat til blod og studert effekten med det blotte øye eller med mikroskop. Man kunne for eks. også tatt prøver med D-dimer test (sjekker om det har vært blodpropper). Men man sjekker altså ingenting, aldri. Ingen sten er for liten til å ligge urørt.
Ved siden av det svært uansvarlige i å injisere sannsynligvis farlige kjemikalier i mennesker uten å undersøke effekten får den manglende kunnskapen også konsekvenser for erstatningsutbetalinger som avvises med henvisning til manglende vitenskapelig grunnlag og ukjent virkningsmekanisme.
Gjenommgangen bekrefter påstanden i boken «Turtles All Way Down» om at alle vaksiner i det amerikanskje barnevaksinasjonsprogrammet er blitt sikkerhetstestet relativt til tidligere vaksiner og ettersom man går tilbake i tid kommer man til noe som ikke er sikkerhetstestet i det hele tatt.
Gjennomgangen viser at det er produsenten selv som forestår testingen, med de muligheter dette gir for juks. Spesifikt hevdes det at deltakerne i undersøkelsen av qHPV ikke fikk vite det var AAHS i placebo og at innholdet i placebo heller ikke ble korrekt rapportert i søknaden om å teste produktet. Dokumentene viser omfattende interessekonflikter blant de ansvarlige for undersøkelsene.
Det er også slik at det finnes ulike aluminium-salter med ulike egenskaper (bl.a. ulik flokkulerende evne). Gardasil hadde en kombinasjon AAHS. EMA er likegyldige til dette. Aluminium er aluminium og aluminium har vi brukt lenge så her kjører vi bare på.
Det hviler et tungt ansvar på EMA. Men hvem er disse beslutningstakerne rundt om i Europa? Hvordan er de plukket ut? har de interessekonflikter? Hvor varsomme er de? Hvilke agendaer har de? Jeg vet ikke. Beslutningene til EMA får umiddelbar konsekvens. Produktene administreres i helsebesøkene norske babyer og småbarnsforeldre får innkalling til.
For meg er denne lille gjennomgangen av dokumenter knyttet til en vaksine nokså skremmende lesing som reiser mange røde flagg for sikkerheten i disse produktene. Jeg er like rystet som Aftenpostens redaksjon er begeistret.
Enda har vi ikke sett på om det er noen som helst mulig helsegevinst i å utsette seg for denne risikoen.
Dette er andre artikkel med «vaksinemotstand» trigget av Aftenpostens lederartikkel. Første artikkel er her.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse