Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 1 – Seminar hos Norske Vitenskaps-Akademi

Spørsmålet i overskriften ble aktuelt ifm. at Det Norske Videnskaps-Akademi (heretter kalt DNVA) hadde et fagseminar november 2023. Det var flere som reagerte på dette, blant annet Jan Raa, som kalte det for “mRNA-propaganda. Og vi må si oss helt enig med kritikken til blant annet Raa, og jeg skal i 5 deler vise hvorfor. I DNVA sine statutter står blant annet følgende to ting:

Det Norske Videnskaps-Akademi har som formål å bidra til vitenskapens fremme.

Ivareta vitenskapens interesser overfor politiske myndigheter og i offentligheten.

Som vi ser av deres egen beskrivelse av seg selv er vitenskapelighet i senter for deres virksomhet. Spørsmålet blir da om det nevnte seminaret representerte nettopp det.

Faglighet vs. uavhengighet og vitenskapelighet

Først vil jeg gjøre en liten presisering med tanke på å sondere mellom begrepene faglig og vitenskapelig. Av og til overlapper disse to begrepene hverandre, men ofte betyr de ikke det samme. Det vil si at et såkalt fagseminar ikke må sammenblandes med at det nødvendigvis er vitenskapelig. For eks. må det naturligvis godtas at folk som ikke er uavhengige, eller sågar rene lobbyister eller personer fra interesseorganisasjoner av og til slipper til. Slik personer kan naturligvis være en ressurs, selv om de har interessekonflikter eller bindinger. Men hvis bare slike personer får slippe til på et fagseminar, bør man være varsom med å kalle seansen for noe vitenskapelig.

Uten å bruke veldig mye spalteplass på å drøfte hva begrepet vitenskapelig betyr, så legger jeg her til grunn at det vitenskapelige må inneholde dialektikken mellom tese og antitese. Ofte betyr det i praksis at motstemmer må få slippe til. Inneholder det ikke et fnugg av dette noe sted i prosessen kan det muligens betegnes som noe faglig, men ikke vitenskapelig. Tesene og teoriene må få møte motstand. For å ta et litt aktuelt men banal analogi – hvis man skal ha et vitenskapelig seminar om klima bør for eks. ikke alle fem på talerstolen være tilhengere og promotører av teorien om at jorden “koker” fordi kuene fiser for mye. Det må også være noen faglige motstemmer til denne teorien som får slippe til på talerstolen, først da er det mulighet for å se omrisset av noe vitenskapelig.

DNVA’s svar til oss

Vi har vært i kontakt med DNVA hvor vi kritiserte dem litt for ovennevnte “industripromoterende” seminar. Vår kritikk gikk ut på at det for oss ser klart ut som de forlot det rent vitenskapelige og arrangerte noe vi mener minner mer om en lobby- eller reklameevent; reklame for en helt usedvanlig tvilsom vaksineteknologi og helt spesifikt mRNA-vaksinene mot Covid-19. Vi fikk utfyllende svar dem:

Jeg viser til deres henvendelse angående vårt møte 16. november 2023, med tittelen «Vaccines: mRNA vaccine technology – Cancer, COVID-19 and beyond». Akademiet hadde invitert professor Özlem Türeci til å snakke om utviklingen av mRNA-vaksineteknologien. I tillegg til å være gründer og medisinsk direktør i selskapet BioNTech er Özlem Türeci tungt akademisk og medisinsk forankret med to professorater. Akademiet er klar over at det kan åpnes for kritikk når en person med næringsinteresser får snakke om utviklingen av eget produkt. Vi hadde derfor invitert tre andre innledere, med tanke om å skape balanse:

1. Agnete Fredriksen i Nykode representerer en annen (DNA basert) teknologi.
2. John Arne Røttingen, som representerer norske myndigheter og deres arbeid for global helse og innsats inn i vaksineberedskap. Røttingen er tidligere direktør i Norges Forskningsråd og vise-administrerende direktør i Folkehelseinstituttet og første direktør i Kunnskapssenteret, så han representerer en veldig sterk tradisjon for kunnskapsbaserte tiltak og beslutninger innen helse.
3. Richard Hatchett er direktør for CEPI som er en uavhengig Non Profit Organization finansiert av ulike lands myndigheter og andre aktører for å fremme pandemiberedskap i ulike regioner av verden. Hatchett er en tidligere amerikansk helse-administrator som har vært leder for amerikansk beredskap mot pandemier under to presidenter (Bush og Obama).

Slik vi ser det balanserer de to siste innlederne i stor grad de to første. Vi er dessuten på linje med resonnementene som Nobelkomiteen i medisin har gjort rundt dette når de gir Nobelprisen i medisin til Katalin Karikó og Drew Weissman og også fremhever de to gründerne i BioNTech.

Vi ser at det refereres til professor Jan Raas artikkel på hans nettside. Raa, som var til stede på møtet, er medlem i Akademiet og kjenner godt til at det alltid åpnes for spørsmål og kommentarer fra salen på Akademiets møter. Det var altså anledning til å imøtegå det som ble sagt for alle de fremmøtte.  Protokollen viser imidlertid at Jan Raa ikke tok ordet i dette møtet. (min utheving)

Vi får takke for at vi får et seriøst og utfyllende svar. Det at DNVA er helt på linje med Nobelprisen i medisin som ble utdelt til Weissman og Karikó får vi la ligge til en eventuell annen gang. DNVA erkjenner at de to første paneldeltakerne kan ansees som “representanter for bransjen”, altså ikke uavhengige.

Det som derimot er temmelig uforståelig for blant annet oss i Lov og Helse, og som jeg ved helt enkle undersøkelser skal forfølge litt i de neste delene er om de to siste paneldeltakerne, John Arne Røttingen og Richard Hatchett, kan sies å representere en balanse mot de to førstnevnte, slik DNVA påstår.