Følgende er FLOHs høringssvar til Regjeringens høring om forlengelse av forskriftshjemlene i smittevernsloven. Dersom du ønsker å bruke hele eller deler av høringssvaret gir vi tillatelse til dette.
Høringsvar kan leveres på:
Foreningen Lov og Helse er en forening bestående rundt 700 personer, hovedsakelig justis og helseansatte og leverer følgende høringsvar:
Hovedinnsigelsen vår til forslaget om videreføring av bruk av smittevernsloven er at det ikke på noe tidspunkt har blitt fremlagt nødvendighets eller forholdsmessighetsvurderinger fra Regjeringen. Ut ifra helsemyndighetenes egne tall fremstår Covid-19 som langt mindre farlig enn vanlig influensa og viruset burde aldri ha hjemlet bruk av smittevernsloven.
Alle offentlige inngrep krever forholdsmessighet og nødvendighets analyser for å være lovlige og uten dette vil det uansett være helt meningsløst å videreføre reglene.
Fra Høringsbrevet:
«Isolering og smittekarantene har vært blant de viktigste og mest effektive tiltakene for å redusere kontakt mellom mennesker og dermed hindre smittespredning i samfunnet. Det har bidratt til å holde pandemien i Norge under kontroll»
Det har ikke på noe tidspunkt før, under eller etter pandemien eksistert noe vitenskapelig grunnlag for at nedstegningstiltak eller karantenetiltak har hatt noen målbar effekt på smittespredning eller alvorlige sykdomsforløp av Covid-19.
Innreise karantene når smitten allerede er i landet omtales av FHI som «meningsløs».
Karantene/isolasjon av symptomatiske smittede personer bør være uproblematisk at gjennomføres basert på frivillighet. Det har aldri vært noe problem i Norge med sin egenmelding/sykelønnsordning at syke mennesker drar på arbeid mens de er syke av ulike virus og bakterier.
Det er viktig å påpeke at det var «omicronvarianten» av viruset som førte til løsningen på pandemien og ikke vaksinene. At virus muterer til mindre farlige varianter er et velkjent virologisk fenomen. Norge har derfor brukt to år og store ressurser på nedstengning og vaksiner som ikke har fungert.
Hadde man beskyttet de sårbare og sluppet viruset fri ville vi oppnådd akkurat samme resultat som idag, men på noen få uker/mnd og spart samfunnet for to år med svært skadelige nedstengninger og smittevernstiltak.
Grunnlaget som oppgis for å forlenge hjemlene oppgis å være samfunnsberedskap dersom Covid-19 viruset muterer og situasjonen endrer seg.
Denne argumentasjonen for å videreføre denne typen inngripende lover er i strid med prinsippene for rettsstaten og demokratiet og akkurat det vi advarte mot da reglene ble vedtatt. Nettopp det at man beholder helsebyråkratenes styringsrett over samfunnet på permanent basis selv etter at «krisen» er over.
Dersom koronaviruset eller et hvilket som andre virus plutselig skulle «mutere» og bli ekstremt farlig så har regjeringen anledning til å gjøre nye vurderinger av situasjonen og på nytt vurdere bruk av smittevernsloven,
Men per i dag er Covid-19 pandemien over og det finnes ingen grunn til å videreføre reglene etter «føre var» prinsippet.
Til dette er lovverket alt for inngripende og det er heller ikke juridisk avklart om bruken av det er i henhold til grunnloven eller menneskerettighetene. Det som finnes av studier på de ulike smittevernstiltakene konkluderer med at de er lite effektive og har store kostnader for samfunnet.
For Norges innbyggere er det belastende å ha dette lovverket hengende over seg og vite at samfunnet når som helst kan bli nedstengt på nytt og at tiltak kan bli innført.
For næringslivet gjør det å vite at det når som helst igjen kan komme tiltak gjør det svært krevende å investere eller planlegge langsiktig drift.
De to årene vi har hatt med nedstengningstiltak har kostet store summer og gått kraftig ut over den psykiske/fysiske folkehelsen. Tiltakene har også ført til splittelse av befolkningen og redusert tilliten til offentlige myndigheter hos en betydelig minoritet.
Regjeringens hovedprioritet bør derfor være å utrede alt som gikk feil under pandemihåndteringen og utarbeide pendemilover som er tilpasset en moderne rettsstat og menneskerettighetene istedet for å videreføre lovverk og helsetiltak som i «etterpåklokskapens» navn nå må betegnes som en skandale.
Det bør være en hovedprioritet å få mest mulig åpenhet rundt beslutningsprosesser og grunnlaget for håndteringen for på denne måten å gjenopprette tilliten hos en stor andel av befolkningen.
Høringsforslaget må forkastes.
