Det som har skjedd i pandemien er bare symptomer

Dette er en oppfølging til artikkelen som ga en liten presentasjon av Foreningen Lov og Helse og vårt første år i virksomhet, og her skal jeg snakke litt om hva vi tenker om pandemien i de store linjene. Det som går spesifikt på pandemien står godt oppsummert i våre 9 punkter på forsiden av vår nettside. Vi har hatt fokus spesifikt på pandemien, og det var pandemien og den sjokkerende håndteringen av den som trigget dannelsen av denne foreningen. Men det går an å se enda mer overordnet på det som foregår, og temaene «lov og helse» transenderer naturligvis selve koronapandemien. Selv om vi i som er med å drive Lov og Helse ikke har nøyaktig samme oppfatning og ståsted på alt, er det mange av oss som mener at man bør se på det som har skjedd i pandemien som kun symptomer på problemer som er mye mer grunnleggende.

Jeg skal prøve å få frem dette, og for å ta på alvor de grunnleggende årsakene, eller begynne å jobbe med å identifisere dem og forstå dem, må vi også ta på alvor hvor dramatisk absurd samfunnet har blitt etter at det ble erklært pandemi. Dette kommende avsnittet kan virke som en latterliggjøring, noe det også til dels må være, men hovedpoenget med dette er rett og slett å illustrere tydelig hvor stort vanviddet i dette landet har blitt, i et forsøk på å få folk til å innse hvor alvorlig det er at det har blitt slik. For det er nemlig ekstremt alvorlig, og trist, at vi har nådd et slikt nivå.

Riket Absurdia – en galskap vi aldri har sett før?

Vi har i pandemien sett absurditeter, og i noen tilfeller ren galskap i samfunnet som mange har vridd hjernen i filler for å prøve å forstå. Hvordan og hvorfor har for eksempel store deler av Norges befolkning trodd på, og tatt på alvor, det ene mer tøvete utsagnet enn det andre fra mediene og den norske “korona-ledelse” om og om igjen? Og når omtrent alt de har sagt har vist seg å være desinformasjon, fortsetter vi å tro på dem? Hvordan er det mulig?

La oss foreta en litt lengre reise inn i “et rike” jeg er fristet til å døpe Absurdia. I riket Absurdia er Espen Nakstad virkelig en av keiserne. Ingen av keiserne har vel stått for mer desinformasjon, (og hatt mindre klær) gjennom denne pandemien enn ham. La oss se på noen eksempler. Nylig ble det slått alarm fra akutten på Drammen sykehus:

Det er altså ikke snakk om korona, og det er et bredt spekter av sykdommer. Nakstad har løsningen:

Folk er syke av alle mulige årsaker (ikke covid, men et bredt spekter av diverse sykdommer) og løsningen er å ta koronavaksinen, og faktisk også influensavaksinen! Her blir ord blir fattige. Dagen etter kan Nakstad berolige oss med at:

Igjen blir ord fattige. Det må tillegges at i riket Absurdia blir Nakstad naturligvis kåret til årets navn (årets keiser).

En annen av lederfigurene i Absurdia er Camilla Stoltenberg:

Preben Aavistland tar opp kampen med sin sjef:

Vi reiser videre – hør på dette korte klippet med daværende helseminister Høie og Geir Bukholm fra FHI. Det er ganske fascinerende å høre på at Bukholm faktisk iherdig prøver å få det faktum at vaksinene bare er betinget godkjent til å høres ut som en fordel. Han sier til og med rett ut på slutten at vi må “se på den betingede godkjenningen av vaksinen som en trygghet” (!). Og naturligvis må han bedyre at det er svært sjeldne bivirkninger med vaksinen (som allerede november 2021 hadde opp til 13 ganger verre bivirkningsrate enn svineinfluensa-vaksinen, som vi som allerede nevnt har vist i vår analyse). Det er som man ikke tror det man hører.

Her er det litt mer fra Geir Bukholm, men her er det ikke isolert sett det Bukholm sier som er absurd, men sett litt i lys av Aavitslands nærmest salige og religiøse sinnstilstand og uttalelser lenger opp, er jo dette litt artig fra Bukholm, som her sier at vaksinen øker smittespredningen.

Helseminister Ingvild Kjerkol forsøker å slå alle rekorder og gjøre statskupp i Absurdia:

Og Kjerkol sørger for kontinuitet som kanskje bare Nakstad kan konkurrere med, for så sent som november 2022 presterte hun å si at man bør ta 4. dose fordi vaksinen virket godt og lenge mot alvorlig sykdom.

Også “småkongene” innenfor “koronaledelsen” har slått til i blant:

Flere småkonger:

Eller hva med “storkongen” Bent Høie:

At dette overhodet er sagt, fra noen, noensinne, og etterkommet av noen, noensinne, er den totale falitterklæring for det norske samfunn.

Eller hva med tidligere kunnskapsminister (her ligger det litt ironi) Guri Melby som viser sitt totale moralske forfall da hun kalte dem som har valgt å ikke ta en uvirksom og skadelig vaksine for utskudd i sin reaksjon på en annen politiker som virkelig har prøvd å få stoppet galskapen og ofret hele sin karriere på det:

Myndighetspersoner og vår “korona-ledelse” konkurrerer altså seg i mellom om å komme med usannheter, meningsløsheter og ulogiske uttalelser. Og slikt kom også frem i befolkningen for øvrig og i akademia. Akademia har også en solid liste med tåpeligheter ila. denne pandemien, og Aksel Braanen Sterri er en av dem som har bidratt:

I Braanen Sterris absurde univers (eller riket Absurdia) hvor verden snus på hodet vil vaksinepass (med en vaksine som ikke stopper smitte) “gi tilgang på goder som resten av oss ikke kan få”. I hans univers vil vaksinepass gi folk friheten tilbake, selv om det i den virkelige verden selvføgeligvis gjør det motsatte. Snakk om filosofisk skarpskoddhet.

Mer fra Sterris univers:

Det moralske forfallet i samfunnet, og de kult-lignende tendenser har nådd et slikt nivå som dette:

I debatten om de uvaksinerte i det hele tatt skal få være med å feire Julen, er det nok ikke tvil om hvor Karen Helene Ulltveit-Moe posisjonerer seg:

Og når du kanskje tenkte grensen var nådd – så har vi dette vitenskapelige og rasjonelle mesterverket publisert av en Raymond D. Palmer på NIH National Library of Medicine, hvor han påstår at det er de uvaksinertes skyld at de vaksinerte dør rett etter vaksinering, de dør nemlig av frykt og panikk som de uvaksinerte har skapt hos dem. Nei, du leste ikke feil nå:

A mini review of published literature has been conducted and found that mental stress clearly causes vasoconstriction and arterial constriction of the blood vessels. Therefore, if subjects are panicked, concerned, stressed or scared of the vaccination, their arteries will constrict and become smaller in and around the time of receiving the vaccine. This biological mechanism (the constriction of veins, arteries and vessels under mental stress) is the most likely cause for where there has been blood clots, strokes, heart attacks, dizziness, fainting, blurred vision, loss of smell and taste that may have been experienced shortly after vaccine administration. The extreme mental stress of the patient could most likely be attributed to the fear mongering and scare tactics used by various anti-vaccination groups.

Jeg gjentar, du leste ikke feil. Årsaken til for eks. blodpropper, hjerteattakk og at den ny-vaksinerte mister både smak og lukt m.m. skyldes altså de uvaksinerte.

Videre har vi Linn Wiik, som faktisk satte Norge litt på verdenskartet, da hun rett ut bekjente at hun var med i en sekt/kult og var villig til rituelt selvmord:

At slike menneskene med slike uttalelser i stor grad har fått dominere informasjonsflyten i blant annet pressen gjør at det har kommet mange absurde utslag ute i samfunnet. Fordi, som sagt, betydelige deler av befolkningen tar disse personene faktisk på alvor. La oss reise litt videre: 

Nordmenn går gjennom ild og vann for å få en vaksine som fra dag èn har vært tydelig tvilsom, og fra “dag to” beviselig et bedrag:

Vi vet fra politikontaktene våre at politietaten har slitt like mye som resten av samfunnet med å ikke miste grepet og tilregneligheten sin både internt og eksternt – her et utadrettet eksempel:

Når det har blitt løyet om at vi er i “en svært dødelig pandemi”, og terrenget skal tilpasses kartet:

Man lever altså lenger hvis det er pandemi. Jeg gjentar, hvis vi er utsatt for en svært dødelig pandemi lever vi lengre. “Grunntesen” her dreier seg naturligvis om smittevernstiltakene – at å sprite hendene, munnbind og avstand har sterke epidemiologiske effekter. Men det spørs om det ikke kreves en nærmest religiøs tro på tiltakene som ble innført for å få dette til å gi noe som helst mening. I tillegg krever det jo strengt talt en grunnholdning i bunn om at det vanlige liv er dødelig. At det å slappe av, kose seg, omgås mennesker, ha et sunt normalt liv uten frykt rett og slett tar livet av folk. Og at det å leve under høyt stress og frykt i fryktdrevet propaganda døgnet rundt fra pressen, å unngå andre mennesker eller begrense sosial omgang, vaske seg manisk med giftig sprit og antibac og gå med kjemikalie-innsatt munnbind slik at du får lavt oksigen-nivå og høyt Co2-nivå rett og slett er helsebringende. Snakk om å snu verden, livet og virkeligheten på hodet.

Dette er for øvrig Tømmerås overhodet ikke alene om, og slike absurditeter har spredt seg mye kraftigere enn selve viruset:

Under normale omstendigheter ville det vært soleklart at dette var satire. I pandemien er det derimot på ingen måte sikkert.

Folk har gått med på de mest sinnsyke ting, og det å holde 1 meters avstand (ved hjelp av adekvate hjelpemidler) har blitt religion og kult-ritualer for mange:

Det hele er jo naturligvis trist og dypt alvorlig, og man får håpe at disse menneskene kommer seg ut av denne tilstanden som har besatt dem. Og personer som Erik bør virkelig snu dette til en innbitt beslutsomhet for å stille de ansvarlige til ansvar:

Hva er årsakene?

Hva er det vi ser i den overnevnte lange listen av eksempler på intellektuelt, moralsk og rasjonelt forfall og kortslutning? Hva er det vi ser i all galskapen, og hva er årsakene? La oss gjøre unna de første og mest åpenbare svarene.

Det aller første er naturligvis korrupsjon. Det er enorme pengesummer involvert, virkelig enorme, og medisin-bransjen er jo i stor grad kjøpt og betalt av en milliardindustri, i dette tilfellet vaksine-industrien, til å opptre på bestemte måter og si bestemte ting. En slik korrupsjon er i mange tilfeller mer av indirekte art, men av en slik art at fagpersonen får såpass store problemer ved å ikke “gå i takt” og si de “korrekte” tingene, og på den andre siden får såpass fordeler (eller muligheter) ved å si de “korrekte” tingene.

Det neste ganske åpenbare årsaken, når det gjelder de mange eksemplene over som gjelder pandemien spesifikt, er naturligvis at målrettet og nøye utformet og planlagt propaganda virker. Spesielt hvis man tilsetter et brutalt og notorisk frykt-element.

Men for å forstå ytterlige hvordan disse tingene faktisk er mulig kan man få nyttig påfyll ved å høre hva Mattias Desmet, professor i psykologi fra Universitetet i Gent, snakker om. Her blir han intervjuet av Dr. Chris Martenson, og her av Tucker Carlson. I tillegg har Simen hos oss nylig skrevet en gjennomgang av Desmets analyser på vår nettside.

Som nevnt er jo det vi har opplevd i pandemien – all galskapen, overgrepene, de autoritære myndighetene, totalitarismen, manglende edruelighet og tenkeevne osv – bare et symptom på en sivilisasjonstilstand. Hvis vi trekker oss litt tilbake og ser på denne tiden i historisk perspektiv bivåner vi nå (og lever i) sannsynligvis sammenbruddet av den vestlige verden; rett og slett Vestens moralske, intellektuelle og økonomiske kollaps. De grunnleggende årsakene som bare kort er nevnt i denne artikkelen, fører også til utslag på helt andre felt enn det som angår pandemi.

Hvorfor deltar mesteparten av befolkningen reelt sett ikke i den politiske sfæren, verken lokalt eller nasjonalt, bortsett fra å stemme hvert fjerde år?

Hvorfor tror folk at vi har demokrati på grunnlag av at vi avgir vår stemme hvert fjerde år, og av og til ser på helt meningsløse debatter/lyve-konkurranser på tv’en?

Hvorfor tror folk at de er med i ekte politiske/demokratiske prosesser ved å se på politiske debatter på tv, hvor politikerne overgår hverandre i å lyve og late som, og hvor politikerne får terningkast i hovedstrømsmediene dagen etter?

Hvorfor finnes det nesten ingen tankevirksomhet om hva et reelt demokrati er, bortsett fra tomme og ferdigtyggede fraser om at vi har frie valg, derfor har vi demokrati?

Hva er egentlig demokrati?

Hvorfor og hvordan har vi nå kommet dit hen at folks nesten eneste informasjonskilde er en hermetisk boble av hovedstrømsmedier og ingenting annet?

Hva er det som gjør at man tenker man er informert om tingenes tilstand ved å mer eller mindre bevisstløst ligge på sofaen på kveldene, koble ut hjernen og la seg mate med en halvtimes nyhetssending?

Hvorfor er kildekritikk i dag i praksis blitt definert som at du kan (eller skal) stole på en ferdig liste over såkalte anerkjente kilder, en liste som andre har bestemt for deg at er såkalt troverdig?

Hvorfor godtar folk nå uten å heve øyebrynene omfattende sensur?

Hvorfor presterer en betydelig andel av befolkningen å i praksis hevde at sensur er viktig for demokratiet?

Hvorfor går folk rundt å sier på direkte spørsmål “nei vi kan ikke stole blindt på media”, før de i neste omgang/neste sak stoler blindt på media?

Hvorfor har mediedekningen/”narrativ-spinningen” i enhver krig og storkonflikt i ettertid vist seg å i stor grad (noen ganger fullstendig, som med Irak) være falsk, men samtidig tror vi hver gang det kommer en ny “current thing” eller krig at “denne gangen er informasjonen/narrativet helt sikker korrekt”?

Hvorfor er vi tilsynelatende uten evne til å lære av tidligere erfaringer?

Vi kunne fortsatt i evighet. Disse spørsmålene som jeg har reist her, og svarene på hva som er årsakene til disse fenomenene angående vestlig “demokrati”, levesett og samfunn er svært grunnleggende, og naturligvis mye mer komplekse enn hva jeg får frem her. Pandemien og hvordan det kunne bli så absurd er i stor grad bare symptomer på de samme grunnleggende årsakene. Dette innebærer også at så lenge man ikke går i dybden på hva de grunnleggende årsakene er, og hvordan det kan gjøres noe med, vil dette dessverre gjenta seg i all evighet