Vi har i tidligere artikler nevnt den kult-lignende tilstanden vi kan skimte (og noen ganger se tydelig) angående vaksiner og mange folks uforbeholdne tillit til vaksiners positive virkning. Vaksine er rett og slett til dels blitt religion i Norge. Og når en negativ variant av religion blir innført på felter hvor religion ikke hører hjemme blir det ganske sprøtt til tider, noe vi for eks har illustrert i denne artikkelen. For å veldig kort skissere hva det siktes til med “kult” og “religion” i denne sammenheng så handler det om følgende elementer:
- Det er ingen eller lite kunnskap og fakta som ligger til grunn for meningen.
- Man tror på vaksinen, og man “tror på vitenskapen”, men uten å vite noe faktuelt om den konkrete vaksinen, og uten å behandle “vitenskapen” på en vitenskapelig måte. Man bare tror på den, noe som jo er ren anti-vitenskap.
- Man vurderer ikke saken kjølig og rasjonelt (og med fakta).
- Man er betingelsesløst pro vaksine, og man vurderer alle vaksiner likt, ergo er det i kulten ikke mulig å behandle de forskjellige vaksinene individuelt.
- Punkt 4 resulterer i at man enten “elsker alle vaksiner”, eller så er man “anti-vakser”, det finnes ingenting i mellom.
- Det er generelt sett sterke følelser involvert.
- Spesifikt eksempel på punkt 6 er at man gjerne blir rasende hvis noen sier noe i mot “religionen”.
- En mildere variant av punkt 7 er at man ikke blir rasende, men man vil overhode ikke høre etter.
- Annet spesifikt eksempel på punkt 6 er at det er andre følelser involvert, for eks. at man gråter (av lykke eller lettelse) når sprøytestikk blir satt (se saken fra Elverum litt lenger ned).
- Man følger blindt “yppersteprester”; sier disse at “vaksinen er topp” så tror man blindt på dette.
- Det finner sted seremonier og ritualer – for eks. hornorkester og kor når alle har fått sprøyten osv (se saken fra Elverum).
- Det finnes et stort omfang av posering, hvor man kveler seg selv med munnbind på bilder på Facebook og hvor det står ting som “I got the covid-vaccine”, “et stikk for menneskeheten” o. l. og hvor Facebook-vennene setter hjerte emoji under bildet.
Det kunne sikkert vært lagt til enda flere elementer. Og for å ha sagt det tydelig – mange av disse elementene er dessverre til stede også hos “motparten”, dvs de som er kritisk til vaksinen og myndighetenes pandemi-håndtering m.m.
I saken med Susanne Heart og hennes interpellasjon i Rogaland Fylkesting, som vi omtalte i to deler her og her, kom kult- og religionstendensene ganske tydelig frem. Jeg kom også for en tid tilbake over dette innlegget på Derimot.no som beskrev det samme fenomenet temmelig treffende ifm. en seanse i Elverum tidligere i pandemien.
Når det gjelder Covid19-vaksinen, eller generelt sett “Big Pharma”, er det slik at mange, inkludert meg selv, får en ganske emmen smak i munnen i det øyeblikk det blir trukket inn i kirkerommet eller i kristne eller andre religiøse sammenhenger. Da er ikke veien lang til å helt bokstavelig talt kunne definere dette som en “vaksinekult” (hvor hermetegnene kan fjernes).
For eksempel kunne vi se at Pinsemenighetene i Norden i februar 2021 gikk ut med en felles erklæring relatert til pandemien:
Det å anbefale å følge myndighetenes råd kan vi jo si mye om. Når myndighetene fremstår som kompetente og viser seg tilliten verdig er det jo en bra ting å følge rådene. Når myndighetene viser seg som det fullstendig motsatte er det å følge dem blindt en kult-lignende aktivitet, mens det da å motsette seg myndighetene på en adekvat og saklig måte, i så fall er demokrati og rasjonalitet. Demokrati er nemlig ikke å følge myndighetene, men å til enhver tid evaluere dem kritisk og si nei når nei bør sies, og ja når ja bør sies. Uansett er det ikke akkurat dette som er det store poenget mitt med å trekke frem erklæringen til Pinsemenigheten, og ellers i artikkelen sin sier de for øvrig også en rekke ting som absolutt er bra og relevant. Men til slutt kommer dette:
Vi vil holde avstand så lenge det er behov for det og ta COVID-19-vaksinen når det er vår tur i køen.
Det å allerede i februar 2021 erklære at man kommer til å stille seg i vaksinekøen når det er vår tur (uten å vite noe om hvor sikker og effektiv vaksinen er) er en kult-erklæring, og selv om kirke og religion jo hører sammen er en vaksine-religion noe som etter min mening ikke har noe i en kristen sammenheng å gjøre. For øvrig står alle fritt til å danne vaksine-kulter, men da er det viktig at man er ærlig å kaller seg en vaksinekult.
Foreningen Lov og Helse sendte for øvrig en henvendelse til Pinsemenigheten i Norge. Vi spurte om de kom til å gå ut å beklage den ovennevnte erklæringen/oppfordringen deres, med tanke på hvor mye sykdom og død som vi nå vet har fulgt i kjølvannet av vaksineringen. Etter litt purringer svarte de:
Hei igjen!
Det ligger ingen planer om å beklage denne uttalelsen fra de nordiske pinselederne.Alt godt!
Vennlig hilsen
Dette hyggelige svaret fra en i Pinsemenigheten var som forventet. Vi forstår at en slik epost fra oss kan oppfattes litt provokativt, så det var vel ikke de største forhåpninger om at Pinsemenigheten skulle rygge veldig på dette. Og det er nok slik at det kreves betydelige porsjoner selvransakelse, erkjennelses-arbeid, kunnskap og mot og virkelig genuint innse at man har blitt lurt og at det er tid for å ta et oppgjør med det som har skjedd (og det man har gjort).
Men det er flere andre tilfeller. Den katolske kirke aktet nemlig ikke å være noe dårligere enn Pinsemenigheten:
“Å ta vaksine mot covid-19 er en kjærlighetsgjerning” sier den katolske kirke. Vi derimot sier at dette er en kult-uttalelse, og hvis ordet kjærlighet skal blandes inn i sammenhenger med kjemisk farmasi og skadelige vaksiner må vi nok definitivt kalle det en kjærlighetsgjerning overfor Pfizer og Moderna. Har dette noe i en kirkelig sammenheng å gjøre?
Men det stopper ikke her. I Norge signerte 20 kirke-ledere en erklæring hvor de oppfordret folk til å vaksinere seg. Det ble publisert i blant annet kristen-avisa Vårt Land og i Fredrikstad Blad. Dette er januar 2022, noe som igjen gjør uttalelsene ekstra spesielle siden vaksinen beskaffenhet på det tidspunktet for lengst hadde begynt å tegne seg i et dystert bilde. I Fredrikstad Blad kunne vi lese:
Men nå har vi en pandemi nesten like fryktelig og skremmende som svartedauden som vi leste om i historietimene på skolen. Der ble hele bygdesamfunn utryddet. Det fantes ingen kur.
Nå ser det heldigvis ut som den nåværende pandemien kan bekjempes med blant annet vaksiner. Betalt av fellesskapet for fellesskapets beste.
De sidestiller faktisk Covid-19 “nesten med svartedauden”, noe som i seg selv rett og slett er sensasjonelt! Svartedauden sørget altså for underdødelighet i Norge i 2020, mens overdødeligheten begynte omtrent i det øyeblikk som hoveddelen av befolkningen ble vaksinert. Dernest forfekter de budskapet om at vaksinen vil redde oss fra pandemien, enda det per januar 2022 for lengst var tydelig at det ikke var tilfellet, tvert imot. Det er ikke det at hver setning som omtaler pandemiens realiteter er hjelpeløst feilaktig, som er det store poenget her; alle personer har rett til å ta feil, til og med grovt feil. Det som gir en emmen smak i munnen er at kirken tar inn vaksinasjon i “sitt virke”, sågar en katastrofal vaksine, og uttaler seg slik at kult-tendensene tegner seg tydelig. De avslutter det hele slik:
Er det ikke det vaksinasjonsprogrammet handler om? At noen vil ditt beste?
Lykke til og Gud velsigne deg!
I Vårt Land fem dager senere var hovedbudskapet enda mer eksplisitt:
I slutten av oktober 2022 kom i tillegg dette litt merkelige innslaget i Agderposten. Det som skiller dette fra de andre er at dette kommer veldig sent ut i pandemien og vaksinasjons-prosjektet. Dette kommer faktisk når den ene opplysningen etter den andre om hvor katastrofal vaksinen ser ut til å være har strømmet ut fra forskjellige steder i verden i snart ett år! Innlegget i Agderposten omhandlet gudstjenesten i Trefoldighetskirken i Arendal holdt 31. oktober. Det starter med et brak allerede i starten av innlegget:
For ordens skyld – det at man har støttet hverandre er absolutt en flott ting. Men å i en gudstjeneste takke for at alle har “latt seg vaksinere”, er utrolig. Videre stod det:
Peer L. Andreassen stod fram som representanter for oss alle, vi som har nytt godt av måten pandemien har blitt håndtert her i landet.
Selv om man skulle ha en oppfattelse av at mye av pandemi-håndteringen i Norge har vært god, så er det vel per oktober 2022 kommet frem såpass mye kritikkverdige forhold, for å si det mildt, at vi tenker at man bør frastå fra å panegyrisk (og religiøst) hylle dette i en gudstjeneste. Andreassen ga seg ikke med det:
«Som innbygger opplever jeg at jeg blir tatt godt vare på, ikke minst da jeg fikk vaksine. Det får vi også bekreftet hvis vi ser rundt oss i verden.»
Ja, hva vi får bekreftet ved å se oss rundt i verden angående vaksinen, kan saktens diskuteres. Videre står det i denne hyllesten i Agderposten:
Varaordfører i Arendal, Terje Eikin, takket også. Han trakk særlig fram de som har jobber i skole og barnehage, som har gått fra grønt, til rødt, til gult og så til rødt igjen, og som har vært nødt til å omstille seg fort. Han nevnte også alle pensjonerte politifolk og helsepersonell som har stilt opp og hjulpet til i forbindelse med vaksinering.
De som jobbet i nødetater, helsevesenet og andre yrker fikk som vi ser også en takk. Blant annet av varaordføreren i Arendal. Dette er det i seg selv overhodet ikke noe galt med, tvert imot er det svært mange personer som har stått knallhardt på “i dugnaden” gjennom pandemien. Men på et aller annet tidspunkt bør man kanskje komme seg ut av tilstanden om å bare hylle de som har stått på hardt i pandemien, og begynne å se litt kritisk på det som har skjedd.
For disse personene avbildet på ovennevnte plakat, som sikkert er fantastiske personer, og som trolig har gjort en kjempeinnsats gjennom pandemien, er det nå på høy tid å rive seg løs fra Stockholmsyndromet de lider av, begynne å se realitetene, og kreve at de ansvarlige faktisk skal stå til ansvar.
Det samme gjelder alle dem som har latt seg lure og presse til å ta en beviselig skadelig og ikke-effektiv vaksine. Per oktober 2022 er det rett og slett på høy tid å “trekke inn årene” når det gjelder panegyrisk (og helt virkelighetsfjern) hyllest av vaksinen, kanskje spesielt i kirkerom og i gudstjenester. Hvis man først overhode skal tillegge Big Pharmas Covid19-vaksine noe som helst gudommelig og spirituell kontekst er det vel ikke den kristne Gud eller Jesus Kristus som er involvert, i det vaksinen følges av skadede menneskeliv, sykdom og død i ganske omfattende skala i Norge og verden. I så måte finnes det i så fall bedre egnede spirituelle kandidater.
Vi har sendt en henvendelse til menigheten i Arendal og fikk etter hvert svar fra prost Raddum. Raddum svarte oss at hun ikke var kjent med alle detaljene, men at hun trodde at fokuset var å takke alle de som hadde bidratt ekstra i pandemien og ikke at vaksinen var i fokus. Dette kan naturligvis stemme, og det kan være at leserinnlegget i Agderposten fokuserte noe mer på vaksinen enn det som var realiteten i selve gudstjenesten. Uansett klarer jeg ikke helt å fri meg fra den nevnte “rare” følelsen ved at ordet vaksine i det hele tatt blir nevnt i en gudstjeneste.
Når jeg leser alt det ovennevnte klarer jeg heller ikke helt å fri meg fra å tenke litt på seansen i Elverum, som det er lenket til øverst i denne artikkelen, når jeg ser avslutningen i omtalen av seansen i Arendal:
Arendal kommune spanderte bløtkake på alle etter gudstjenesten. Tidligere i gudstjenesten delte konfirmanter fra menigheten ut «takkeposer» med noe godt i. Tanken var at en kunne dele det videre, på den måten kunne takken nå enda flere enn de som var på gudstjenesten.
Var det kanskje også noen der som slapp en liten tåre i takknemlighet for den gudommelige milliard-korporasjon Pfizer?
