WHO ble etablert etter andre verdenskrig, som en forlenget arm for helsearbeidet til FN. Organisasjonens formål var å være en global institusjon med en målsetning om å sørge for tilgang til god helse for alle, uansett sosialøkonomisk status.
En grunnleggende helhetlig tilnærming til helse inkluderte fysisk så vel som mental og sosial velferd. Dette inkluderte også det fundamentale prinsippet om at alle mennesker har like rettigheter og bare det faktum at et menneske er født utløser disse rettighetene.
WHO ble altså etablert som en opposisjon og en motsetning til kolonialiseringen, fascismen, sentraliseringen og den oppfatning at noen mennesker er fundamentalt forskjellige og mindreverdige andre mennesker, som bredte om seg under 2. verdenskrig.
Nordmenn og de fleste europeere har en grunnleggende tillit til WHO og ser på organisasjonens arbeide som preget av idealisme og omsorg for mennesker, og det er slik organisasjonen fremdeles fremstilles.[1]
Hva er egentlig helse?
I dag ser det ut til at WHO som organisasjon har adoptert en omvendt forståelse av hva helse egentlig er, og at den helhetlige tilnærmingen referert til innledningsvis fullstendig er glemt. Man kan få det inntrykk at helse, for WHO og deres finansører, kun handler om tilgang på vaksiner og medisin, samt utvidet bruk av tiltak for å vaksinere flest mulig.
Det faktum at friske mennesker i utgangspunktet, som en konsekvens av en sunn livstil og tilgang på naturlig fersk mat og friskt vann, helt enkelt ikke trenger vaksiner, er fullstendig neglisjert og nullforklart.
Dette skiftet innen medisin og helse skjedde uavhengig av WHO, tidlig på 1900-tallet, men er ekstremt aktuelt. At helse kun kan oppnås gjennom medisiner og syntetiske behandlinger er fremtredende i myndighets-og helseaktørers tilnærming til helse i dag. Fokuset er kun rettet mot deler av helse og ikke helhetlig helse. Syntetiske medisiner kan patenteres og eies. Dette kan sies å være årsaken til fremveksten av den korrupte medisinske industrien vi er vitne til i dag.
Er finansieringen av Who på grensen til ulovlig?
Finansieringen av WHO skal komme fra medlemslandene, fastsatt ut ifra landets BNP. Denne praksisen er fremdeles gjeldende. Men det er kun omtrent 20% av kjernefinansieringen som kommer fra medlemsland. Utover det bidrar også noen land med prosjektstøtte til det de selv ønsker.
Bare noen tiår etter etableringen kommer hovedtyngden av pengeflyten fra private investorer. Det vil si store interessenter i farmasøytisk industri. Interessenter eller stakeholdere er private aktører som har aksjer eller andre former for eierskap inn i organisasjonen, eller nærmere bestemt de som selger produkter/tjenester inn til organisasjonen.
Det problematiske med dette skifte av finansiell støtte fra medlemslandene til private interessenter, er selvsagt at denne uformelle økonomiske innflytelsen, der givere kan øremerke midlene, skaper stort potensiale for å korrumpere organisasjonens nøytralitet.
Dette er et stort problem. Penger fra selskaper med store egeninteresser eksponerer organisasjonen for manglende avstand mellom penger og beslutninger. Dette kan skape inhabilitetssituasjoner.
Organisasjonen fungerer som en forlenget arm for farmasøytisk industri og da spesifikt vaksineprodusenter.
Hele 88% av finansieringen fra filantropiske stiftelser til organisasjonen kommer fra Bill and Melinda Gates Foundation. Bill og Melinda Gates Foundation finansierer utvikling og distribusjon av vaksiner, og Bill Gates har med sin finansielle støtte en enorm påvirkningskraft inn i disse store prosessene. [2]
Hvordan dette påvirker WHO`s valg av strategiske helse-tiltak, er et spørsmål som først og fremst må stilles, deretter drøftes og så må det tas stilling til om det er såpass graverende at det går over i det rent legalt ulovlige.
Uansett så er WHO altså ikke lenger en uavhengig finansiert organisasjon, men en privat finansiert organisasjon.
Kort oppsummert kan vi trekke den slutning av WHO `s nåværende formål er å være vaksine-distributør for Bill Gates og andre eiere fra farmasøytisk industri.[3] [4]
Krisesamfunnet
Hva skjer når private interessenter sponser systemer som skal gagne den vanlige borger? Hvilke krefter settes i sving?
Vi lever i dag i en verden der vårt økonomisk system gjør at medisinske kriser gagner den farmasøytiske industrien, og der det militære industrien tjener enorme summer på krig og der energiselskaper tjener voldsomt på energikriser. Dette skaper en tilstand av evigvarende krise. Et krisesamfunn der interessene til vanlige folk skilles fra interessen til eliten.
Håndtering av korona-pandemien
Vi har vel alle våre myndigheters håndtering av korona-pandemien alt for ferskt i minne. Håndteringen har skapt stor splid i befolkningen. Senskadene for ungdom og barn som ble nektet fysisk skolegang og fri livsutfoldelse, er ennå ikke fullt ut forstått, men antallet barn som sliter psykisk har økt enormt. De økonomiske følgene er voldsomme, mange allerede dårlig stilte nordmenn sliter med å få mat på bordet og står i fare for å miste hjemmene sine. Vaksinene har vist seg å ha mange og alvorlige bivirkninger, og har på ingen måte stoppet pandemien (til tross for at myndighetene nekter kategorisk for dette)[5] [6]. Og det kan fremdeles ikke bevises at tiltakene har spart liv. Våre myndigheter har brukt enorme økonomiske ressurser på å oppnå ingenting av reel verdi, og skadene det har gjort mot folkehelsen og økonomien vil merkes i mange år fremover. [7] [8] [9] [10] [11] [12]
Allikevel ønsker våre myndigheter å gjøre mulighetene for å igjen stenge ned samfunnet og innføre strenge restriksjoner i neste pandemi nedfelt i grunnloven.[13] Samtidig er forhandlinger om en ny pandemitraktat i gang. Spørsmålet vi må stille oss er som følger: Ønsker vi at overnasjonale, privat finansierte organisasjoner med ett mål for øye, å vaksinere hele verden, skal ha noe som helst å si for håndtering av alle de forutbestemte pandemiene som spås å komme på løpende bånd?
Pandemier og enda flere pandemier
Med påskudd om bedre håndtering av fremtidige pandemier forhandles det nå om endringer i de internasjonale helseregleringene IHR og en ny pandemitraktat for medlemslandene i WHO. Dette har skapt stort engasjement og opprør i deler av befolkningen. Det er endringsforslagene, eventuell overføring av suverenitet fra Norge til WHO og hemmeligholdet rundt forhandlingene som skaper stor uro. En viss overføring av suverenitet har allerede skjedd, i og med at WHA (World Health Assembly – det lovgivende organet til WHO) kan vedta endringer som blir bindende ila 18, nå 10 måneder.
Endelig debatt – men til hvilken nytte?
Mange har nok fått med seg NRK-Debatten torsdag 19.11.23[14], og lagt merke til den enorme responsen i sosiale medier og den alternative/uavhengige pressen.
Bortsett fra noen korte notiser der debatten blir lagt død, er stillheten fra hovedstrøms-media øredøvende. Ingen av våre store mediehus virker interessert i omfanget, endringene eller implikasjonene av forhandlingene som nå foregår for å lande en ny og omfattende pandemitraktat.
Fredrik Solvang gjorde i og for seg en god jobb med å stille spørsmål til begge sider av panelet, og virket genuint opptatt av å få svar. De viktigste spørsmål ble allikevel ikke stilt, og svarene fra myndighetene var vage og unnvikende.
Dessverre gir NRK-Debattens format ikke rom for å komme til sakens kjerne, det er for kort og for tabloid. Dessuten kan man selvsagt undres på om debattantene på myndighetssiden faktisk ønsker å komme til sakens kjerne. Eller om de bare ønsker å gi inntrykk av det, for så å avfeie hele sirkuset som konspirasjonsteori.
Solvang tok blant annet opp spørsmålet om følgende konkrete forslag til endringer i IHR:
- Internasjonale vaksinepass og kontaktsporing (smitte-apper)
- Global overvåking –WHO bestemmer hvem som skal i isolasjon, hvem som skal i karantene og hvor lenge de skal sitte i karantene
- Godkjenning av vaksiner og medisiner tillegges WHO
- Sensur av det som oppfattes som feilinformasjon- desinformasjon og for mye informasjon reguleres av WHO
- Prinsippene om at alt som WHO og landene vedtar av tiltak skal være i tråd med menneskerettigheter, verdighet og personlig frihet er foreslått fjernet
Et lettelses sukk fra de tusen hjem
Da Ole Henrik Krat Bjørkholdt garanterte at de foreslåtte endringene ALDRI NOENSINNE kom til å bli akseptert av Norge eller «noen land vi sammenligner oss med», kunne vi høre et lettelsens sukk stige opp fra de tusen hjem. Ferdig med den debatten!
Men dette er selvsagt ikke en garanti Bjørkholdt kan stille, og dessuten kan vi sette spørsmålstegn ved hans troverdighet, idet han tidligere har stilt seg positiv til både tvangsvaksinering og sanksjoner for de som ikke oppfyller vaksinekravene. Utfordringen ligger heller i at vi har myndigheter som overhodet ikke våger å stå på egne bein, og uansett kommer til å følge WHO`s anbefalinger til punkt og prikke. Da spiller det liten rolle om vi formelt har overført suverenitet eller ikke.
Vaksinepass og sporing er Bjørkholdt positiv til, det gir ikke mening at Norge skal ha andre regler på dette, ved reise inn og ut av land. I Norge vil det ikke innføres noe separat vaksinepass, og vi vil derfor ta i bruk det som utvikles av EU. Spørsmålet blir hva som i så fall skal inn i disse elektroniske passene? Det er forslag om at personalopplysninger (Itinery) skal inn i passet. Hvem er det som trekker grensen her? Skal det være WHO?
Godkjenning av vaksiner skjer i Norge?
Sekretæren i HoD påsto at Norge ikke delegerer godkjenning av vaksiner ut av landet, og at det er legemiddelverket som gjorde dette for mRNA-vaksinene i Norge. Dette er ikke korrekt, legemiddelverket gjorde ingen selvstendig vurdering av vaksinene, men satte kun godkjenningsstempel på vaksinene allerede godkjent av EMA. [15] [16] [17]
I forslagene vil det være WHO som velger vaksinene som skal kunne oppføres i passene. Det vil gi WHO stor makt over hvilke vaksiner som folk må ta for å kunne få grønt pass.
WHO – en konsensus-organisasjon?
Guldvog la frem at WHO som organ kun er administrativt. Og at forhandlingene av en ny utvidet pandemitraktat kun handler om rettferdig fordeling av vaksiner, smittevernsutstyr og medisiner. WHO kommer aldri til å gå fra et rådgivende til et lovgivende organ. Han syns egentlig at hele debatten er «litt merkelig».
På spørsmål om disse endringsforslagene allikevel kan bli bindene for Norge, holdt Guldvog frem at WHO er en konsensus-organisasjon og at Norge derfor kan nedlegge veto mot forslag vi ikke er enige i. Guldvog har jobbet i tiår med WHO og burde selvsagt vite at dette ikke er tilfelle.
Vanligvis i folkeretten er det slik at man jobber ut ifra et konsensus-konsept- man blir ikke enig før alle er enige, og selv om WHO også jobber etter dette konseptet er det i visse tilfeller ikke slik de kommer til enighet.
Nok med 2/3 flertall
Morten Walløe Tvedt argumenterte for at de konstitusjonelle bestemmelsene til WHO, altså organisasjonens grunnlovsbestemmelser sier at et 2/3 flertall er nok for å vedta en endring, dersom de ikke kommer til konsensus. [18]
I IHR er det i tillegg en bestemmelse i artikkel 55 og 59 som sier at dersom lovforslag vedtas på WHA så er det bindende for alle nasjoner som ikke protesterer innen en nærmere bestemt tidsfrist.
Det betyr at forslag Norge ikke er enig i uansett kan bli vedtatt, og at Norge da er bundet av avtalen dersom vi ikke protesterer.
Ikke juridiske bindende avtaler er like mektige og effektfulle som en juridisk bindende avtale
Professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary, påpeker i en artikkel i Nettavisen, om migrasjonsavtalen Norge planlegger å inngå snarlig:
– En ikke juridisk bindende avtale kan være like mektig og effektfull som en juridisk bindende avtale. Makten i en FN-avtale av denne typen, er ganske stor ved at man kan påpeke at Norge har sluttet seg til disse punktene i avtalen.[19]
At dette også vil gjelde avtaler Norge inngår med andre overnasjonale organer som WHO er vel nokså innlysende.
WHO kan ikke sette Grunnloven i Norge til side
Jusprofessor Anne Kjersti Befring uttalte at skeptikere ikke har noe å uroe seg for.
– Vi har en grunnlov i Norge som WHO ikke kan sette til side. Den styrer hvordan vi stiller oss til internasjonale avtaler.
Aceravtalen som mange ser på som en katastrofe og en skandale for det norske folk er et godt eksempel på at norsk grunnlov ble satt til side. Aceravtalen var aldri oppe til høring, og etter denne saken har HR (høyesterett) lagt til grunn at vanlig flertall kan vedta overføring av suverenitet.[20]
Det er også meget påfallende at regjeringen først brøt Grunnloven og menneskerettighetene på en rekke områder under korona-pandemien, og nå har et forslag om skriftlige høringsinnspill om grunnlovsforslag om begrensning i menneskerettighetene og om derogasjon fra menneskerettighetene ute til høring i disse dager. Endringer som samsvarer helt med forslagene i pandemitraktaten, og dermed vil gjøre det meget enkelt for den sittende regjering å på nytt lovmessig innføre strenge restriksjoner. [21]
Hvilken agenda har de andre medlemslandene, og hvordan påvirker det Norge?
Halvparten av medlemslandene i WHA er ikke demokratier i noe henseende, og disse landene har en veldig annerledes oppfatning av betydningen av menneskerettigheter enn det Norge har. Kan Norge akseptere deres innflytelse over nordmenn? Det er her også meget interessant å merke seg at henvisningene til menneskerettighetene i IHR er forslått fjernet i det nye avtaleutkastet.
Kan vi helt seriøst se for oss at Kina, og alle de land som er påvirket av Kina, har Norges interesse i tankene? Eller har de en rasjonell eller logisk motivasjon for å påvirke i motsatt retning?
Representanter for WHA snakker ikke nødvendigvis engang for sitt eget folk. Mange er sterkt påvirket av farmasøytisk industri, åpenbart siden dette er en av de mest lukrative bransjene i verden, og lobbyvirksomhet er en stor del av internasjonal politikk. Vil Norge akseptere denne typen påvirkning?
Selv land vi «sammenligner oss med» vil ha andre prioriteter. For eksempel vil Tyskland, som den 3. største giver til WHO, og som har investert tungt i mRNA BioNTech- industrien, ha et ønske om at teknologien skal brukes og at den økonomiske gevinsten skal komme tilbake til Tyskland.
Vi må kreve fritt innsyn i dokumentene og forhandlingene!
På spørsmål fra Morten Walløe Tvedt om fritt innsyn i forhandlingene, hevdet Guldvog at de forholdt seg til WHO´s regelverk, og at noen av landene ikke ville ha innsyn, og derfor ble beskyttet av hemmelige forhandlinger.
Prinsippet om hemmelighold i WHO er i så fall uvanlig. Dersom vi skal ha noen forhåpninger om å få til en demokratisk prosess må forslagene sendes til Stortinget. Hvis Norge ikke krever åpenhet så har vi jo allerede overgitt bestemmelsesrett til WHO. Skal WHO kunne avgjøre om det skal være en demokratisk debatt om WHO?
Dersom pandemitraktaten med sine endringer blir vedtatt og signert i mai 24, vil landene ha 10 måneder til å eventuelt fri seg fra forpliktelsen. Men avtalen på dette tidspunktet vil allerede være akseptert, og de endringene som kan gjøres er få og ubetydelige. Det er også veldig sjelden at land som Norge protesterer når en avtale er ferdig utarbeidet og signert.
I dag ser det ut til at det ferdige dokumentet vil bli lagt ut for offentlig innsyn kun noen dager før det skal vedtas. Walløe Tvedt påpeker at det på møtet i WHO’s arbeidsgruppe i oktober, ble sagt at myndighetene allerede la avtalen ut i desember 2022, og at de derfor mener at det ikke er nødvendig å gjøre dette igjen. Til tross for alle de nye endringsforslagene som har kommet til.
Vi må kreve åpenhet!
Forslaget må opp til høring i stortinget. Dette er i og for seg en uvanlig tilnærming, siden det er regjeringen som representerer Norge utad. Men vi må kreve åpenhet.
Offentligheten må få innsyn slik at det kan avgjøres hvorvidt endringene innebærer overføring av suverenitet fra Norge. Dette må skje innen januar 2024, for å overholde den 4 måneders fristen for høringer, før avtalen skal signeres i mai 2024.
Men at dette skjer er usannsynlig dersom Kjerkhol ikke anser de nye endringene som ytterligere overføring av suverenitet fra Norge til WHO. [22] [23]
Norge må kreve at forhandlingene åpnes og at utkastene deles med alle interesserte!
[1] https://www.who.int
[2] https://www.gatesfoundation.org/about/our-role
[3] https://www.gavi.org/our-alliance/operating-model/gavis-partnership-model
[4] https://cepi.net
[5] https://www.nrk.no/osloogviken/flere-blir-syke-og-dor_-_-koronavaksinen-er-ikke-arsaken_-sier-espen-nakstad-i-helsedirektoratet-1.16155252
[6] https://lovoghelse.no/2022/03/16/film-om-vaksinebivirkninger/
[7] https://open.substack.com/pub/georgegooding/p/ny-studie-indikerer-at-norge-trolig?r=15ghz0&utm_medium=ios&utm_campaign=post
[8] https://www.aftenposten.no/verden/i/4oJoRg/forskere-mener-koronatiltak-kostet-133-millioner-kroner-for-hvert-sparte-liv?r=s&fbclid=IwAR0hpxZbie83IIYK6DmG8wt-KIK7TEpax3tsmVmqa1fhZCwd9lYhLgo3ElM_aem_AWxNuRN1QR_m2CogvEpJVKTs_XckJx5PXnbp7o_EbRtpqDZ-_NpJulK-coWXQ39iVOrD_CIPKZuxCIsjWplyMGmT
[9] https://lovoghelse.no/2023/06/27/narrativene-analyse-av-aavitsland-og-nettavisen/
[10] https://lovoghelse.no/2023/05/03/narrativene-ekspertene-og-msm-kan-si-hva-som-helst/
[11] https://lovoghelse.no/2023/10/16/pandeminarrativene-denne-gangen-ssb/
[12] https://lovoghelse.no/2021/12/03/tilbakeblikk-en-pandemi-av-pussigheter/
[13] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-127-l-20222023/id2984375/
[14] https://tv.nrk.no/se?v=NNFA51101923
[15] https://www.ema.europa.eu/en
[16] https://www.legemiddelverket.no/godkjenning/legemidler-mot-covid-19/godkjenningsprosessen-for-opprinnelige-koronavaksiner#Godkjenningsprosessen—raskere-prosedyrer-og-europeisk-samarbeid-179251
[17] https://lovoghelse.no/2022/02/23/skien-kommunes-vaksineinformasjon-del-1/
[18] WHO amendements (artikkel 19 jamfør artikkel 21 og 22)
[19] https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/professor-dette-er-faren-ved-migrasjonsavtalen/s/12-95-3423566224?fbclid=IwAR3P6QkIT0-DiJHhCg-cPK7vQewqtgeoBeaDDX708zLevHXI6bFTv22urOo
[20] https://www.tu.no/artikler/jussekspert-mener-acer-dommen-skaper-en-uholdbar-situasjon/539134
[21] https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2022-2023/skriftlige-horingsinnspill-om-grunnlovsforslag
[22] https://hemali.no/siste/jusprofessor-om-endringer-i-who-manglende-apenhet-og-debatt-setter-demokratiet-i-fare/
[23] https://www.youtube.com/watch?v=f9iVGMN6VvY
