Mørketallene på bivirkninger og vaksineskader

Vi kommer naturligvis aldri til å finne ut helt nøyaktig hvor høye mørketallene for vaksineskader og bivirkninger er, men at de er svært høye er det liten tvil om. Jeg skal her liste opp fire viktige grunner til dette.

Nummer 1: folk melder ikke inn bivirkningene og vaksineskadene sine:

Jeg har over lengre tid sondert målrettet for å se hvor mange av de jeg kjenner fra mine egen omgangskrets som har meldt inn det de etter hvert mistenker er bivirkning fra koronavaksinen. Av dem som faktisk mistenker at vaksinen har skylden er det mindre enn halvparten som faktisk har meldt det inn.

Når jeg forhører meg med andre som har gjort tilsvarende som meg er bildet det samme. En med bakgrunn fra helsevesenet jeg snakket med nettopp, og som har blitt veldig kritisk til koronavaksinen etter hvert, fortalte at ingen av hennes venninner som åpenbart var vaksineskadd hadde meldt det inn. Det var snakk om 5-6 stykker.

En annen, også fra helsevesenet, sa at to kollegaer samt to venninner hadde vaksineskade (permanente blødningsforstyrrelser) uten å ha meldt det inn, altså 4 stykker til sammen.

Jeg kunne fortsatt med mange flere konkrete eksempler, men jeg nøyer meg med å si at omtrentlig ti personer har beskrevet for meg nøyaktig samme fenomen. Dette er med andre ord nesten helt sikkert i stor grad representantivt. Anslagsvis bare 20-50 % av folk med klare eller sannsynlige vaksineskader har faktisk meldt det inn, av diverse årsaker.

Så har vi i tillegg dem som åpenbart er vaksineskadd men som ikke forstår det selv. Dette er over i det litt mer “religiøse” elementet, hvor folk som har blitt klart skadet eller svekket i krystallklar forbindelse med vaksinen, likevel ser vantro og rart på deg når du spør forsiktig om det kan ha noe med vaksinen å gjøre.

Jeg vet ikke hvor stor denne sistnevnte gruppen er i Norge, og må bare spekulere, men det er nok ingen land som har en større gruppe av slike enn Norge.

Nummer 2: de vaksine-religiøse legene:

Ovennevnte gruppe av “vaksinereligiøse” består av mange representanter forkledd som fagpersoner i helsevesenet og akademia, og det finnes en del leger som tydelig har det jeg kaller et “religiøst” forhold til koronavaksinen. Disse kan ikke under noen omstendighet forestille seg, selv rent hypotetisk, at vaksinen kan føre til noe annet enn lykke og helbredelse. Hvor mange slike leger som finnes blir spekulasjon, men jeg er kjent med flere konkrete eksempler. Disse legene vil alltid avfeie, noen ganger med sinne (jeg kjenner konkret til slike eksempler også) enhver kritikk av vaksinen. Har en pasient en slik fastlege vil det være svært vrient å få meldt inn en vaksineskade/bivirkning.

Nummer 3: tungvint for legene å melde inn bivirkninger

Jeg har snakket med flere leger som forteller hvor tungvint det er å melde inn bivirkninger. En forteller meg at det tok veldig lang tid, og at det nesten alltid måtte utsettes til slutten av dagen, når arbeidsdagen egentlig var over. Eller så ble det i mange tilfeller utsatt til neste dag osv, noe som medførte at det var lett for at det til slutt kunne ende med å ikke blir gjort. Dette problemet gjelder for øvrig ikke bare vaksinene mot korona, men også bivirkninger av andre medisiner.

En annen lege jeg snakket med fortalte akkurat det samme – at det er et veldig tungvint system for å melde inn bivirkninger, og at det var et eget langt og “kronglete” skjema hvor man måtte logge inn på egen nettside utenfor det ordinære digitale helsesystemet. Selv om pasienter kan melde inn bivirkninger selv, vil det sjelden finne sted uten at det først har vært en konsultasjon hos fastlegen. Han fortalte meg videre at han faktisk prøvde ganske målrettet å få meldt inn det meste som burde meldes inn som mistenkte skader/bivirkninger, og at han da etter hvert fant ut at han hadde meldt inn minst 3 x ganger så mange tilfeller som de andre legene han kjente til.

Nummer 4 – vaksineskader har blitt “rebrandet” som “long covid”

Det er helt klart at den enorme kampanjen som nå har pågått lenge med å omdøpe vaksineskader til å bli såkalt “long covid”, omsider har virket. Nå tror “alle” vaksineskadede virkelig at de har “long-covid”. Det er naturligvis usikkerhet knyttet til hvor stor andel av long covid-statistikken som faktisk reelt sett er vaksineskader, men det er grunn til å tro at andelen er svært stor.

Betaling for å finne uvaksinerte

Den sistnevnte legen jeg har snakket med fortalte som nevnt at legene ofte måtte gjøre registreringsprosessen med bivirkningsmeldinger på fritiden og som ekstra- og gratisarbeid, i kontrast til selve vaksineringen, som legene derimot fikk betalt for, her beskrevet på Helfo:

Legene fikk altså ekstra betalt for å vaksinere, eller mer presist formulert; de fikk betalt for å finne de uvaksinerte, eller identifisere såkalte “listeinnbyggere” som var berettiget for vaksinering og som ikke var vaksinert. Selve sprøytestikket var det jo ofte ikke legen, men sykepleiere som satt.

Det er som sagt umulig å si nøyaktig hvor store mørketallene er. Men utfra ovennevnte grunner er det nok ikke urimelig å anslå at de reelle tallene kan være minst 10 ganger så høye som de offisielle tallene. I tillegg – nå som vaksineskader med all sannsynlighet i stor grad har blitt omdøpt til “long covid”, og dette narrativet er så sterkt som det nå er via all propagandaen, har vi også en nesten hel befolkning under full mind controll (tankekontroll). Dette innebærer at det blir enda vanskeligere for en borger å i det hele tatt tenke tanken at vaksinen kan ha skylden.

Alt dette sammenlagt gjør at jeg ikke blir overrasket om det reelle bivirkningstallet faktisk kan være 15-20 ganger høyere enn de offisielle tallene.

PS en lege har også problematisert overfor meg at FHI overtok ansvar for bivirkningsregistreringen fra SSB i 2014, slik at det utbredte norske fenomenet “bukken og havresekken” ble enda mer fremtredende. Dette er jo et godt poeng, rent generelt. Selv om det ikke er dokumentert fullstendig at FHI dekker over for koronavaksine-bivirkninger er det faktisk noen slike indikasjoner, som vi skal komme tilbake til en annen gang.

Her i Norge har vi nesten ingen uavhengige “checks and balances” noe sted, og “bukken og havresekken” er et fult ut etablert styringsform, i hvert fall i praksis.

Det er riktignok ikke alltid lett å helt unngå noe bindinger mellom folk og organisasjoner i et lite land som Norge, men det er jo lov å i hvert fall forsøke.