(Illustrasjonsbildet er laget av Cohenbaum og hentet fra artikkelen What is fiat money?)
I del 1 tok jeg for meg det årlige møtet i Jackson Hole Symposium som ble avholdt i august 2019, med dertil tilhørende rapport fra Blackrock, muligens verdens mektigste finansselskap. Meget kort oppsummert betraktet Blackrock situasjonen for å være en voldsom krise, at det uunngåelig kom til å skje en utvisking av skillene mellom fiskal økonomisk budsjettpolitikk (regjeringsstyrt) og monetær økonomisk politikk (sentralbankstyrt), at metoden “å gå direkte” eller “helikopterpenger” skulle brukes, altså å droppe store pengebeløp direkte inn i gitte “forbrukersektorer”, og til slutt og ikke minst; at man trengte å få definert den “uvanlige situasjonen” som behøvdes, fordi man trodde at den generelle krisesituasjonen ikke var nok til å få gjennomslag for det Blackrock foreslo og ønsket.
Det er for øvrig viktig å også forstå at alt dette innebærer i praksis at sentralbank-systemet får en mer direkte hånd inn i nasjonenes politiske og økonomiske politikk.
Jeg har også skrevet inngående om den utrolige pandemiflaksen de styrende eliter har hatt de senere år, og også i denne saken her må det sies at flaksen slo til; for på nyåret 2020 kom faktisk den uvanlige situasjonen man trengte for at ikke nasjonale myndigheter skulle være vrange med tiltakene, som helikopterpenge-tiltakene m.m.
Hva skjedde så i koronapandemien?
Jeg skal gi noen få eksempler på hva som skjedde i pandemien, for å tegne et bilde. Det som skjedde i koronapandemien kan overordnet beskrives som at de rikeste ble mye rikere, noe som også hovedstrømsmedier som for eks. VG omtalte her:
Jeg kunne gått langt og grundig til verks med å vise en lang liste av eksempler, men i stedet for å kjede deg med det skal jeg bare vise noen få. Såkalte bistandsmidler skjøt i været fra 2020, noe også den offisielle klubben for de rikeste, World Economic Forum selv omtalte da de beskrev at året 2020 var et rekordår for bistand med sine 161 milliarder dollar:
Foreign aid reached record high of $161.2bn during COVID | World Economic Forum (weforum.org)
Et annet eksempel er at amerikanske myndigheter spyttet inn 190 milliarder dollar med såkalte helikopterpenger inn i skolesektoren i USA:
Schools Got a Record $190 Billion in Pandemic Aid. Did It Work? – The New York Times (nytimes.com)
Videre har EU-landene brukt til sammen omtrent 2 trillioner EUROs (!):
Europe is winding down its pandemic aid programs. Is it too soon? – The New York Times (nytimes.com)
Som den forføreriske agenten for de rikeste i verden, som lurer blant annet den norske venstresiden trill rundt, Mariana Mazzucato skrev i Agenda Magasin har det blitt benyttet ca 32 milliarder dollar i offentlige innvesteringer for å utvikle mRNA-vaksinene:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36858453/
Hva med Norge? Her er en rapport fra norske myndigheter selv, som viser at omtrentlig snaut 250 milliarder kroner ble brukt:
Her oppsummeres og beskrives for øvrig hele situasjonen trolig meget presist av Edward Dowd med sine ti års bakgrunn fra Blackrock, Anthony Migchels og Pål Steigan. Og som sistnevnte skrev om pandemiperioden:
I reine penger er det overført mer enn 6.000 milliarder dollar til finansmarkedene.
Absurde sider av hele dette systemet med “pandemitilskudd” har også kommet frem og blitt omtalt, her for eks. av AP News:
Hvis du for øvrig vil lese enda mer beskrives bildet ganske godt også her.
Krigen i Ukraina
Omtrent i det øyeblikk pandemien ble erklært som over, senvinters 2022 (selv om det på det tidspunktet var mer sykdom, “smitte” og død enn noensinne tidligere i “pandemien” pga. vaksineringen) gikk det faktisk sømløst og umiddelbart over til krig i Ukraina.
I pandemien var det grovt sett finanssektorene og Big Pharma som fikk enorme summer, mens etter krigens utbrudd ble det grovt sett finanssektoren og det militærindustrielle komplekset som fikk enorme summer.
Norge har for eks. forpliktet seg til å gi vanvittige 75 milliarder kroner totalt ila de neste årene.
USA hadde per mai 2024 gitt vanvittige 175 milliarder dollar (ja du leser riktig),
EU gir også en rekke pakker, her for eks. 50 milliarder EURO i støttepakke, og det er i tillegg til de enkelte EU-medlemslandene.
Konseptet med krigsstøtten til Ukraina, er i tillegg til enorme pengesummer, til dels at militærmateriellet som sendes til Ukraina ofte er av eldre type; dette medfører at det militærindustrielle komplekset gi fra seg eldre utstyr og får kontrakter for enorme pengesummer for å produsere nytt. En form for “helikopterpenger” ad en liten omvei.
Ukraina er altså på overnevnte måte, men også en rekke andre måter, et gigantisk pengevaske-system, uten at jeg skal gå mer videre inn på dette her og nå.
Oppsummering:
Når krisen som Blackrock trengte så sårt pussig og heldig nok faktisk kom, i form av en “helsekrise” få måneder etter møtet i august 2019, ble enorme pengesummer indusert inn i spesielt finanssektoren, men også helsesektoren og i særdeles det som kalles Big Pharma.
Da krigen i Ukraina umiddelbart og nesten sømløst fulgte på som neste krise, fortsatte pengene å strømme, men nå inn i den militærindustrielle komplekset (i tillegg til fremdeles inn i finanssektorene).
Da blir spørsmålet: hvor stor andel av disse hjelpepakkene og lånene til Ukraina er penger som finnes fra før av, og hvor stor andel av dem er heller pengesummer som “trylles” frem slik som forklart i første del? Dette er mest et retorisk spørsmål.
Som nevnt i del 1 – den som frydet seg forventningsfullt over at Blackrock’s rapport nevner at pengene skulle “droppes rett til forbrukeren“, og trodde at dette betød penger rett i lommene til oss “vanlige folk” bør nok være skuffet. Resultatet av det hele er nemlig motsatt, at de pengene du allerede har i lommen blir mindre verdt.
Og til slutt, du er vel også klar over at Blackrock og et lite kobbel av lignende enorme selskaper kontrollere både Big Pharma og det militær-industrielle komplekset?
