Når konsernmedia har arbeidsuhell- CNN og vaksiner

Jeg har av og til skrevet noen artikler under navnet “Når eliten sier det rett ut”, som dreier seg om når såkalte elitepersoner kommer i skade for å røpe ting de vanligvis prøver å holde skjult.

En lignende serie kunne vært skrevet om konsernmedia (hovedstrømsmedia/msm) med samletittel “når konsernmedia har arbeidsuhell”. Dette må sees i lys av det som basalt sett er er pressens reelle rolle. Noen synes jeg overdriver eller er for “svart-hvitt” når jeg sier dette, men jeg følger ufravikelig et rasjonale som går ut på at når jeg ser bevisene tydelig foran meg for noe så tar jeg disse bevisene kompromissløst på alvor. Og bevisene for at pressens rolle i dag ikke har noe å gjøre med å fortelle deg sannheten, men heller å skape og fronte helt spesifikke narrativer, ofte løgnaktige sådanne, er overveldende. Disse narrativene er så og si aldri til din (borgernes) fordel, men helt andre folk/strukturer, men likevel merker jeg i diskusjoner med folk stadig at dette er vanskelig for de fleste å ta helt inn over seg. Dette til tross for at bevisene danser foran øynene våres nesten daglig; på et nivå hvor de nå faktisk ikke gidder å en gang forsøke å være diskrete. Et utrolig tydelig eksempel har man for eks. sett siste halvåret ila det amerikanske valget – hvor norsk konsernmedias rolle har vært å med alle midler, absolutt alle (løgn, propaganda, vridde reportasjer, elementer fra psykologisk krigføring osv), prøve å få Norges befolkning til å heie på den ene parten. Rollen er altså ikke å dekke valget og gi nøktern og sann informasjon, men å få alle til å heie på den ene parten.

En annen oppgave konsermedia har, og har hatt lenge, er å opprettholde og forsvare det Big Pharma- og Rockefeller-kreerte skolemedisinske helsesystemet vi har i Vesten, noe som gjelder denne saken jeg straks kommer tilbake til.

Grunnen til at jeg gjentatte ganger hamrer løs med dette om konsernmedias reelle rolle er at det finnes ingen mulighet for at samfunnet blir til det bedre før tilstrekkelig antall borgere i Norge faktisk forstår hva “journalister” driver med i sitt virke og hva de representerer i dag.

Når man har invitert “feil” person:

En viktig del av pressens løgn- og narrativbygging er hvem de velger ut som intervjuobjekter. De inviterer naturligvis bare dem som kan gi mer næring til de ensidige eller rent falske narrativene sine. Dette betyr også at det bare er et bittelite kobbel av “eksperter” som slipper til. Bare disse, aldri noen andre. I pandemien i Norge har vi sett det meget tydelig, hvor konsenrmedia har gjenbrukt Gunveig Grødeland, Anne Spurkland, Jørn Klein (!), Preben Aavitsland og denne obskure Richard Aubrey White, om og om igjen, selv om nesten alt de har sagt underveis har blitt avslørt som mis- eller desinformasjon.

En potensiell serie med navn “Når konsernmedia har arbeidsuhell” vil ordet arbeidsuhell dreie seg om de gangene pressen har kommet i skade for å invitere “feil” person, som uheldigvis sier “feil” ting – altså “feil” forstått her som det som går imot konsernmedias narrativer. Selv om dette skjer sjeldnere og sjeldnere nå til dags, hender slike arbeidsuhell fortsatt innimellom.

Metoden kansellering:

Konsernmedias metode i disse tilfellene er kansellering. Generelt sett har kansellering blitt en systemisk metode i de woke-drevede vestlige samfunn i dag, og når det gjelder konsernmedia er kansellering faktisk generelt sett deres mest anvendte metode. Pandemien har vært et utrolig tydelig eksempel på dette, hvor konsernmedias iver etter å frenetisk unngå og til og med sensurer/boikotte sterke og/eller faglige motstemmer mot galskapen vi har gjennomlevd siden 2020 har vært tydeligere enn noen gang.

Men journalister bruker metoden kansellering også direkte i spesifikke intervjusituasjoner hvor narrativene ved uhell blir truet. Det er da hovedsakelig tre kanselleringsmetoder:

1. å late som man har fått tekniske problemer,
2. en kanskje mer vanlig variant er å avbryte intervjuobjektet og late som at tiden har utløpt,
3. den trolig mest aller mest vanlige varianten er å avbryte/overkjøre intervjuobjektet og hoppe videre lynraskt til annet tema.

CNN hadde en fin slik her om dagen, hvor en person plutselig begynte å si “feil” ting. Slike situasjoner blir ofte så komiske, og avslørende, at man blir fristet til å fundere over hvordan det er er mulig at det fortsatt finnes mennesker der ute som tar disse mediene på alvor. Samtalen kan fint sammenfattes med dette skjermbildet:

Men se gjerne hele her:

https://www.instagram.com/reel/DB6VVIlywAr/

Det er Howard Lutnick, deltaker i Trump’s overgangsteam som sier noen svært rimelige ting, ut fra et par veldig rimelige spørsmålsstillinger Kennedy hadde tatt opp i en samtale. Blant annet dette at barn blir mer og mer å regne som rene nåleputer; sprøytene skal inn i armen i et tempo vi aldri har sett før, en utvikling som er på full fart frem også i Norge. “Journalisten” er Caitlan Collins, og hun lar ham få snakke litt, men så omtrent fra 1 minutt ut i klippet får man se konsernmedias rolle brette seg ut i all sin prakt resten av klippet.

De rike donorene som kjøper opp hele kongressen i USA samt alt av konsernmedia satt nok kaffen i vrangstrupen i de første sekundene av klippet over, før de så sin lakei Collins begynte å gjøre jobben sin etter ca. 1 minutt. La oss for øvrig ta en kjapp kikk på hvem noen av disse donorene kan være:

‘Brought To You By Pfizer’ These Are Are News Programs That Are Sponsored By Big Pharma

I neste del av denne serien skal jeg vise noen absurde eksempler fra konsernmedias dekning av krigen i Syria, en nasjon som virkelig er et brutalt offer for vestlig og norsk presse.