Legespesialist Johan Ræder – og perspektiver på medisin og samfunn – del 3

I del 2 svarte lege Johan Ræder på våre spørsmål, og jeg skal trekke ut tre elementer fra svarene hans og komme med mine betraktninger. I denne delen tar jeg for meg det første elementet.

Filosofering over hva slags samfunn og helsetenkning vi vil ha

Dette er kanskje det mest basale og viktige temaet i hele denne debatten. Først skal se litt på dette om hvorvidt medisinering kan eller bør sees på som en samfunnskontrakt, der Ræder blant annet svarte:

Jeg mener ikke – og har heller ikke skrevet – at det å skulle bli tvunget til å ta medisin eller vaksine skal være et ledd i en samfunnskontrakt. Man skal heller aldri nektes behandling av sykdom eller skade fordi man ikke har fulgt gode råd. Det jeg sier er imidlertid at hvis man velger å ikke følge et godt og velfundert råd som beviselig er viktig for at ens eget samfunn skal bli tryggere og/eller bedre, så må man akseptere at det kan komme individrettede risikoreduserende restriksjoner på andre områder. (mine uthevinger)

Dette skal jeg kommentere kort. Jeg må jo først si at jeg synes Ræder her trekker seg fra sitt opprinnelig utsagn, som i DN hadde overskriften “Skal de ikke-vaksinerte fritas fra samfunnskontrakten?”. Hvis det ikke er noen samfunnskontrakt i dette henseendet, er det jo heller ikke noen samfunnskontrakt å fritas fra, så da blir jo den opprinnelige overskriften til Ræder i DN litt meningsløs.

Videre vil jeg stille spørsmål ved om det er så selvfølgelig som Ræder vil ha det til at man må akseptere individrettede inngrep og restriksjoner? Må man egentlig det? Og restriksjoner mot uvaksinerte er jo ikke individrettet heller, men mot en gruppe. Min betraktning er videre at det gjerne må komme “gode og velfunderte råd” til befolkningen som gruppe, men så blir det individets oppgave og faktisk plikt å vurdere om dette er noe det enkelte individ bør følge eller ikke. Det er ingen plikt å følge et råd, for er det plikt er det ikke lenger et råd, men noe annet (pålegg/tvang).

Det kan med første øyekast virke som en edel ting å forfekte at “samfunnet” må kunne innføre restriksjoner eller inngrep mot de som oppfører seg “dumt” og ikke følger “gode og velfunderte råd”, men problemet med konseptet er at det i praksis omtrent umiddelbart vil føre galt av sted omtrent før konseptet er ute av startblokken, noe jeg kommer tilbake til.

I tillegg til å diskutere ting prinsippielt bør man også vurdere hver enkelt sak helt konkret, og i tilfellet vaksine mot Covid-19 var jo ikke dette et godt og velfundert råd. Det var ikke velfundert, men tvert imot en gigantisk svindel og propaganda-operasjon, ei heller var det var noe godt råd, faktisk har det vel knapt blitt gitt et verre råd til befolkningen noensinne.

Videre skrev Ræder:

Eksempelvis får ikke en epileptiker lov å kjøre bil hvis man ikke vil ta medisin som sikrer anfallsfrihet over en viss periode. Diabetikere kan miste førerkortet hvis de ikke har god kontroll på sin medisinering osv.

Jeg mener Ræders sammenligning med en epileptiker ikke er helt konsistent. For nettopp et konkret individ som er epileptiker, hvor det er snakk om en konkret medisin samt en konkret fare/konsekvens (alvorlige trafikkulykke) blir altså en slik individrettet helse- og risikovurdering som er nettopp det Covid-vaksinene ikke var/er. Altså er disse sakene prinsippielt forskjellige i sin art; man tvinger faktisk ikke epilepsi-medisin inn i alle norske borgere som ikke er epileptikere “bare sånn i tilfelle”.

Og igjen, vi må ikke glemme sannheten eller virkeligheten i den spesifikke sak, og den er jo at man som uvaksinert mot Covid-19 ikke var noen risiko. Tvert imot, vaksinen mot Covid-19 er trolig den største risikoen for norsk helsevesen vi noen gang har sett, og man burde med Kinnander, Ræders et als logikk tvert imot vurdere om de vaksinerte burde få for eks. ekstra skattetrekk (Kinander), restriksjoner på jobben (Kinander) og mindre tilgang til offentlige arrangementer (Kinander og Ræder). Men som sagt, konseptet fører jo galt av sted.

Faktisk er hele tankegangen om at man som menneskehet skal bruke ressurser for å hindre spredning av all verdens luftveissykdom ganske sprø i sine grunnvoller, snakk om å løpe etter regnbuen! Big Pharma’s beste forretningsidé noensinne må ha vært å innbille leger, helsearbeidere, politikere og hvermansen at det er relevant å gå til evig krig mot spredning av luftveissykdom ved hjelp av sprøyter de førstnevnte tjener milliarder på.

En totalitær-autoritær medisinsk-fascistisk samfunnsorden

Jeg skrev lenger opp at konseptet fører galt av sted, og dit det fører temmelig raskt er etter min mening til det jeg har som overskrift til dette avsnittet. Jeg mener at alle mennesker bør gjøre et lite selvstudie på hva fascisme er for et fenomen. Det Kinander og til dels Ræder forfektet i sine leserinnlegg huker etter min mening av for veldig mange sentrale bokser i definisjonen til en variant av fascisme. Det eneste som mangler er det brutale voldselementet, men dets lillebrødre Tvang og Autoritær er jo med her i Norge. Covid-19 vaksineringen i Norge huker altså av for følgende fascisme-elementer:

• totalitær (ekstremt gjeldende for Norge),
• autoritær (til stede, men mindre enn for det totalitære),
• kollektivisme – individet nedgraderes (så til de grader gjeldende for Norge, verdens mest kollektivistiske land, men kollektivisme er jo også et super-kjennetegn for kommunismen samt for Fascismens voldsomme storebror Nazismen),
• korporatisme (sterkt gjeldende for Norge),

Vi finner helt klart også autoritære trekk over norske myndigheter, men det jeg vil hevde at er mye mer til stedet er det totalitære; Norge er en ekstremt totalitær nasjon! Dette totalitære elementet burde vært drøftet videre, men det er det ikke plass til her. Jeg skal nøye meg med å si at jeg her sikter til to aspekter ved det totalitære: for det første at myndighetene blander seg inn i omtrent alle sider av folks liv (i tillegg til å stjele folks penger på alle mulige måter ved først høy skatt og så for eks. dikte opp gebyrer og avgifter, og gjerne oppå hverandre, og så moms oppå oppdiktede gebyrer og avgifter), og for det andre at hele befolkningen opprettholder og utfører det hele på vegne av staten (tysteren som ringte politiet i 2021 og sa at naboen hadde 6 gjester på julemiddag, når det bare var lov å ha 5 osv).

Det er videre viktig å også forstå det siste elementet, korporatisme. Pandemien ble det endelige kapittelet i en bok som riktignok startet lenge før pandemien, hvor de store korporasjonene med Big Finance, Big Tech, Big Media og Big Pharma smeltet sammen til en koloss, en koloss som i sin tur i praksis smeltet sammen med alle Vestens regjeringer, småskala næringsliv samt til og med militæret! (Vaksineutrullingen var jo et militærprosjekt fra det amerikanske forsvaret, og en av de sterkeste pådriverne for å få gjennom de autoritære og tvilsomme endringene i IHR 2005 samt WHO-traktaten var i tillegg til elite- og rikmannsklubben World Economic Forum faktisk Pentagon og det amerikanske Forsvarsdepartementet).

Det finnes for øvrig knapt noe bedre symbolikk for denne korporatismen enn at nordmenn fikk Covid-19 sprøyter på kjøpesentre rundt om i landet. Eller at man nå kan bli stukket på kino (!), som jeg skrev om nederst i denne gjennomgangen.

Alle samfunnets store aktører er altså i full pardans med å promotere milliardindustrien til Pfizer og de andre selskapene, og med norske og vestlige myndigheters hemmelige kontrakter med Big Pharma. Hele pandemihåndteringen og ikke minst tildekkingen etterpå har oppsiktsvekkende mange og tydelige trekk fra noe jeg mener bør benevnes som fascisme. Skjønt, siden det brutale voldselementet fra den historiske fascismen mangler, i hvert fall i Norge, kan begrepet “soft fascisme” kanskje være et enda mer treffende begrep.

Jeg skal understreke at jeg ikke mistenker Johan Ræder og en del andre for å bevisst ønske fascisme, jeg mistenker heller at de bare ikke ser farene eller implikasjonene av veien man beveger seg inn på. Og ikke minst – man har glemt eller ikke lært av historien!

Svar fra Johan Ræder

Jeg avslutter denne diskusjonen fra min side. Det blir for drøyt å trekke inn fascisme og slå meg sammen med innlegget til Kinander. Samtidig konstaterer jeg at Foreningen Lov og Helse har et helt annet syn på Covid og nytte av vaksinering enn det jeg og det store flertall av nøytrale vitenskapsfolk som jobber med evidens grunnlag har. Mitt poeng er ikke å straffe de som ikke vaksinerer seg, jeg har aldri snakket om skattetrekk eller lignende. Poenget er at samfunnet hadde strenge pålegg knyttet til hvor man kunne bevege seg fritt i perioden før vaksinen kom. Dette var for å begrense smitte og det var faktisk straffbart (bøter) å bryte disse påleggene. Når vaksinen kom gikk smittefaren – og faren for alvorlig sykdom ned – og man kunne lette på disse restriksjonene. Så oppdaget man at de som ikke vaksinerte seg var grovt overrepresentert blant de alvorlig syke, derav tanken om at de kanskje kunne få pålegg om opprettholde restriksjoner i sin bevegelsfrihet. Dette som et alternativt tiltak for å redusere smitte,  et alternativ til å velge å ta vaksine. Valget er den enkeltes – enten vaksine eller annet smittereduserende tiltak, slik som redusert bevegelsesfrihet. Poenget er ikke straff, men å finne tiltak som reduserer smitte mest mulig for flest mulig.